;

Hver gang jeg kommer tilbake til Oslo, har jeg lyst til å legge meg ned og bli borte. Med én gang.

Jeg savner deg så fælt. Alltid.

Bookstars

Jeg går ut fra at de som leser bloggen min er over gjennomsnittlig interessert i bøker. Eller. Kanskje de er gjennomsnittlig interessert i bøker. Eller. Det jeg kan si for sikkert, er at de som leser bloggen min, kan lese. Og det er jo en god forutsetning for å sjekke ut Bookstars, en ganske fersk bokhandel plassert i Trondheim sentrum.

På Bookstars selger de ikke bokbind, Diddl-stæsj og klistremerker. De selger bøker, for det er en bokhandel. Og de selger ikke det Aschehoug sier at de skal selge, fordi de er eid av dem. De tar inn bra bøker, uavhengig av forlag, for at bra bøker skal bli tilgjengelig for folk flest. Eller væffal de som bor i Trondheim. Eller de som besøker Trondheim en gang i blant.

Jo, og så selger de kaffe. Og kanelboller, så vidt jeg har fått med meg. Hvilket beats the shit out of skolesekker og bursdagskort.

Faksimile: Adressa.

Og vil dere vite noe morsomt? I morra skal jeg lese der. I selskap med Carl Frode Tiller og Jørgen Brekke. Det er ganske tøft. Så vidt jeg har skjønt, er det hele gratis, og det begynner klokka sju på kvelden. Så innbyggere i Trondheim-området: komkomkomkom! Og ta med en venn. Eller fem. Hvis det er plass, vel å merke. Og hvis det ikke er plass, kan du komme innom en dag seinere, for bøker og kaffe har de uavhengig av tidspunkt.

Bildet innledningsvis er forøvrig stjålet fra Facebook-sida deres. Lik dem, og få oppdateringer direkte i feeden din. Det skjer mye framover, så følg med!

Dette er en offentlig beklagelse

Det er så mange som sier at dette er et valg jeg har tatt, at det er min feil. At jeg bare kan rette det opp igjen hvis jeg bestemmer meg for det. Og kanskje kan jeg det, men jeg trenger noe jeg ikke veit hva er til å ta den bestemmelsen. Jeg har virkelig lyst til å ha lyst til å gå ut, være sosial, ha det gøy. Jeg vil finne glede i alt det som det tydeligvis er vanlig å finne glede i. Jeg har lyst til at det skal være enkelt, til at gode venner skal kunne gjøre meg i godt humør, til at det å delta i livet skal gi meg noe tilbake. De siste månedene har det bare vært to ting jeg virkelig har hatt lyst til, der det ene er å være sammen med Jørgen, noe jeg uansett ikke kan få gjort i nærheten av hvor ofte jeg vil, og det andre er å ligge på sofaen eller i senga og drikke brus. Jeg vil ikke lage mat, jeg vil ikke spise. Jeg vil ikke skrive, eller jo, jeg vil jo det, men jeg får det ikke til uansett, klarer aldri å skrive noe jeg blir i nærheten av fornøyd med likevel, klarer egentlig ikke å skrive noe i det hele tatt, skjønner ikke hvor orda har blitt av. Jeg vil ikke gå tur, kjøpe meg på noe nytt, snakke med venner, henge med venner, drikke med venner, gå ut døra.

Jeg skulle ønske jeg hadde et skilt hengende rundt halsen min til enhver tid. "Advarsel! Denne personen er åndssvak. Hold deg unna." Jeg bør ikke bli kjent med nye folk, for jeg bare skuffer dem. Jeg klarer ikke å leve opp til de forventningene man forbinder med ordet "venn." Og det er ikke personlig, så vær så snill, hvem enn som måtte lese dette og føle seg truffet, det er faktisk ikke deg, det er meg. Jeg er et av de kjipeste menneskene i hele verden, og det beklager jeg. Jeg kan ikke gjøre noe annet.

Dette blei altfor personlig og jeg er en idiot. Unnskyld.