Alt om meg

... eller i væffal sju nye ting. Men akkurat som Moses, var det Gud jeg fikk beskjed om det fra, og hvem veit hvor jeg vil havne etter dommedag hvis jeg ikke gjør som jeg får beskjed om, så det hjelper ikke å kny, egentlig.

1. Jeg var emo en periode på ungdomsskolen.
2. Jeg kan ikke plystre. Og da er det ikke sånn at jeg ikke greier å plystre melodier, men jeg greier ikke å lage plystrelyd i det hele tatt. Ikke et eneste tynt pip.
3. Jeg har fobi mot ører, føtter, brystvorter og mager. I det hele tatt er ikke menneskekroppen noe særlig for meg.
4. Den høyre tommelfingerneglen min, som jeg nevnte i den forrige utfordringssaken at var 2,5 cm lang, har nå knekt. Nå syns den ikke engang over fingertuppen når jeg snur handa.
5. Jeg er faktisk veldig romantisk, til tross for at ingen mistenker meg for det. Jeg avskyr romantiske komedier, liker ikke klær med hjerter på, og mener at de aller fleste kjærlighetssanger er møkk dårlige. Men det er fordi at nesten alle romantiske komedier er ufattelig sugne, forutsigbare, klisjéiske og kjedelig, og hjerter... veit jeg egentlig ikke hvorfor jeg misliker, og de fleste kjærlighetssanger jeg har hørt, har tekster som "I love you, and want to be with you forever and ever, 'cause you're my baby blablabla", og det er måte på hvor kreativt og friskt det er. Som regel er de akkompagnert av billige popmelodier som lukter samlebånd lang vei. Så jeg er overbevist om at folk som liker det der, både romantiske komedier og kjærlighetssanger fra VG-lista, er egentlig ganske anti-romantiske. Jeg mener, du kan ikke sette romantikken særlig høyt når du lar den bortforklares med sånt søppel? Jeg er mer ekte romantisk, og setter pris på at det er kvalitet over det. Dette har resultert i at jeg elsker for eksempel filmr som den om Amelie Poulain (og jeg veit at det er noen frekke apostrofer inni der, men jeg tør ikke å plassere dem i frykt for å sette feil), og sanger som Just Like Heaven av The Cure. Dessuten liker jeg veldig godt å lese gode romantiske tekster (legg merke til kursiven!), samt å skrive dem. Faktisk!
6. Jeg får ofte høre at jeg ser mye yngre ut enn mine 18 år. Hvis jeg ikke ber om noe annet spesielt, får jeg i de aller fleste tilfeller barnebillett på bussen, og når folk skal prøve å gjette alderen min, lander de som regel på 14 - 15, og i noen tilfeller 16. Men eldre enn 16 har jeg aldri blitt tatt for å være.
7. Jeg drikker iste, og andre drikker på kartonger med kork på sida, rett framover, hvis du skjønner. Jeg holder liksom det åpne hullet etter at jeg har tatt av korken rett imot meg, og ikke sånn at jeg ser hullet fra sida. Noen, eller faktisk ganske mange, syns det er rart. Dette fører igjen til at jeg får mønet, eller hva jeg skal kalle det på kartongen, i nesa, og må bøye meg langt bakover for å få ut siste rest når det bare er litt igjen. Men det funker bare ikke å drikke den fra sida, for da må jeg liksom bite over hullet på en skeiv måte. Det funker bare ikke.

Nå føler du at du har lært noe, tenker jeg. Staffettpinnen går videre til:
Jenny
Ida tilbake igjen
Christi Elin
Aurora
Linda
Kristina
Daniel (og jeg håper på at han får med seg denne, i det minste. Men helt ærlig tviler jeg på det.)

Oppdatert 10. desember: Fordi Karen hadde litt vondt for det, og ikke kunne forstå åssen jeg holdt istekartongen, følger veiledningsbilde. Tatt ute på gangen foran engelskrommet i stad av Martine.Jeg ser skikkelig lesbisk ut på det bildet. Hahaha.