I disse juletider

Jeg er ensom, og gir så langt faen i jula nå at mamma blir lei seg. Saken er at jeg aldri har hatt mindre julestemning enn nå. Det er trist.

Men jeg har lovt meg sjøl å ta meg sammen for omverdenens skyld, så nå skal jeg komme med forslag til noen fine filmer du kan se en av disse pepperkakestinkende, glorete, masete og kapitalistiske dagene. Jeg trur jeg skal se dem sjøl, til tross for at jeg veit at ikke dét kommer til å hjelpe engang.



Tre nøtter til Askepott - eller Three Nuts To Cinderella, som jeg nesten utelukkende tenker på den som, bare på grunn av Probat. Men jah, dette er julestemningsfilmen over alle julestemningsfilmer. Til tross for at jeg må opp urovekkende tidlig for å se den, trur jeg at jeg aldri noensinne har gått ei eneste jul uten. Hvis du av en eller annen merkelig grunn ikke veit hva den handler om, er det bare rett og rimelig at jeg forklarer det for deg, og det akter jeg altså også å gjøre: ehm, ja. Du har jo Askepott, sant, som bor med stemor og stesøster. Vondt å si hvem som er den kjipeste av dem. Hun er tjenestejente, og går bare kledd i filler og får ikke lov å være med når kongefamilien rir gjennom byen. Men den dagen kongefamilien rir gjennom byen, stikker prinsen av, og loker i stedet rundt i skauen med armbrøst og sine kæmmizer. Han skyter på et reir som i sin tur detter ned i ansiktet på kusken, som har vært i  byen og kjøpt stoff (sånn... til å sy med, altså) som stesøster skal bruke i kjolen sin. Hun skal nemlig på hoffball. Han har lovt å ta med noe til Askepott, så da han finner tre nøtter i reiret, tar han med det. Og det er begynnelsen på et episk eventyr elns. Du kommer aldri til å gjette åssen det ender. Illustrasjonsbildet røper heller ingen verdens ting om slutten. Og så er det juks å se den før julaften! Det skal forresten også nevnes at den eier Reisen til julestjernen så sinnssykt hardt at det gjør vondt i flere dager etterpå.



The Nightmare Before Christmas - godfilmen sin, det! Med mange fine sanger, verdens søteste spøkelseshund, en heit sydd-isammen-av-forskjellige-menneskedeler-babe, og doktor Finkelstein som med nesten ikke noe fantasi i det hele tatt ligner litt på Stephen Hawkings, er jo dette dømt til å gå rett til himmels. Litt sært at det faktisk er en Disney-produksjon, med tanke på det semi-makabre innholdet, men så slutta jo vår mann Burton å jobbe for dem kort tid etterpå uansett, da. Denne filmen ville jeg forresten se veldig, veldig lenge da jeg var liten, men fikk ikke lov av mamma fordi den hadde 11-årsgrense. For å kompensere, ser jeg den nå hver jul. Og for dere som ikke har skjønt det: dette er historia om gresskarkongen Jack, som i ca. hele livet har hatt ansvaret for å lage Halloween. For du har lurt på hvor alle høytidene kommer fra! Jeg veit det nok! Vel, Halloween lages i Halloween Town, med Jack i spissen. Problemet til Jack er at han kjeder seg (haha, jeg tenker på en viss herr Yagami hver gang... beklager digresjonen), så når han plutselig finner veien, ganske ikke-planlagt, til Christmas Town, får han en strålende idé: i år har han lyst til å lage jul i stedet for Halloween! Sally, den nevnte heite sydd-isammen-av-forskjellige-menneskedeler-baben, har samtidig hatt et syn som burde symbolisere at Jack sin jul sannsynligvis går rett i dass. Problemet er bare at ingen vil høre på henne, og aller minst Jack, som har blitt ganske besatt av tanken. Pssst...! Prøvde å få til å se denne filmen i engelsktimen som avslutning, men jeg var den eneste som stemte på den. Absolutt alle de andre stemte på Love, Actually. De veit ikke sitt eget beste.



Edward Scissorhands - enda en innertier fra Tim Burton. Fyren kan dette med julestemning. For det som er greia både her og i TNBC, er jo det at det er ikke den såkalte "klassiske" juleånden som glorifiseres. Det er ikke familiemoral, å være glad i hverandre, å hjelpe sin neste og å synge salmer hånd i hånd som er tingen her, men kanskje bare... jah. Andre ting? Eller, i bunn og i grunn er vel moralen både her, og tildels i TNBC, at kjærlighet er fint og overvinner alt og sånn, men det er liksom ikke standardinnpakninga. Og det er deilig. Det er forresten denne filmen og. Den er skjønn, morsom, sjarmerende, litt trist, eller egentlig veldig trist, og utrolig fascinerende. Klærne til vår venn Edward ser litt ut som noe Michael fra Angel Sanctuary kunne ha gått med. Og nå skal jeg ta for meg hva den handler om: ei dame, hvis navn jeg ikke husker just nu, finner en dude i et slott med mange fine buskskulpturer utafor. Dette er jo selvfølgelig Eddieboy, og som både tittel og bilde impliserer, er altså stakkaren utstyrt med sakser i stedet for hender. Hun syns synd på ham og tar ham med hjem, der han får mange fans og én hater. Seinere i filmen snur det og blir omvendt, men jeg skal ikke røpe for mye. Og hvis du lurer på hvor julestemninga kommer inn, så feirer de jul i løpet av filmen. Og så får du vite en veldig fin ting helt til slutt som jeg veit at du alltid har lurt på. Så det.