Som alltid kan alle tidligere publiserte kapitlene leses under Aloha verden-knaggen.
Vi kom endelig fram til hotellet og alle gikk ut.
”Puh!” sa Gabriel for det hadde vært slitsomt. Mange folk som var helt gærne stort sett hele tida.
Kylie kom mot oss og spurte hvordan det hadde gått.
”Bra, men en del av fansen var helt gærne”, sa Tobias og fortalte historien om de to jentene som ville ha et kyss. Kylie lo da han sa det.
”Hvor har du vært?” spurte Gabriel siden hun kom fra bak hotellet.
”Jo, jeg vandret litt rundt her og sjekket litt og fant den stranda! Dere skal se den!” sa Kylie opprømt.
”Å, stranda”, sa jeg drømmende.
”Den er gyllen og vannet er helt blått”, beskrev Kylie og jeg fikk et så drømmende uttrykk i ansiktet at Roger begynte å vifte foran øynene mine med handa si. Jeg lo og dyttet ham i siden.
”Ja, det var jo en god idé, dere!” ropte plutselig Tobias opp, ”vi kan dra på stranda!”
”Ja!” ropte jeg og var enig med en gang.
”Hm…” var det eneste svaret han fikk fra Sid.
”Kom igjen, a’”, sa Roger til Sid, for også han var med på ideen.
”Joa… Kanskje…” sa Sid.
”Ok, blir du med, spanderer jeg en milkshake på deg”, lokket Tobias.
”Greit, det gjorde utslaget. Jeg blir med!” sa Sid.
”Woohoo”, ropte jeg og bokset litt i lufta.
Kylie ble med oss opp på rommet for å skifte til badetøy, noe vi også måtte.
Da vi alle var klare, gikk vi ned til stranda. Alle hadde tatt på seg noe lett over badetøyet.
Plutselig stoppet ei jente oss på veien. Hun var kanskje på min alder.
”Er dere de fra det bandet?” spurte hun guttene.
”Ja”, sa Tobias og smilte og forsøkte å være så hyggelig så mulig, selv om jeg visste at også han var ganske sjenert, ikke så mye som meg kanskje, men fortsatt sjenert.
”Skal dere på stranda?” spurte jenta videre.
”Ja”, svarte Tobias og så spørrende på henne. Han hadde sikkert ventet seg et spørsmål om autograf eller noe sånt så dette kom nok litt overraskende på ham.
”Eh… Du skal vel ha på deg badeshorts da?” spurte jenta igjen noe som gjorde Tobias enda mer forvirret.
”Nei, han skal bade naken”, sa Sid ironisk som svar på det dumme spørsmålet. Jenta bare så rart på ham før hun igjen stirret direkte på Tobias.
”Ja, jeg skal da det, da”, svarte han til slutt.
”Å, så bra!” sa jenta og løp bortover til noen flere jenter som stod litt lenger borte. Til dem hørte vi henne rope: ”Fort dere ned på stranda! Vi får se Tobias fra Onyx i bar overkropp!” Tobias ristet på hodet og Roger lo før vi gikk videre.
På stranda var det alt mange mennesker.
”Å hjelp”, mumlet Sid.
”Hvorfor det?” spurte jeg.
”Nei, vet ikke, jeg, liker bare ikke når det er så mange på et sted”, svarte han.
I forveien løp Gabriel på de lange, tynne beina sine for å kikke etter et fint sted å okkupere. Det gikk ikke lang tid før han ropte tilbake til oss andre mens han veivet med hendene: ”Her er det fint!” Vi andre kom bort til ham.
Gabriel hadde funnet et ålreit sted som var halvveis skygget for av noen palmer så hvis det ble for varmt eller vi ble for solbrente, var det bare å gå i skyggen.
Kylie slo opp solsengen sin og vi gjorde det samme. Snart stod sju solsenger på rekke og rad, hver av dem gjort personlige med sju forskjellige håndklær.
Jeg satte meg ned på solsengen mi og tok av meg t-skjorten og sarongen så jeg satt igjen i bare bikinien. Deretter gikk jeg bort og stakk stortåen uti vannet for å kjenne på temperaturen, men jeg behøvde ikke å bekymre meg for at det var for kaldt, akkurat. Vannet holdt nemlig en herlig temperatur derfor bare kastet jeg meg uti. Snart kom Kylie etter meg med den oppblåsbare madrassen sin som et surfebrett under armen.
”Nå kommer jeg og tar deg!” ropte hun og vi kastet oss begge leende ut i bølgene. Snart kom guttene etter også – alle unntatt Sid. Han satt på solsengen sin og dro knærne sine oppunder haken. Han satt ennå i bukse og t-skjorte.
”Kom da, bro!” ropte Tobias til ham.
”Ja, vannet er varmt! Hva er du redd for?” ropte Roger. Sid trakk bare et langt sukk og stirret på bølgene som slo opp på sanden.
”Kom dere, da!” ropte plutselig Kylie til oss og jeg snudde meg. Hun var allerede ganske langt ute og lå nå på madrassen sin og hun padlet stadig lenger ut.
”Ja! Kommer!” ropte Tobias og fløy etter henne. Gabriel og Roger snudde seg og så på hverandre, trakk deretter på skuldrene og fulgte etter. Straks etter var også Arne blant de andre, men jeg stod bare på grunna og så på. Deretter kastet jeg et blikk bort på Sid, men han enset meg fortsatt ikke. Han bare stirret ned på vannkanten med store, sørgmodige øyne. Jeg syntes så inderlig synd på ham. Han hadde sikkert en vond erfaring med vann da han var mindre eller noe.
”Kom da, Sid”, sa jeg forsiktig, akkurat høyt nok til at han kunne høre det. Uten å kaste så mye som et blikk på meg, ristet han bare taust på hodet.
Jeg skulle ønske det hadde vært noe jeg kunne ha gjort for å trøste ham, men når jeg ikke visste hvorfor han ikke ville uti, var det litt vanskelig for meg også.
Til slutt bestemte jeg meg og jeg vasset opp på land. Han hadde solsengen sin rett ved siden av min, derfor satt jeg meg ned på min egen, altså rett overfor ham og prøvde å få øyekontakt, noe som slettes ikke var enkelt. Han fortsatte å glane på strandkanten.
”Liker du å bade?” spurte han plutselig å så på meg.
”Eh, ja”, sa jeg siden spørsmålet kom litt overraskende på.
”Se så lykkelige de er”, sa Sid og pekte på guttene og Kylie der ute som hylte og lo og sprutet på hverandre.
”Mm”, nikket jeg, men jeg skjønte ikke egentlig helt hva han mente.
Det kom ikke noe mer heller. Sid bare fortsatte å glo, men nå var det på de der ute, da.
”Hvorfor vil du ikke bade?” spurte jeg han. Han bare trakk på skuldrene.
”Si det, da”, ba jeg, men han bare begynte å granske håndbaken sin. Jeg la merke til at han hadde skrevet noe på den. Jeg lente meg lenger mot ham for å se hva det stod, jeg var jo nesten sikker på at det var noe viktig, men hvor mye mening det ga… ja, det kan diskuteres. ”Ikke dra fra meg, du vet at jeg ikke vil deg noe vondt”, stod det. Jeg rynket pannen og spurte hva det betydde.
Plutselig kvapp han til. Skulle tro jeg hadde slått ham. Deretter skjulte han hånden sin under t-skjorten sin.
”Jeg har allerede sett det”, bemerket jeg.
”Hm”, var det eneste svaret jeg fikk av Sid, men han trakk motvillig hånden fram igjen.
”Mange respekterer meg ikke”, kom det plutselig fra han. Jeg så på ham med et spørrende blikk.
”Ja, det er svaret på spørsmålet du stilte meg”, sa han.
”Men… jeg får det ikke helt til å stemme”, sa jeg forvirret.
”Jo, det har seg sånn at mange faktisk blir redd for meg og stikker. Jeg har for eksempel opplevd at jeg har avtalt ting over telefon med fremmede og så kommer de, får se åssen jeg ser ut og pigger av”, forklarte Sid trist.
”Hvorfor det?” spurte jeg.
”Vet ikke, jeg. Syns vel jeg er stygg, da, tenker jeg”, sa Sid.
”Du er jo ikke det”, protesterte jeg. Du er dødspen! hylte jeg inni meg.
”Hvordan er det å ha kjæreste?” spurte plutselig Sid, ”det er vanskelig å forestille seg det for… en som meg.”
”Hm. Nå veit jeg ikke jeg hvordan det er å ha en trofast kjæreste som elsker deg, da”, sa jeg.
”Nei. Nei, unnskyld at jeg spurte”, sa Sid og så ned og begynte å fikle med sanden.
”Bli med å bade, a’”, sa jeg, men Sid ristet bestemt på hodet.
”Hvorfor ikke det?” spurte jeg.
”De kommer til å le av meg”, sa Sid.
”De? Hvem er de?”
”Folkene rundt her. Det er derfor jeg ikke likte det da det var så mange her”, sa Sid.
”Skal jeg gi deg et tips?” spurte jeg og uten å vente på svar fortsatte jeg: ”Drit i dem! Du er deg og hvis ikke de kan akseptere det for det pokker meg være deres problem og ikke ditt! Husk det du sa til meg, spill selvsikker!”
”Hm… kanskje. Jeg blir allikevel oppe på land. Gå uti, du.” Jeg trakk på skuldrene før jeg reiste meg opp og begynte å gå mot vannet igjen.
Da jeg så de andre vinke til meg, var det raka veien uti. Jeg fortet meg til de andre som hadde begynt moroa uten oss. Så ble jeg også med på å sprute og ha det artig.
Etter at vi hadde badet fra oss, insisterte Kylie på at hun ville sole seg. Jeg, derimot, er ikke verdens største fan av det, derfor fikk jeg med meg Roger for å kjøpe is. Det var nemlig flust med kiosker og butikker så det var ingen sak å finne et lite sted.
Da vi hadde kjøpt vår etterlengtede is, satte vi oss på en benk og gransket alle de rare menneskene som gikk forbi. Vi, i allefall jeg, merket meg mangfoldet for vi så alt fra typiske surfere med åpne Hawaii-skjorter og tjukt hår med sand i til bikere i skinn. Roger ropte ”hei!” til alle sammen og det var så mange reaksjoner. Noen så rart på ham, andre kom bort og begynte å prate, noen ba ham dra til helvete og andre igjen begynte å le. Det fantes også dem som ikke brydde seg om ham.
Da isen var ferdigspist, bar det ned til stranden og de andre igjen. Kylie lå rett ut og solte seg, Gabriel satt i skyggen av palmen og leste et tegneserieblad og Sid og Tobias køddet med andre. De sparket for eksempel sand på ei jente som trodde hun var dritdeilig og lå og solte seg. Da hun skulle ta av seg solbrillene, stakk de leende bort. Gutter, altså.
”Vi kan bygge sandslott!” ropte plutselig Roger og jeg så på ham som om han var helt fra vettet.
”Ja, vi to altså. Vi skal slå de beste av de beste med vår fenomenale arkitektur”, bablet han og jeg lo.
”Tror du ikke på meg? Den som ler sist ler best!” sa Roger og løp ned til strandkanten hvor han faktisk satte seg på huk og begynte å bygge. Jeg bare ristet på hodet og gikk ut i vannet hvor jeg svømte for meg selv helt til vi skulle opp til hotellet igjen.
På vei opp til hotellet igjen var Tobias gladere enn han pleide. ”Vi skal til Disneyland, vi skal til Disneyland”, sang han og han danset faktisk oppover helt til vi var framme. Da skjerpet han seg heldigvis, tok seg sammen. Vi gikk opp på hotellrommene våre igjen.
Heisann. Jeg har tenkt litt på det spørsmålet om du skal fortsette å dele utdrag og om jeg skal være helt ærlig så syns jeg utdrag fra nyere tekster er mer givende å lese enn utdrag fra Aloha Verden fordi du har hatt en så stor utvikling fra du skrev disse tekstene at de sånn sett er litt vanskelig å bedømme (selv om det av og til er litt underholdende lesning og jeg syns du skrev veldig bra allerede i ung alder og også er imponert over hvor mye tekst du har spart siden jeg har veldig lite tekst fra da jeg var yngre egentlig selv). Samtidig så liker jeg jo rent selvopptatt sett at å dele disse utdragene er innlegg som krever lite av deg, men samtidig bidrar til at du blogger en gang rundt midten av måneden fordi jeg liker nye innlegg fra deg og fordi du basically er den ene personen som bryr seg om bloggen min (og hvis du blogger så kommenteres min blogg), så det hadde vært gøy om å eventuelt å dele utdrag fra Aloha Verden kunne blitt byttet ut med noe annet som krever lite arbeid og som ikke stjeler fra overskuddet du trenger til andre ting som naturlig nok er mer viktig å bruke energien din på enn blogging. Hva det noe skulle vært er jeg derimot ikke sikker på. Jeg vet ikke om det hjalp.
SvarSlettNå har det for så vidt aldri vært meninga fra min side at disse tekstene nødvendigvis skal bedømmes, jeg har posta dem utelukkende for underholdning, samtidig som det jo er begrensa hvor underholdende det er i lengden. Vurderer å heller fokusere på den her ene utfordringa jeg begynte på for lenge siden når jeg har posta ferdig alle kapitlene fra denne første delen, så får jeg se hvor jeg eventuelt tar det derfra.
Slett