Gjetthvagjetthvagjetthva!

"'What did he do to you, Diddy?' Aunt Petunia said in a quavering voice, now sponging sick from the front of Dudley's leather jacket. 'Was it - was it you-know-what, darling? Did he use - his thing?'"

Nå er jeg litt sikker på at Ingrid, Eva, Vibeke, Ingrid Marie, Karen, Håkon og hele resten av gjengen, som involverer de aller fleste jeg kjenner, faktisk, blir litt glade. Jeg har vært sjuk ganske lenge nå, og borte fra skolen siden tirsdag. Og hva gjør man da? Jo, man leser. Og siden jeg tenkte at now's as good a time as any, tusla jeg inn på rommet til Vibeke, fant noen bøker (fordi hun sa det var greit, så!) og leste litt. Og plutselig leste jeg veldig mye. Og veldig fort. Og jeg er direkte kjempestolt av meg sjøl. Jeg mener, jeg leser utilgivelig sakte. Jeg er sikker på at folk for eksempel ikke engang ser på meg som ekte fan av Ringenes Herre, fordi jeg brukte tre måneder på den, og ikke to uker, som jeg kjenner noen andre som har. Og det var på norsk, til og med. Men her gikk det unna tre - firehundre sider om dagen, altså. Og nå er jeg på Order of the Phoenix. Og Karen hadde helt rett: jeg har blitt veldig glad i tvillingene. Og jeg ser forhold overalt. Men det kan vi alltids spare til et seinere innlegg.