Hot Fuzz (2007)

Seargant Nicholas Angel (hva i all verden er egentlig "seargant" på norsk? Jeg kan ikke sånne polititerms) er rett og slett for god for London, og de andre politibetjentene der frykter at han vil gjøre jobben så bra at det ikke vil være behov for noen andre lenger. Løsninga? Jo, han blir flytta til den søvnige landsbyen Sandford for å sparke kriminell ræv der i stedet. Men Sandford er ikke som storbyen han er vant til, og det som ved første øyekast ser ut til å være et kulturkræsj av god, gammaldags, klisjéisk "hahaha, se på de rare hottentottene fra landet som har rar dialekt og kjører traktor"-sorten, viser seg å være ei kruttønne av absurd, engelsk humor og ekstremt randomme situasjoner á lá Douglas Adams.

Hva er det å si? Dette er rett og slett jævlig moro. Skuespillet er aldeles glimrende, replikkene sitter som skudd i sikringsboksen, og satiren er alltid tilstedeværende. Filmen er full av momenter som øyeblikkelig slår deg som klassikere, og det hele er imponerende oppfinnsomt. Likevel blir det aldri innholdsløse gags spolt etter hverandre for å fylle et ellers svart tomrom. Her ligger et intelligent plott som grunnpilar for hele dritten, som fyres opp i et nesten poengløst og hylende morsomt klimaks.

Likevel er det samspillet mellom Simon Pegg, som spiller herr Angel, og Nick Frost, som spiller partneren hans Danny, som kanskje er filmens aller sterkeste punkt. Gutta har en glimrende kjemi på settet, noe som kanskje ikke er så rart i, i og med at de er bestevenner i virkeligheten (takk, IMDb). Til tross for at filmskaperne bruker forholdet deres til å parodiere alt som parodieres kan, komplett med fioliner og det hele, er det liksom ikke til å unngå å la seg rive med av det ganske usannsynlige vennskapet mellom to veldig forskjellige karer.

Så veldig mye mer er det ganske enkelt ikke å si. Hadde jeg kommet på noe negativt, hadde jeg nevnt det. Så klart kan man peke på at den er litt lang, og at det er negativt i den forstand at det gjør vondt å le så lenge av gangen. Samtidig er det direkte risikabelt å spise snacks mens du ser den, fordi du risikerer å sette det i halsen av latter. Og så kan kanskje enkelte sekvenser være vel søkte for noen. Men filmanmeldelser er nå en gang subjektive som bare faen, så akkurat dét driter jeg en vakker ballade i. Dette er den morsomste filmen jeg har sett på veldig, veldig lenge.

Dommeren har talt: 6