Hos nevropsykologen

Ifølge henvisning fikk Gustavsen konstatert en Asperger-diagnose ved OUS DPS i fjor. Det foreligger imidlertid en mistanke om at hun evt. også kan ha en ADHD-lidelse. Ved inntaksintervjuet ved dagens undersøkelse forklarer pasienten at hun er avledbar og at hun strever med å opprettholde oppmerksomheten over et lengre tidsrom. Hun har alltid hatt problemer med å holde fokus på undervisningen på skolen, hun klarer ikke å få med innholdet når hun leser og hun faller ofte ut av samtaler. Hun føler seg også rastløs/urolig, og hun har problemer med å komme i gang med, og fullføre forskjellige oppgaver. 

Jeg har endelig fått rapporten fra nevropsykologen! Og skjemaet over bekrefter egentlig følelsen jeg har hatt hele livet av at jeg både er veldig smart og veldig dum samtidig. Jeg har blant annet over gjennomsnittlige kognitive ferdigheter og verbal hukommelse, men under gjennomsnittlig oppmerksomhet og visuell hukommelse (det veit alle postbud og sjåfører som ikke har funnet fram og spurt meg på telefon hvilken farge huset jeg bor i har, og jeg har vært nødt til å gå ut og sjekke. Og alle som har sett en film eller en serie med meg og som jeg må spørre om vi allerede har blitt introdusert for den og den karakteren fordi jeg ikke kan huske om jeg har sett dem før eller ikke. Og ikke minst alle jeg egentlig har møtt før, men som jeg har gått rett forbi på gata uten å hilse fordi jeg rett og slett ikke husker åssen noen ser ut med mindre jeg omgås dem ofte). Det eneste som egentlig er gjennomsnittlig ved meg, er mine sensomotoriske ferdigheter i venstrehanda. Interessant nok utførte jeg finmotorikk-testen bedre med venstrehanda enn høyrehanda, til tross for at jeg er høyrehendt, sånn egentlig.

Gustavsen møter til avtalt tid til undersøkelsen. Dagsformen rapporteres å være som vanlig. Hun samarbeider godt i testsituasjonen, gir god kontakt og gir inntrykk av å gjøre sitt beste. Hun har ingen vansker med testinstruksene; påbegynner, gjennomfører og avslutter samtlige oppgaver i henhold til kriteriene. 

Det ble gjennomført en omfattende testing av oppmerksomhetsfunksjoner (oppmerksomhetsspenn for ord, tall og prosedyrer, fokusert-, delt- og vedvarende oppmerksomhet samt reaksjonstid), arbeidsminne, impulskontroll og prosesseringshastighet. I tillegg ble funksjonsområder som sensomotorikk, hukommelse,

reguleringsfunksjoner og almenintellektuelt nivå kartlagt.

Den neuropsykologiske undersøkelsen viser en normal sensomotorisk funksjon for begge hender. Det fremkommer ingen tegn på ataxi (skjelvinger) eller vansker med bevegelighet.

En kortvarig ”penn og papir” oppgave som stiller krav til kognitivt tempo og visuelt søk mestres i overkant av gjennomsnittet. Minnespenn er også intakt mens ved en computeroppgave på vedvarende oppmerksomhet ser man klare begrensninger.

Ved testing av verbale hukommelsesfunksjoner (liste med 16 ord) oppnår Gustavsen tilfredsstillende resultater. Hun lærer 15 enkeltord i løpet av fem presentasjoner og ved retesting mot slutten av testsesjonen klarer hun fortsatt å redegjøre for 15 enheter. Ved visuelle hukommelsesmål ser man en tilsvarende innlæringskapasitet mens resultatene ved prøving av utsatt minne varierer fra upåfallende til betydelig redusert.

Oppgaver på kognitiv fleksibilitet og fokusert oppmerksomhet (undertrykking av innlærte responser) gjennomføres som forventet.

Evneprøver knyttet til almenkunnskap, begrepsforståelse, visuokonstruktive ferdigheter og visuell analyse gav resultater innenfor øvre del av normalområdet. Relativt noe bedre prestasjoner ved verbale- enn visuelle deloppgaver.

Det ble benyttet SCL-90-R for å registrere omfanget og styrken av symptombildet til pasienten. Resultatet kan med bakgrunn i tilsvarende undersøkelser av personer med psykiske belastninger gi indikasjon på den mentale tilstanden til klienten. Testen består av 90 spørsmål om plager knyttet til egen livssituasjon, og svarene angis gradert på en 5-delt skala med verdiene ’ikke i det hele tatt’,’litt’,’måtelig’, ’ganske mye’ og ’veldig mye’. Svarene er i tillegg fordelt på 9 såkalte faktorskalaer samt 1 tilleggsskala. Gjennomsnittsverdien på skalaene er angitt til høyre i tabelloversikten. Kolonnen lengst til høyre angir skalavurdering, enten som betydelig forhøyet, forhøyet, lett forhøyet eller normal.

(Jeg syns forresten det er litt morsomt at der riktignok både sinne/fiendtlighet og psykotisisme er innafor normalen, er jeg likevel hakket mer psykotisk enn jeg er aggressiv, haha.)

Oversikten viser at Gustavsen sliter med konsentrasjons- og hukommelsesvansker, angstsymptomer, nedsatt stemningsleie, problemer med mellommenneskelige relasjoner samt forstyrret søvn (tilleggsskala).

Symptomcheckliste - Hyperkinetiske forstyrrelser

Her oppnår pasienten 121 poeng av 180 mulige. Hun angir omfattende problemer av den typen som er vanlige ved en ADHD-tilstand. Gjennomsnittsscoren er 2,7 på en skala fra 0 (ingen) til 4 (veldig mye).

Ifølge henvisning sliter Gustavsen med ADHD-symptomer. Ved inntaksintervjuet forklarer hun at hun er distraherbar og at hun har en kortvarig fokuseringsevne. Hun føler seg også rastløs/urolig og hun har problemer med å komme i gang med, og fullføre forskjellige gjøremål.

Testresultatene viser vansker med vedvarende oppmerksomhet, i tråd med de beskrevne symptomene. Utfra bakgrunnsdata fra henvisning, testresultater og informasjon fra inntaksintervjuet konkluderes det med at Gustavsen fyller de diagnostiske kriteriene for en ADHD-tilstand. Ved en gjennomgang av hennes sykehistorie fremkommer det ingen øvrige forhold som på en bedre måte kan forklare det observerte sviktbildet.

Det kan være aktuelt å vurdere en utprøvning med centralstimulerende preparater (Ritalin, Elevanse, etc.), hvis pasienten er interessert i dette.

Ved en kartlegging av hennes psykiske tilstand avdekkes det symptomer på angst og depresjon. Det er foreløpig uavklart i hvilken grad disse vanskene er forårsaket av en ubehandlet ADHD, men hvis dette vedvarer etter at man har oppnådd et behandlingsmessig grep omkring ADHD-problematikken anbefales det en henvisning til samtaleterapi.

Så… alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne rapporten fordi den bekrefter det jeg sjøl har følt hele livet. Nå er jeg bare usikker og spent på veien videre. Ut fra denne rapporten, og ut fra det inntrykket jeg sjøl fikk da jeg var hos nevropsykologen, virker det som at jeg nå offisielt har ADHD-diagnosen, men sist gang jeg var hos legen, som var tidligere denne uka, virka det som at hun mente at en nevropsykologisk undersøkelse bare var ett ledd i prosessen fram mot en ADHD-diagnose, og at hun ville henvise meg til en psykiater etter å ha mottatt rapporten. Jeg skal tilbake til legen neste uke, så får vi se hva hun sier da etter å ha lest rapporten. Jeg håper jo helt ærlig at dette skal være nok til at vi i det minste kan begynne å prøve ut medisiner, for holy hell, tenk om jeg faktisk hadde blitt i stand til å lese bøker og rydde leiligheten min, det hadde vært noe! Dessuten må jeg også innrømme at etter å ha ganske nylig vært gjennom én lang og slitsom diagnostiseringsprossess, frister det ikke så mye å hoppe rett over i en annen. 

Men da jeg altså var hos legen sist, fikk jeg i det minste resept på antidepressiva, som jeg nå tester ut for første gang i mitt liv. Foreløpig er den eneste forskjellen jeg merker at jeg er sinnssykt tørr i munnen til enhver tid (i natt drømte jeg til og med at jeg putta en magisk leikebåt (!) i munnen og sugde på den og at den kurerte munntørrheten), men det tar visst vanligvis litt tid før de begynner å virke. 

Så hey, send #thoughtsandprayers og #goodvibes i min retning, om du har noen til overs. Så skal jeg gjøre mitt for å være snillere med meg sjøl og prøve å akseptere at grunnen til at jeg er lat og dum, ikke er at jeg er lat og dum i det hele tatt, men bare har en hjerne som funker litt annerledes enn hva som er tilfellet for majoritetsbefolkninga.

Undersøkelsen og vurderingen ble basert på et utvalg standardiserte tester hentet fra større testbatterier (Wechsler Adult Intelligence Scale of Intelligence, Halstead-Reitan), samt supplerende tester og skalaer relatert til hukommelse, oppmerksomhet, reguleringsfunksjoner, personlighet og stemningsleie.

Pasientens testresultater er sammenlignet med forsøkspersoner uten en kjent skade og er angitt med en percentilverdi fra 1 (laveste resultat) til 100 (høyeste score). Indikert percentil for hver prøve viser antallet personer pr. 100 i normalbefolkningen som presterer lavere enn pasienten.

Så, altså… reaksjonstid på 99 av 100, impulskontroll på 1 av 100. Sounds about right.