The good people

Jeg har ikke engang lyst til å snakke om døgnrytmen min nå. Eller, okå da. Den har jo vært føkka lenger enn jeg kan huske, og det kludra seg for alvor til etter at jeg kom til Bø av en eller annen grunn, men dagen i dag har vært sinnssyk. Jeg sovna omtrent halv ti om morningen den fjortende, våkna opp rundt fire om ettermiddagen, var våken en halvtime, før jeg sovna igjen og våkna halv tolv om kvelden. Hei og hopp!

Folk har begynt å foreslå for meg hva jeg kan blogge om, og det er jo trivelig. Kommer dog ikke til å blogge så mye om filmer og bøker fordi jeg jo anmelder alle filmene jeg ser på enten Filmfront eller Cinerama, og med mindre de gjør sånn superduper inntrykk på meg og gjør at jeg glemmer tid og rom, så gidder jeg ikke å brodere ut noe her, liksom. Og bøker... altså, de eneste bøkene jeg har tid til å lese om dagen, og knapt nok tid til det heller, er de som står på pensum. Gidder ikke å si noe mer om det. Men jeg likte dette forslaget, da:

Jeg syns faktisk det er litt slemt å henge ut naboen min på bloggen, så jeg kan gi dere en kjapp innføring i emnet via de nyeste Twitter-oppdateringene vedrørende henne i steden, bare sånn at dere skal skjønne hvor landet ligger hen, liksom:

22. januar:
"Nabo blæster Celine Dion med 'It's All Coming Back To Me' på repeat. Enda godt jeg har lånt Silver-CD'ene av @mvhLinda, da."
23. januar:
"Vurderer å bli terrorist og sprenge stereoanlegget på andre sida av veggen for en god sak."
25. januar:
"NÅ har jeg sovet lenge, nå..."
"Vel, ikke sammenhengende fra fire til to, vel å merke. Våkna et par ganger av nabo hadde seg. Trivelig..."
"Jeg er sulten - eller det vil si, jeg bør spise - men jeg har ikke lyst på noe mat, ikke minst takket være min(e) høylydte nabo(er)."
"Når nabo ikke har seg, hører hun på Aqua på full guffe. #ReddMeg"
27. januar:
"Seriøst, er det INGEN terrorister som følger meg? Ikke noen som kunne tenke seg å bli terrorister engang? Jeg betaler! #SprengeNabosStereo"
2. februar:
"( ´ﾟД｀)凸"
"Det er jævla digg å ha vært oppe i 40+ timer, og når man endelig begynner å bli trøtt, skvetter man herfra til helvete av Shakira på 1000 dB"
"TUSEN TAKK SKAL DU FAEN MEG HA, NABO. Ikke rart alt er føkk oppi huet mitt."
"Kan noen som ikke er redd for folk be henne skru av og si at klokka er halv tre og at naboen hennes har søvnvansker nok som det er?"
"Eventuelt bare skyta kjerringa?"
"#rage"
6. februar:
"Full fyr kikka nettopp inn gjennom verandadøra mi. Han hoppa opp og ned med tunga ut. Lovely."
"'Nei, jeg hilste på a nå. Hu lå på senga. Så ut som en tolvåring. Så du ikke det?' Snakk litt høyere, a, trukke de på Breisås hørte deg."
"'Hu lå og skreiv eller noe sånt. Kommer sikkert til å skrive en roman om en psycho worst neighbour!' You have no idea."
8. februar:
"Nabo har seg igjen!"
10. februar:
"Sove ja, AS IF. Joda, det er faktisk stille her, men det hjelper ikke når nabo er oppe ennå og det er flombelysning på verandaen vi deler."
"Nabo? Kan du ta deg sjøl og den jævla shtøgge forpult høye drittkøntri'n din og spyle ned i dass?"
"Blir liksom hakket mer passive-agressive for hver gang nabo har fest. Snart kommer jeg til å tilte og gønne ned hele Grivi med maskingevær."

Okei, nå blei det utrolig mye nabodissing her, men det var så lett å la seg rive med.

Så med henne ute av verden for denne gang, kan jeg endelig begynne med det jeg egentlig skulle skrive om, nemlig KlAsSeN mIiIiHhHn SiIiHn!!11!!1 Bildemessig har jeg forsynt meg av Facebook-profilene deres, for de bildene har de jo på en måte allerede godkjent.

Eirin
Eirin var en av de første jeg blei kjent med fordi jeg fant bloggen hennes da jeg, livredd for å havne i klasse med voldtekstmenn og barnemordere, googla "forfatterstudiet i bø 2010/2011" da jeg fikk greie på at jeg hadde kommet inn. Hun er faktisk naboen min, hun og, men utrolig mye mer sympatisk enn hun på andre sida av veggen. Hun er fin å ha med seg når man tvinges ned på Kroa for å være sosial med tanke på at hun har like underutvikla sosiale antenner som meg - og det sier jeg faktisk i aller beste mening - sånn at vi kan sluntre unna på bakrommet sammen. Ellers er det veldig fint å ha noen man kan være på kjøkkenet med uten at det blir råkleint (jf. de andre som bor her). Og så må jeg jo nevne at hun er (duh) utrolig flink til å skrive, og særlig kortprosa. Mye fint på bloggen hennes og på profilen hennes på Trafo.

Frida
Frida har ikke profilbilde på fjeser'n, så jeg fant et morskt et med en kattepus i steden. Når jeg tenker på Frida, så ser jeg liksom for meg en litt stereotyp feminist, uten at det ligger noe negativt i det. Jeg ser sjelden jenter som kler gutteklær så godt som henne, og man kan liksom alltid regne med at hun har noe å komme med i diskusjoner. Stort sett skriver hun om Thor Heyerdahl og det å vaske gamle menn som hjemmesjukepleier.

Gyrd
Når det gjelder Gyrd, hadde jeg liksom ikke så mange valg bildemessig. Jeg måtte liksom bare ta det eneste bildet jeg noen gang har sett av ham, og det er klipt ut fra klassebildet vi tok nå i høst. Han er en mystisk vampyr med en kjempemørk stemme. Ingen veit noen ting om ham. Han skriver arkaiske tekster med psykedelisk handling.

Ingrid
Ingrid er fra Madrid, eller nesten, i væffal. Hun har bodd der lenge og studert kunst og sånn, trur jeg. Hun har også bodd i Bergen, og hun er ikke like livredd for el chupacabra som det jeg er, men hun har kjennskap til fenomenet. Da vi var i Porsgrunn, var vi hjemme hos henne, og da gikk jeg, Sanna og Marta oss vill på vei hjem. Ingrid kan masse om alt. Hun skriver tekster om jenter som bor i Bergen og Madrid og som studerer.

Kolbjørn
Kolbjørn har enda mer føkka døgnrytme enn meg, og det er jo fint. Ikke for han, da, men for meg, for da slipper jeg å være den i klassen med mest føkka døgnrytme. Han er kompis med folk i kule band som Silver og Happy Dagger, og han spiller gitar midt på natta sånn at naboen hans dunker i veggen. Han har profil på Urørt og på Trafo, og både sangene og tekstene hans har litt sånn skranglete emopreg, og det er en fin ting. Han fikser sjangeren skrangleemo bra. Jeg trur kanskje han røyker mer enn han bør.

Linda
(Ække det et fint bilde, forresten?) Linda pleier ofte å følge meg hjem, og da hender det at vi plutselig finner litt vin eller litt rom, og så drikker vi litt og så sovner vi litt og så våkner vi opp og så må vi på skolen, men Linda er den eneste som faktisk orker å dra seg opp. Så hun er flink. Hun er også veldig flink til å trene, og er snart yogaguru og proffbokser. Hun er også prinsen av England, men det er en hemmelighet. Dessuten er hun det eneste mennesket bortsett fra Vibeke jeg kjenner som deler min fascinasjon for Salem, og det er jo ikke så dumt. Hun har også utrolig mange kule ting, som telefonrør til iPhonen sin, klær som får henne til å ligne på en russer, Diana-kamera og en grammafon hun fant for tredve kroner på loppemarked. Finn henne på Trafo, for hun er flink og kreativ og kunsterisk. Hun skriver tekster som handler om sex, alkohol og kvinner som skulle ønske de var menn sånn at de kunne skremme andre kvinner om nettene ved å følge etter dem.

Marit
Marit var også en av dem jeg fant da jeg googla forfatterstudiet i sommer, og da fant jeg ut at hun liker kake og te. Etter hvert har hun blitt etablert som den folkelige nasjonalromantikeren i klassen, og skriver nynorske tekster om gardar, odelsgutar og kyr med ei handling lagt til attenhundretallet. Hun liker å henge på Bull Inn og drikke whisky, og hun bor i et kollektiv. Jeg trur hun liker seg veldig godt i Telemark. Jeg mistenker dessuten at hun har en usunn obsession med Nordstoga-brødrene.

Marta
Marta er så liten at hun alltid blir kasta ut fra Naboen etter klokka elleve. Men hun overgår alle de andre når det gjelder å forstå seg på kunst. Jeg trur hun er den eneste i klassen som egentlig skjønner Virginia Woolf. Det er nok fordi foreldra hennes er kunsterne og hun sikkert var et sånt rart, lite kunsterbarn da hun var enda yngre enn hun er nå som gikk på Steinerskolen og hadde malingsflekker på klærne og sånn. Omtrent alle foreleserne vi har hatt sier at skrivestilen hennes minner om Virginia Woolf. Det er jeg enig i, bortsett fra at jeg liker det Marta skriver bedre enn det Virginia Woolf skriver. Eller skreiv, da.

Marte
Marte kjente jeg litt fra før, i og med at hun pleide å operere under nicket lonelily på Skrivebua. Hun har alltid orden på alt, og det er alltid ryddig på hybelen hennes og hun går utelukkende i høye hæler. Hun spiller saksofon og hører på Damien Rice og The Baseballs og gikk musikklinja på vgs og bruker alltid skumle ord som "diskanter", "crescendo" og "dissonans" i tekstene sine. Men de er veldig fine for det, altså. Hun har studert litteraturvitenskap, så hun skjønner alltid alt det Marius sier i teoritimene. Hun kommer ikke til å stryke på eksamen.

Rikke
Rikke er skuespiller! Det er kult. Jeg veit ikke om det er derfor at hun legger seg ned midt på gulvet i klasserommet med beina på radiatoren og begynner å proklamere dikt med voldsom innlevelse uten noe som helst forvarsel, men det skaper i alle tilfeller god stemning. I Bø bor hun på en hjemsøkt prestegård. Tekstmessig har det vært folk som mener at hun skriver litt sånn Bridget Jones-aktig. Jeg har aldri lest noe Bridget Jones, men jeg har sett den første filmen, og den syns jeg var ganske ræva. Men jeg er kjempefan av Rikke. Hun skriver helt seriøst rå dialoger. "Ikke pek på meg med den kosten" er til dags dato den eneste replikken jeg husker fra noens tekst i det hele tatt, og jeg trur ikke det er uten grunn.

Sabrina
Sabrina fant jeg også ganske tidlig ut hvem var via bloggen til Eirin. Da jeg leste den før jeg flytta hit, blei jeg skikkelig redd fordi hun skreiv så bra, så jeg var litt skremt henne første gang jeg møtte henne. Sjøl om jeg egentlig har all god grunn til det - hun er vakt på Kroa og mafioso på Mix - er hun derimot overraskende koselig. Og så trener hun masse og spiser sunne ting og er egentlig bare sånn råflink i det hele tatt. Hun skriver masse om lemlesting og kroppsdeler generelt, og så mener jeg å ha plukka opp et sted at hun liker elefanter.

Sanna
(Mistenker at det bildet er ganske gammalt, men jeg blei så glad av å se på det.) Sanna liker dop og musikk, i væffal i prosa. Sånn IRL veit jeg ikke med det første, men når det gjelder det andre, veit jeg at hun er/har vært med i band med faren sin, som er en slags multiinstrumentalist som spiller banjo, ukulele, mandolin, gitar og ymse annet, trur jeg. Jeg trur hun hadde en litt traumatisert oppvekst på grunn av det, i væffal hvis jeg skal tru teksten hun leverte da vi hadde om barnelitteratur. Hun skriver for det meste om dop og musikk.

Thomas
Det var heller ikke så lett å oppdrive noe bilde av Thomas, men Linda har et bilde av (nesten) hele klassen i Odda-albummet sitt, så jeg klipte han ut derfra, jeg. Og bortsett fra å være i Odda, så liker Thomas å lage kaker. Ikke som i bake, men som i lage små karamellbiter som han tar med på skolen og sender rundt i klasserommet. Jeg trur han kunne ha solgt dem i butikken, for de er skikkelig gode. Ellers er han glad i å diskutere, og han er alltid veldig engasjert i timene. Han har skrevet en veldig lang tekst om en fyr som doper seg og drar til India.

Unnveig
Unnveig har alltid de fineste profilbildene fordi hun er så flink til å ta bilder. Hun har profil på blant annet Flickr og Trafo, og jeg trur det er en viss sannsynlighet for at hun blir skikkelig berømt med tid og stund. Og så er hun skikkelig flink til å synge og kan spille omtrent alle instrumenter i hele verden. Som om ikke dét var nok, er hun veldig, veldig flink til å skrive. Jeg veit ikke helt hva jeg skal gjøre med vidunderbarn som henne, men jeg trur jeg halvveis har kommet fram til at det lureste kanskje kan være å være koselig mot dem, fordi da er de koselige mot deg og. Hun er litt hipster, men det er helt greit. Noen ganger mistenker jeg henne for å være enda mer fjortis og Twitter-avhengig enn det jeg er, og det er også helt greit. Og så trur jeg kanskje hun liker The Killers litt. Og Arcade Fire og Beatles og sånn. Og når hun liker noe, sier hun at det er "mint", fordi det er det de sier i Liverpool.

Men du slette tid, det har tatt sinnssvakt med tid å skrive dette innlegget, og nå er klokka jaggu fem på sju. Og dere veit hva det betyr? Det er fem minutter til Rema åpner!!! Jeg må opp og pante flasker!! PANTE FLASKER. Så nå skal jeg stikke. Beklager bråheten, men flaskene mine ba om å bli panta seinest i går, og... ja, syns jo liksom ikke at jeg kan skuffe dem heller, da. Jeg lovte jo.