Viser innlegg med etiketten kjell og jan. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kjell og jan. Vis alle innlegg

mandag 14. juni 2010

Random Skiringssal-snadder

Jeg skal være ærlig med dere nå: jeg har ikke peiling på om dere noen gang vil få se Kjell og Jan. Så klart håper jeg jo det, for den er superepisk, men greia er det at det er folk i filmen som ikke vil ha den ut på YouTube, så vi ga skolen lov til å laste den opp til hjemmesida dens i steden. Men det har de ikke gjort. Og jeg har ikke Kjell og Jan lagra på harddisken, for mamma og pappa var teiteogrespektløseog utålmodige siste skoledag, så jeg rakk i forfjamselsen ikke å stikke opp og legge den over fra iMacen i klasserommet. MEN. Dere skal få andre ting i steden, for Kjetil har vært på YouTube-tokt og lasta opp masse stas vi lagde gjennom hele året. Så hent litt popkorn (sjøl om sørlandschips er mye bedre!) and let the film class of Skiringssal FHS 09/1o enter-fucking-tain you!

Først ute er ei nyhetssending vi lagde helt på begynnelsen av skoleåret. Ikke den til gruppa jeg var på, for den sugde noe så sinnssykt i helvete, men den til Krølle og co. Den er gøy. Og Vorpis er en fantastisk skuespiller uansett hva slags rolle han gestalter.



Og i samme ånd som Kinky Man, lagde vi en annen trailer til en annen ikke-eksisterende film som het The Champion. Her var jeg uenig i det aller meste, og jeg syns fortsatt ikke at traileren er så innmari bra, men pytt sann. Jeg dukker opp som voiceover og statist:



Og jeg har spart det beste til sist, nemlig Bolle! Mens Henrik, Thomas (som ikke gikk i klassen vår engang) og jeg pusla med Kjell og Jan, lagde Tor Espen og crewet hans en dypsindig kunstfilm om å mislykkes. Jeg har én replikk i en film der dialogen i det hele tatt er knapp, men uttrykker en del gjennom andre typer språk enn ord. Det var forresten ekstremt artig da Tor Espen skulle instruere meg med tanke på nøyaktig åssen jeg skulle holde bollene. Det blei en del stotring og rødming, men det var jo egentlig bare sjarmerende. Og ikke glem det jeg sa om Vorpis i første avsnitt. Værsågod:



"Ole, vi er nødt til å ta en prat oppi klasserommet." Eller nesten, i væffal.

Videre er det dårlig med fornuftige ting å meddele. Det er sommerferie og jeg bor i Lier, hallo. Ikke forvent at det skjer noe.