"Far er i meg og gjør sine gjerninger"

Eller hele dritten, om du vil:

"Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far er i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld."

Hvem visste at religion kunne være så tolkbart? Eller at Jesus sa så mye smart, for den saks skyld? Det blir jo nesten litt Papa to Kiss in the Dark.