onsdag 29. juli 2015

Onsdagsliste

Jeg er hjemme fra Island! Men mer om det en annen gang om ikke så lenge når jeg har bilder å vise dere.



Hva spiser og drikker du omtrent hver eneste dag?
Det eneste jeg kan komme på, er vann og te. Blir fort lei av å spise de samme tinga.

Hva skulle du ønske du kunne spise og drikke omtrent hver dag?
Godteri og brus. Liker særlig sjokolade og lakris, men jeg har skikkelig dårlige tenner, så jeg prøver å begrense det til helgene.

Hva leser du nå, og hva synes du om den?
Begynte på Noe som hjelper av Mona Høvring mens jeg var på Island, og etter å ha lest Josefine Klougarts Stigniner og fall, med mange, lange assosiasjonsrekker brutt opp av komma, er det godt og behagelig å lese enkle, korte setninger. Har ellers ikke kommet langt nok til å vite hva jeg syns om den sånn ordentlig.

Åssen har du det?
Ganske bra, faktisk, til tross for at Jørgen nettopp har reist fra meg, bare et par dager etter at jeg kom hjem igjen. Har tatt to piercinger, kjøpt hårfarge og spist pizza i dag, så hey!

Hvilken TV-serie ler du mest av?
Det er tre stykker jeg ler nesten akkurat like mye av, og det er Flight of the Conchords, Black Books og The IT Crowd. Jeg elsker morsomme TV-serier, men jeg har det problemet at jeg nesten ikke syns noen er særlig morsomme, så de jeg virkelig liker, ser jeg igjen og igjen og igjen og igjen og igjen. Så om noen har tips til serier som ligner på de tre nevnte, skrik ut!

Hvilke bøker har du veldig lyst til å lese?
Mange, men jeg har ei Sofies verden-aktig bok om kvantefysikk stående ulest som jeg gleder meg sykt mye til. Føler derimot at jeg må vente med å lese den til jeg er ferdig på forfatterstudiet, siden det er ganske mye skjønnlitterært jeg blir nødt til å prioritere gjennom skoleåret, og jeg leser helt forjævlig sakte.

Hvilke podcaster hører du mest på for tida?
Har aldri hørt en podcast i hele mitt liv.

Hvilken blogg liker du best akkurat nå?
Ikke umulig at det er Veganmisjonen. Jeg er veldig glad i å både lage og spise mat, og oppskriftene der er enkle og stort sett lagd med helt vanlige, ujålete ingredienser. Syns også hun som driver bloggen er flink reint skriftlig òg.

Hva liker du å bruke tida di til?
Det jeg liker aller best, er å skrive, lese, lage musikk og spille TV-spill, men det blir dessverre altfor mye av meningsløs internettbruk. Er derimot ganske flink til å se TV-serier og filmer, føler jeg.

Hva er du mest redd for?
At tida bare skal gå fra meg, og at jeg sitter igjen uten å ha fått gjort noen ting, og at det skal være altfor seint å gjøre noe.

Hva bryr du deg mindre om enn folk flest?
Tja, akkurat som Karoline, som jeg har lånt lista fra, er jeg ikke så opptatt av sminke. Eller altså, jo, jeg liker veldig godt sminke, egentlig, og jeg sminker meg ofte, men jeg er skikkelig dårlig til å sminke meg, sånn egentlig, så jeg bruker stort sett bare foundation, mascara og eyeliner - til eyeliner bruker jeg hvitt glitter, sånn at det ikke er så lett å se hvor ustødig jeg er på handa, hehe. Så ehm altså, jeg er veldig glad i veldig fabulous og overdådig glittersminke til fest, men jeg er veldig lite opptatt av ymse kremer og renseprodukter og skjønnhet og sånn? Jeg veit ikke om dette gir noe mening for andre enn meg.

Hva bryr du deg mer om enn folk flest?
Jeg veit ikke helt hvem folk flest egentlig er, for man kan sikkert si at jeg bryr meg mer om for eksempel litteratur enn folk flest, men det føles likevel ikke som om jeg gjør det, for folk i min omgangskrets er som regel veldig opptatt av litteratur, egentlig mer enn meg, så ehhhh jaaa? Jeg har veldig mange tvangstanker og ganske mye angst, da, men jeg veit ikke om det telles, haha.

Hvilke typer mennesker liker du?
Jeg liker kreative mennesker som ikke er opptatt av å være kule. Føler det er - håper ingen føler seg truffet på en negativ måte nå - forholdsvis mange unge kunstnere og andre kreative som virker å bry seg veldig mye om å være på alle mulige kule, hippe kulturarrangementer for å mingle med semi-innflytelsesrike folk, det virker nesten som om de er mer opptatt av dét enn av å faktisk gjøre kreative ting, og det syns jeg er utrolig slitsomt.

Når føler du det er mest behagelig å stå opp og legge seg?
Jeg sover - jeg kødder ikke - omtrent tolv timer hver natt. Legger meg cirka tolv, står opp cirka tolv. Helt ekstremt mange folk som ikke kjenner meg noe særlig engang, er tilsynelatende veldig opptatt av å fortelle meg hvor mye dette egentlig er, og hvor utrolig lite sunt for meg det er, men jeg foretrekker å lytte til min egen kropp, som føler seg uthvilt etter tolv timer, og sliten etter noe særlig mer eller mindre.

Hva er dine verste uvaner?
Som Karoline er jeg fæl til å pelle på ting, sånn som kviser og sårskorper. Er egentlig ganske fæl til å fikle med ting i det hele tatt, men om det er min verste uvane? Tja. Jeg drikker ganske mye brus, til tross for mange og hyppige tannproblemer, men jeg syns det er utrolig vanskelig å venne seg av med det.

Hva likte du å gjøre på barneskolen?
Jeg likte gym, utrolig nok. Nå i dag hater jeg nesten all fysisk aktivitet, og jeg hata gym både på ungdomsskolen og videregående, siden vi nesten bare dreiv med styrketrening og løping, og ikke for eksempel turn og dans, som jeg faktisk var ganske god i. Men på barneskolen fikk vi ikke karakterer, og vi spilte for eksempel kanonball og brentball (dere som ikke er fra Lier kjenner det kanskje under andre navn, for eksempel slåball?), og det var jo kjempegøy.

Hva liker du best ved deg sjøl?
Jeg liker at jeg er flink til å skrive, og at jeg er nysgjerrig og ganske smart. Jeg elsker å finne ut av åssen ting fungerer, og er veldig glad i realfag - bortsett fra matte, i og med at jeg har dyskalkuli.



Onsdagsliste funnet på ithildancer.com via bloggen til Karoline.

9 kommentarer:

  1. Har du også dyskalkuli? Det ante jeg ikke. :)

    SvarSlett
  2. Interessant innlegg, kult at du svarte på listen du og :) Bruker nok for mye tid på meningsløs internettsurfing selv og tror nok det at vi ikke drev med de tingene jeg faktisk behersket litt i gymtimene var en av grunnene til at jeg aldri hadde sansen for det selv (selv om jeg strengt tatt ikke var god i dans eller turn heller på barneskolen, jeg hadde egentlig foretrukket leking i et sett i alle gymtimer da).

    Jeg er ellers litt fascinert av at du trenger 12 timer søvn, jeg tror deg så absolutt og at du vet slikt mye bedre enn folk som reagerer på det, men det fascinerer meg likevel (syv timer søvn er mer min greie, blir veldig sjelden lengre enn det) og er veldig glad jeg har vært veldig heldig med tennene mine selv (jeg har sluppet utrolig billig unna, har aldri hatt noe verre tannproblemer enn et og annet hull).

    Hvor trekkes for øvrig linjen mellom dyskalkuli og å bare være veldig dårlig i matte for jeg har aldri fått til det meste av matte noe bra, men jeg tror ikke jeg har dyskalkuli eller noe sånt selv heller siden jeg tross alt er ganske god i hoderegning i mange tilfeller, hva gjorde at du fant ut at det var dyskalkuli og ikke å bare være dårlig med tall (bare lurte, er litt nysgjerrig på sånt).

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå er ikke jeg Kristine og kan ikke svare på hvordan dyskalkuli fungerer for henne, men på en veldig generell basis kan du nok sammenlikne det med dysleksi - bare for tall. Dysleksi er noe du aldri kommer til å bli kvitt, og selv om du kan bli veldig flink til å både lese og skrive kommer det alltid til å være vanskeligere for deg enn for alle andre, i tillegg til at du nok alltid kommer til å ha et par skrivefeil. Generelle lese- og skrivevansker, derimot, er et begrep som brukes om alle andre som sliter med lesing og/eller skriving, og her kan en ofte legge inn ekstra innsats (hardt arbeid og hjelp) for å komme opp på samme nivå som andre. Noen mennesker med dyskalkuli beskriver det som at de "ikke forstår tall" (tall er veldig abstrakte begreper, førsteklassinger bruker for eksempel lang tid på å forstå likheten mellom konkreter som "Stine har to epler" og tall på papir i et mattestykke), og noen klarer rett og slett ikke å pugge personnummer og bankkode. For meg som ufrivillig husker omtrent alle tallrekker jeg ser, er dyskalkuli veldig fascinerende. Det er alltid rart å høre om hvordan ting foregår inni hodene til andre ennesker, særlig når det er så grunnleggende forskjellig fra hva som foregår i mitt eget hode.

      Slett
    2. Takk for god forklaring, jeg har jo hørt om dyskalkuli før, men jeg er veldig fascinert av slike ting for både det og dysleksi er ting som man ikke helt kan sette seg inn i om man ikke har det selv og det er spennende å finne ut nye ting om det man ikke helt forstår :)

      Slett
  3. IT crowd er et mesterstykke uten like, så det er vanskelig å finne noe morsomt som kan leve opp til det - men jeg likte veldig godt Unbreakable Kimmy Schmidt.

    SvarSlett
  4. Jeg ville ikke svare for Kristine, men ettersom det alt er gitt et svar her: Ja, det vi har er sagt på den enkle måten: dysleksi sitt motstykke som går på tall. Det finnes flere grader, men det er medfødt og vi vil alltid slite med tall. Det er ofte derfor vi blir feiltolka ettersom mange lærere er vant til elever som kan jobbe og bli flinkere i matte. Men for oss jobber vi ofte hardt før vi får diagnosen, men likevel klarer vi ikke å tilegne oss fagfeltet. Ofte men ikke alltid følger også for eksempel dårlig stedsans. Ofte er vi også normalt gode eller svært sterke i andre fag, der matteproblemer kan tendere til å være jevnt svakere, selv om det selvfølgelig ikke er noen automatikk i det.

    SvarSlett
  5. Takk for kommentarer, dere! Både Ingrid og Fivrelden svarte godt på spørsmålet om dyskalkuli, syns jeg, ellers syns jeg denne lille lista gir en fin oversikt: http://www.dysleksiforbundet.no/no/rettigheter+rad/dyskalkuli/Kjennetegn+p%C3%A5+dyskalkuli.9UFRnO4R.ips Jeg kjenner meg igjen i nesten alle punktene her, og syntes sjøl det var egentlig både befriende og frustrerende å finne ut at jeg har dyskalkuli - befriende fordi det tross alt ikke var noe jeg kunne noe for, til tross for mattelærere som har beskrevet meg som både lat og dum sjøl om jeg jobba råhardt, og frustrerende fordi det sannsynligvis betyr at jeg aldri kommer til å bli god i matematikk - og dermed kommer jeg antakelig heller ikke til å få tatt opp matematikk som privatist, og dermed kunne studere astronomi på universitetet, noe jeg har drømt om siden jeg var liten.

    Og takk for tips om Unbreakable Kimmy Schmidt, Ingrid!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for god forklaring på dyskalkuli. Jeg har hørt om det før og jeg visste hva det var, jeg bare lurte litt på akkurat hva slags matteproblemer som gjorde at det ble dyskalkuli og ikke bare å være dårlig i matte og tall siden det jo også finnes folk som broren min for eksempel som aldri har vært så god i lesing og skriving og rettskriving uten å ha dysleksi. Basert på din, Ingrid og Fivreldens forklaringer skjønner jeg forskjellen bedre. Jeg har aldri blitt utredet, men da jeg hørte om dyskalkuli første gang så hadde jeg litt lyst til å ha det bare for å ha en unnskyldning for å være dårlig i matte (hvis det gir mening), men jeg kjenner meg igjen i ganske få kjennetegn på det og jeg er god på det man trenger av matte til hverdags (hoderegning og slikt) og jeg forstår en del av det hvis det forklares på en engasjerende måte. Og dette høres litt teit ut, men en liten del av meg er faktisk bittelitt misunnelig på folk som har en diagnose (som dyskalkuli, aspberger, nonverbale lærevansker, dysleksi eller noe annet) som forklarer det de sliter litt mer med. Dette fordi jeg aldri har vært spesielt skoleflink selv og ofte har trengt litt lenger tid for å lære en del ting og det hadde vært fint å ha en grunn til det. I stedet viser det seg at det ikke finnes noen forklaringer eller diagnoser og på en måte er jo det flaks siden det nok er mange upraktiske sider ved å ha de nevnte diagnosene, men det er også irriterende når man ikke har noen grunner til å slite med visse ting, men likevel gjør det. Når jeg er håpløs så er det bare en ren tilfeldighet og ikke på grunn av noe jeg ikke kan noe for. Jeg vet ikke om dette gir mening. Uansett er jeg glad du fant ut av dine problemer med matte og syns det er synd at det ikke ble oppdaget tidligere siden det sikkert hadde vært praktisk på ungdomskolen og videregående og slikt. Håper du får oppfylt drømmer om å studere astronomi på en eller annen måte etter hvert likevel :)

      Slett
  6. Dersom jeg skulle velge, Karoline ville jeg først og fremst ønsket jeg ikke hadde dyskalkuli. Men så er det jo også slik at jeg ikke vet om noen annen virkelighet og siden det er en del av hvem jeg så kanskje jeg ikke skal ønske det bort. Jeg kjente også som Kristine lettelse ettersom det satte meg i perspektiv og gav forklaring på hvorfor matte var en ukjent verden for meg. Jeg skjønner godt tankene dine rundt å bruke lenger tid, men husk at det er helt i orden å bruke tid på tilegne seg saker. Ingen av oss lærer likt og vi har våre sterke og svake sider og slik er det å være menneske. Jeg synes absolutt tankene dine gir mening og jeg synes det er givende å ha denne diskusjonen.

    SvarSlett