A Cuba

Stikker bare en kjapp tur innom her for å informere om at om omtrent tre og en halv time går bussen min til Torp, der et fly skal frakte meg til Amsterdam, hvor jeg hopper på et fly til Paris, og det flyet går altså strake veien til CUBACUBACUBACUBA!

... Men egentlig er jeg ikke så entusiastisk som det kanskje virker. Joda, det blir sikkert fint, men humøret mitt er bare kjipt nå uansett. Jeg er så sykt sulten, og bare... sliten. Til tross for at jeg ikke har gjort annet enn å sove en veldig stor prosentandel av dagen.

Men jæddæ. Vi ses om ti dager, Norge.

(Og i anledning det kryptiske innlegget mitt den tjueførste; psssst...)

I går fikk du meg til å grine igjen

I'm your Opheliac
I've been so disillusioned
I know you'd take me back
but still I feign confusion
I couldn't be your friend
My world was too unstable
You might have seen the end
but you were never able

to keep me breathing
as the water rises up again
before I slip away

You know the games I play and the words I say when I want my own way
You know the lies I tell when you've gone through hell and I say I can't stay

You know how hard it can be
to keep believing in me
when everything and everyone becomes my enemy, and when
there's nothing more you can do
I'm gonna blame it on you
It's not the way I wanna be
I only hope that in the end you will see
it's the Opheliac in me

It's the Opheliac in me

I'm your Opheliac
My stockings prove my virtue
I'm open to attack
but I don't want to hurt you
Whether I swim or sink
that's no concern of yours now
How could you possibly think
you had the power to know how to

keep me breathing
as the water rises up again
before I slip away

You know the games I play and the words I say when I want my own way
You know the lies I tell when you've gone through hell and I say I can't stay

You know how hard it can be
to keep believing in me
when everything and everyone becomes my enemy, and when
there's nothing more you can do
I'm gonna blame it on you
It's not the way I wanna be
I only hope that in the end you will see
it's the Opheliac in me

It's the Opheliac in me

Studies show:
Intelligent girls are more depressed
because they know what the world is really like
Don't think for a beat it makes it better
when you sit her down and tell her everything's gonna be all right
She know in society she either is
a devil or an angel with no in-between
She speaks in the third person
so she can forget that she's me

Doubt thou the stars are fire
Doubt thou the sun doth move
Doubt truth to be a liar
but never doubt

Doubt thou the stars are fire
Doubt thou the sun doth move
Doubt truth to be a liar
but never doubt

Doubt thou the stars are fire
Doubt thou the sun doth move
Doubt truth to be a liar
but never doubt
I love

You know the games I play and the words I say when I want my own way
You know the lies I tell when you've gone through hell and I say I can't stay

You know how hard it can be
to keep believing in me
when everything and everyone becomes my enemy, and when
there's nothing more you can do
I'm gonna blame it on you
It's not the way I wanna be
I only hope that in the end you will see
(but never doubt)

You know the games I play and the words I say when I want my own way
You know the lies I tell when you've gone through hell and I say I can't stay

You know how hard it can be
to keep believing in me
when everything and everyone becomes my enemy, and when
there's nothing more you can do
I'm gonna blame it on you
It's not the way I wanna be
I only hope that in the end you will see

Cherry cherry boom boom

Var hos Lars i stad. Jeg fikk kvikklunsj og hodebunnsmassasje. Og så en ny hårfarge, da:

Jeg ser jo ut som en vettskremt spøkelsesape, men det er uansett håret som er poenget. Og som vanlig føkker Blogspot opp fargene (for det er faktisk ikke skjermen, for det ser bedre ut på utgaven som er lagra på harddisken), men KIRSEBÆRRØDROSAOMGOMGOMGOMG!!!! ... ja.

Jeg føler igrunn at alle de nye hårfargene jeg laster opp her fungerer som substitutt for et dagens antrekk. For jada, jeg har faktisk vurdert det opp til flere ganger, men saken er som så at jeg ikke eier at helfigursspeil, og hadde jeg gjort det, hadde det bare vært stræss å drive og laste opp bilder i ett kjør uansett.

Og misjonær som jeg er, skal jeg straks stikke og koze meg med litt Battlestar Galactica sammen med nyfrelste Signe, Sølvi, Gjermund, Vorpis og Krølle. Yeah, baby!

Én ting kan jeg i væffal si sikkert:

Jeg er dypt fascinert.

Utbrudd

Altså... den greia med Island og vulkanstøv og flytrafikk og sånn... ya know... den kan sørge for at vi ikke får dratt på studietur til føkkings CUBA om ei uke. Legg til at dette har vi brukt rundt femten tusen på hver. Alternativ reise er noe superlame av typen Strømstad.

FML.

Det personlige dramaet jeg lovte at ikke skulle komme

Jeg greide bare ikke å holde det inni meg, gjorde jeg vel? Jævla oppmerksomhetshore.

Men hey, jeg trur kanskje at det begynner å slippe litt... taket? Altså, når han først er der, er det kjempefint, og jeg merker at jeg er oppriktig glad i ham og ikke vil at han skal gå igjen, men når han først ikke er der, så... savner jeg ham ikke. Jeg blir ikke sjuk fordi jeg ikke veit hva han gjør eller med hvem, og det er... befriende. Og sånn sett skulle man jo tru at problemet var mer eller mindre løst, hadde det ikke vært for han andre. Og nå veit jeg plutselig ikke åssen jeg skal fortsette innlegget mitt videre, for jeg har fått flere lesere enn jeg pleide å ha, og egentlig er jeg bare tilbake til det forvirra rotet jeg alltid har vært. Men dette er faktisk ikke bra. Jeg hadde ikke trengt dette nå. Men kanskje er det litt fint og, for det holder ting på avstand, og jeg trur uansett ikke dette er snakk om the big L eller noe, så... meh. Vi får ta det om igjen den gangen jeg faktisk veit hva jeg skal si, myes?

Så stemmer vi for nytt innlegg i morra om noe random piss så dette slipper å figurere øverst i lista. Heh.

Den episke Holga-debuten

Dere husker hva jeg kjøpte meg en gang i forrige måned, sant? Nå har Signe nettopp hjulpet meg med å fremkalle prøvebildene jeg tok her før påskeferien. Hun betaler åtte hundre kroner i året for å ha foto som valgfag, med det resultatet at hun kan lage seg så mange filmer i et visst format i svart-hvitt hun bare vil. Resultatet av dét igjen, blei at hun lagde en til meg - som egentlig var altfor liten for kameraet, men skitt au. Det fikk gå hvis det gikk.

Nå er dere vel spente på resultatet tenker, jeg. Det er som følger...

...

...

...

...

...

...

...

That's right. Dette var DET ENESTE bildet som man i det hele tatt kan se hva forestiller! I det minste var det jo for så vidt ekstremt søtt, da. Riktignok var det ett av Christoffer som hadde blitt dobbelteksponert sammen med noe randomme greier av noe bestikk, av alle ting, men ingen av de vi prøvde å fremkalle blei nevneverdig bra.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor kontrastene blei så innmari... ikke-tilstedeværende. Vi prøvde til og med med høyest mulig kontrast på den der fremkallingsdingsebomsen som lyser på fotopapiret. Jeg mener, se på Holga-bildet som venninna til Henrik har tatt av ham, da!

Åssen gjør man sånt, egentlig?

Snart tenker jeg å blogge om vårt nyeste filmprosjekt Kjell og Jan, eller kanskje laiven nå til helga. Skjer jo ikke så mye annet verdt å informere om. Med unntak av masse personlig drama som dere har hørt i bare litt forskjellige innpakninger før, mener jeg.

Var jo for så vidt i Oslo med klassen fra mandag til onsdag, da. Tirsdagskvelden var cirka halvparten av oss ute på Møllers for litt konsumering av voksenbrus. En av de koseligste kveldene på lenge.