søndag 6. november 2011

Remember, remember the fifth of November

Jeg skjønner ingenting. Jeg veit fryktelig lite. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå, eller åssen jeg skal gjøre det. Men saken er at da jeg gikk på jobb i dag, skjedde det omtrent som dette:



og deler av meg nekter fortsatt å tru på at gårsdagen faktisk skjedde, men den gjorde jo det, og Kristiania-Bohêmens feiring av Bonfire Night gikk over alle forventninger jeg overhodet kunne hatt, og nå bare... vil jeg være lykkelig resten av livet. Jeg håper jeg kan sortere dette. Det hadde gjort meg usannsynlig ekstatisk glad. Jeg føler litt at jeg kan nå dit nå. Kanskje.

Beklager at dette blei kryptisk, men sånn må det bli foreløpig. Og jeg beklager at jeg aldri viser dere bilder av livet mitt lenger, men når man nå en gang har gjort seg sjøl avhengig av engangskameraer, så må man leve med de upraktiske sidene ved det. Som at det ikke bare er å laste inn bildene på dataen samme dagen som man har tatt dem.

Føkk. Jeg er så glad og forvirra og redd at jeg ikke helt tør å tenke positivt, men ja. Jo. Gårsdagen skjedde jo.

7 kommentarer:

  1. Hmm, tenker romantiske ting i mitt lille hode nå. Følelsen du beskriver virker velkjent :3 Dog, den er sjelden.

    Ønsker deg mange lykke til, og håper ting faller på plass ;D

    SvarSlett
  2. "Jeg er så glad og forvirra og redd at jeg ikke helt tør å tenke positivt"

    story of my life.

    Men, hihi!

    SvarSlett
  3. Å så nydelig innlegg, blei så glad på dine vegne nå og ønsker deg lykke til :)
    Håper det kommer mer detaljer etter hvert, blir jo nysgjerrig her jeg sitter <3 Klem og glad i deg =D

    SvarSlett
  4. Hihi, takk! Jeg skal sørge for flere detaljer nå som det ikke er fullt så hemmelig lenger. Glad i deg og ^_^

    SvarSlett
  5. stor kos og masse lykke til <3

    SvarSlett