Jeg trur jeg skreiv denne teksten... enten rett etter at jeg hadde begynt å skrive Døden og gleden eller rett før. Jeg hadde jo litt starttrøbbel med Døden og gleden; jeg måtte teste ut flere forskjellige måter å behandle materialet på før jeg faktisk fant en form som funka (dette var, utrolig nok, mitt første forsøk – nesten fullstendig ugjenkjennelig fra sånn som det faktisk endte opp). Jeg har en (ikke så) hemmelig drøm om å studere scenetekst ved Teaterhøgskolen, så jeg har ved flere anledninger skrevet scener fra dramatiske tekster som mest av alt er ment som øvelser. Denne gangen tok jeg karakterene mine fra Døden og gleden, flytta dem noen år inn i framtida, og undersøkte åssen forholdet deres kunne komme til å se ut når de har blitt voksne, for eksempel i slutten av tjueåra. Også elsker jeg jo å skrive dialoger – det må vel kunne kalles et godt utgangspunkt for å skrive for scene eller film.
---
SCENE 1
TOBIAS står på en togstasjon. Han ser opp på skjermen som viser togtidene og denslags. Tar opp mobilen fra lomma og ringer til noen.
TOBIAS
Skjera, styggen. Du, jeg er egentlig på vei inn til byen, men så er toget mitt jævlig forsinka. Du gidder vel ikke å muligens kjøre meg inn, vel? Strålende. Ses.
Han legger på. Like etterpå ringer mobilen hans igjen.
TOBIAS
Hei, babe. Forsåvidt, jeg venter på toget, skal på jobb. Ferdig rundt... åtte, kanskje? Spørs litt, kan hende jeg kan gå tidligere hvis det er lite å gjøre. Jeg kan jo ringe deg opp igjen når jeg er ferdig. I kveld? Faen. Jeg mener det kan vi godt. Det er bare det at du veit åssen jeg er når jeg nettopp har kommet fra jobb.
En bil stopper opp i nærheten, Tobias ser bort på den.
TOBIAS
Du, toget kommer nå, jeg kommer til å miste dekninga i tunnelen uansett. Jess. Men vi ringes når jeg er ferdig på jobb i sjutida. Åtte, ja. Jess. Hej då, babe.
Tobias går bort til bilen, åpner døra på passasjersida og setter seg inn. KRISTIAN sitter i førersetet.
TOBIAS
Hadde jeg visst at du var så kjapp, hadde jeg rukket å ta meg en runk først.
KRISTIAN
Den skjønte jeg ikke.
TOBIAS
Det vakke meninga heller.
KRISTIAN
Hei på deg, forresten.
Tobias reiser seg opp i setet og peker ut av vinduet med en overdrevent hektisk bevegelse.
TOBIAS
Følg etter den bilen!
KRISTIAN
Har du tatt speed, eller?
TOBIAS
Sorry, jeg veit ikke hva det er med meg i dag.
KRISTIAN
Hvor skal du, egentlig?
TOBIAS
På pøbben med deg.
KRISTIAN
Den var smud, du. Trudde kanskje det var noe viktig.
TOBIAS
Jeg har jo fått lønning, jeg spanderer til og med.
KRISTIAN
Du har lagt merke til at jeg sitter i en bil, ikke sant?
TOBIAS
Det gjør jeg òg, det.
KRISTIAN
Har ikke du en jobb å ta ansvar for?
TOBIAS
Jeg har også ei potteplante. Det betyr ikke at jeg vanner den hver dag.
KRISTIAN
Men seriøst, hvor skal du?
TOBIAS
På pøbben, sa jeg jo.
KRISTIAN
Du er faen meg trist, ass.
Kristian starter bilen og de kjører av sted.
SCENE 2
KRISTIAN kjører en bil, TOBIAS sitter i passasjersetet.
TOBIAS
Hører du gjør det bra.
Kristian trekker på skuldrene.
TOBIAS
Jammen du gjør jo det.
KRISTIAN
Jeg synger coverlåter.
TOBIAS
Du gjør det bedre enn meg.
KRISTIAN
Du lager din egen musikk.
TOBIAS
Jeg jobber på Platekompaniet.
KRISTIAN
Og lager din egen musikk.
TOBIAS
Jeg tjener 150 i timen.
KRISTIAN
Du lager din egen musikk, da.
TOBIAS
Som ikke akkurat betaler husleia.
De kjører litt videre i stillhet.
KRISTIAN
Åssen går det med Terese, da?
TOBIAS
Elisabeth.
KRISTIAN
Jeg visste det var noe på T eller E.
TOBIAS
Nei, jo. Hun jobber med masteroppgaven sin, da.
KRISTIAN
Sosialantropologi, var det?
TOBIAS
Journalistikk.
KRISTIAN
Ja, nettopp.
TOBIAS
Jo, nei. Hun skriver på den, da, og jobber fortsatt i barnehage.
Både Kristian og Tobias nikker langsomt mens de kjører videre ei stund til i stillhet.
KRISTIAN
Åssen skriver man en master i journalistikk, egentlig?
TOBIAS
Åssen skriver man en master i noe som helst?
KRISTIAN
Nei, men altså... jeg skjønner masteroppgaveprinsippet i liksom filosofi, en avhandling om Freud eller Marx eller hva de heter for noe alle sammen, men liksom... hva forsker man på når man tar en master i journalistikk, sladder innad i kongefamilien, liksom?
TOBIAS
Hvis man driver med forskning, er man vel strengt tatt i gang med en doktorgrad, ikke en mastergrad.
KRISTIAN
Hva er forskjellen?
TOBIAS
Pøbben.
KRISTIAN
Hæ?
TOBIAS
Stopp her.
Kristian stopper bilen, Tobias tar av seg beltet, blir sittende og stirre på Kristian.
KRISTIAN
Ja, ha det, da.
TOBIAS
Jeg spanderer en øl.
Kristian peker på rattet.
TOBIAS
Som om du ikke har fyllekjørt før!
KRISTIAN
Fyllekjøring er ikke akkurat målet mitt for dagen.
TOBIAS
Hva er det liksom du har av planer i dag som ikke kan utsettes, da? Må du hjem og pusse Spellemann-statuetten din?
KRISTIAN
Jeg trur ikke du skjønner hvor dust du er.
TOBIAS
Men jeg trur jeg skjønner hvor lyst du har på en øl.
Kristian blir sittende ei kort stund uten å si noe.
KRISTIAN
Faen ta deg.
Han tar av seg setebeltet, og han og Tobias går ut av bilen.
SCENE 3
KRISTIAN sitter ved et bord i en pub. TOBIAS kommer bort til bordet med en øl i hver hand, plasserer den ene på sin plass, den andre foran Kristian. Han setter seg ned. De tar begge en slurk.
TOBIAS
Så hva skulle du egentlig i dag som gjorde at du ikke kunne ta en øl med meg?
KRISTIAN
Du veit. Kjøre bil og sånn.
TOBIAS
Jammen seriøst. Skulle dere øve? Ny plate på gang?
Kristian trekker på skuldrene, drikker litt.
KRISTIAN
Greia med oss er at vi omtrent ikke trenger å øve fordi vi har jo hørt alle sangene så jævla mange ganger før, og riffa er ikke akkurat kompliserte. Og når vi spiller inn og sånn, blir de andre alltid sure når jeg, you know, faktisk gjør en egen vri på vokalen. Fansen vil bare at det skal høres så likt som originalen som mulig.
TOBIAS
Unnskyld at jeg spør, men hvem gidder vel egentlig å kjøpe ei plate med noen som ikke er Ramones, men som bare prøver å høres helt like ut som Ramones?
KRISTIAN
Veit da faen. Jeg bare veit at jeg får penger for å gjøre det, så jeg stiller ingen spørsmål.
TOBIAS
Altså, jeg skjønner jo at det er gøy å være på konsert med dere når man ikke har muligheten til å oppleve de ekte Ramones, pluss at, la oss innse det, du er faktisk ti tusen ganger mer karismatisk enn Joey uansett, men liksom... hvem kjøper platene deres?
Kristian trekker på skuldrene.
KRISTIAN
Folk bruker overraskende mye penger når de er fulle, altså. Og folk er som regel fulle på konsertene våre. Og liksom, platene ligger jo der i merch-boden, så...
Kristian tar en slurk øl, Tobias gjør det samme.
TOBIAS
Du har fortsatt ikke svart på spørsmålet mitt, da.
KRISTIAN
Hvilket spørsmål?
TOBIAS
Du skal sikkert på date.
KRISTIAN
Å ja, hva jeg skal i dag? Næh. Ingenting spesielt.
TOBIAS
Så hvorfor ville du ikke pilse med meg da?
KRISTIAN
Hva ser det egentlig ut som at jeg gjør nå?
TOBIAS
Du trengte overtalelse.
KRISTIAN
Hvor billig trur du at jeg er? Selvfølgelig trengte jeg overtalelse.
De tar en ny slurk hver.
TOBIAS
Jeg trur ikke noe på at du ikke hadde planer for i dag, jeg.
KRISTIAN
Hva vil du at jeg skal si? Har du lyst til at jeg skal prioritere deg framfor andre ting i livet mitt? Jeg gadd å komme og hente deg, gjorde jeg ikke? Hvor mange bekreftelser trenger du egentlig?
TOBIAS
Ro deg ned, styggen. Ta deg en chill pill. Nei, glem det. Ved nærmere ettertanke innser jeg at du faktisk kommer til å ta det til seriøs etterretning.
KRISTIAN
Jeg har ikke rusa meg på flere uker.
TOBIAS
(ironisk)
Vel, gratulerer!
Han hever glasset sitt til skål, Kristian løfter ikke sitt glass. Tobias drikker.
KRISTIAN
Åssen går det med Terese, da?
TOBIAS
Er du forelska i henne, eller?
KRISTIAN
Hæ? Jeg... åh, faen, glemte at jeg spurte om det i stad.
TOBIAS
ELISABETH driver med en master i JOURNALISTIKK for tida, takk som spør.
KRISTIAN
Du er så sykt dårlig til å være passiv-aggressiv.
TOBIAS
Og du er sykt dårlig til å, du veit, faktisk bry deg om livet mitt.
KRISTIAN
Butthurt much?
TOBIAS
Sorry hvis jeg forventer at du faktisk husker hva kjæresten min heter.
KRISTIAN
Er hun kjæresten din nå.
TOBIAS
Hun har vært kjæresten min i fire måneder.
KRISTIAN
Hun var ikke kjæresten din for to uker siden.
TOBIAS
Jeg angrer på at jeg overtalte deg.
KRISTIAN
Du angrer på at du lå med meg.
TOBIAS
Snakk litt lavere, da, faen. Trenger ikke skrike ut til hele pøbben, liksom.
KRISTIAN
Du er bra egosentrisk hvis du faktisk innbiller deg at de andre folka her prøver å overhøre samtalen vår.
De tar hver sin slurk øl.
KRISTIAN
Men altså, Elisabeth... det er seriøst, liksom?
TOBIAS
Visst faen.
KRISTIAN
Okei. Fint for deg.
TOBIAS
Det er kjempefint for meg, faktisk.
Fint utdrag, du ER god på det med naturlige dialoger og jeg tror tekst for teater eller film kunne passet deg veldig godt ja :)
SvarSlettEllers fascinerende hvor forskjellige vi er der for når jeg først skriver så elsker jeg det, men dialoger har jeg aldri fått til særlig godt. Jeg gjorde et forsøk på å skrive et teaterstykke med musikalnumre for en del år siden da de som arrangerer Nanowrimo hadde noe liknende kalt Script Frenzy (de har det ikke lenger, men hvis du en dag beslutter å delta på Camp Nanowrimo eller Nanowrimo kan man velge å være rebell og skrive i manusform i stedet for romanform og det er jo en mulighet) og en av grunnene til at jeg ga opp etter 42 av 100 sider var nettopp det at dialoger, så vel som å se for meg alt filmatisk eller teateraktig ikke falt meg naturlig og da ble det veldig vanskelig. Dessuten er jeg veldig glad i ord og å beskrive tanker og det funker ikke så godt i manusform der ting må være mer konkret.
Så hyggelig at du syns det, tusen takk! Og jeg syns faktisk det er kjempeinteressant åssen dette med skriving er så forskjellig fra person til person, til tross for at sjølve aktiviteten er det samme; jeg syns det virker helt merkelig å -ikke- klare å se ting for seg på en filmatisk måte, fordi det er så innmari selvfølgelig for meg, til det punktet der jeg nærmest skriver romaner i håp om at de skal bli filmatisert fordi jeg trur de nesten ville funka enda bedre som film ;) Driver og lager spillelister med det jeg ser for meg er soundtracket og hele pakka... Det å skrive ting konkret hjelper meg faktisk til å skrive bedre, så det er alltid trikset jeg går tilbake til hvis jeg finner ut at noe i et parti ikke fungerer.
SvarSlett