mandag 19. august 2019

Boksnobberi

Okei, det er lenge siden sist og det har vært en hel del kaos oppi hjernen min i det siste, sånn i tillegg til halsbetennelse, øyekatarr OG bihulebetennelse samtidig (jeg har ikke hatt stemme på tre dager – altså, jeg har ikke bare vært hes, jeg har bokstavelig talt IKKE HATT STEMME, og det er rimelig upraktisk i hverdagen, om jeg så bare skal på butikken en tur), så nå er jeg egentlig for sliten til å tenke, så jeg ser på RuPaul's Drag Race dagen lang og går veldig aktivt inn for å være veldig passiv, både mentalt og fysisk. Med andre ord passa det rimelig perfekt for meg å ramle over denne utfordringa på Karoline sin blogg. Nå har jeg jaggu bloggmateriale uten å trenge å gjøre noe særlig!



1. Adaptation Snob: Do you always read the book before you see the movie?
På ingen måte, men hvis det er ei bok jeg lenge har tenkt at jeg vil lese som plutselig skal bli filmatisert, prøver jeg å få det til. Da kan den kommende filmatiseringa fungere litt som et spark i ræva.

2. Format Snob: if you had to choose only one format for the rest of your life – print, electronic, or audio – which would it be?
Helt klart papirbøker. Jeg er ikke fan av å høre skjønnlitteratur som lydbok, og lesebrett og den slags eier jeg rett og slett ikke, og jeg ser heller ikke poenget med å eie det når jeg liker ekte bøker så godt. De gamle er eldst, og don't fix it if it ain't broken og så videre.

3. Ship Snob: would you date or marry a non-reader?
Det er nesten ei litt absurd problemstilling for meg, for jeg trur nesten ikke jeg kjenner noen jeg liker som ikke leser. Det er ikke det at jeg har plukka ut mennesker jeg liker etter hvilke bokvaner de har, det er vel mer det at folk som leser tilfeldigvis – eller ikke så tilfeldigvis – ofte er mer empatiske, smarte og kreative enn de som ikke leser. Med det sagt: Jørgen leser/leste aldri spesielt mye, og det var ikke noe stort problem. Men jeg liker folk som er opptatt av kunst, da, og en ikke-leser hadde vært et mye mindre problem enn noen som var fullstendig uinteressert i kunst og kultur i det hele tatt. Altså: jeg trur ikke det nødvendigvis være litteratur, men jeg trur kanskje det må være kunst av noe slag.

4. Genre Snob: You have to ditch one genre and never read it again, which would it be?
Jeg er helt uinteressert i å lese krim, så det kunne jeg fint levd uten. Krim syns jeg funker bedre i film- og TV-format.

5. Uber Genre Snob: You only read one genre for the rest of your life, which would it be?
Altså, det er litt rart dette her med "sjanger." Sjangerlitteratur er liksom ei greie. Det er alt det som ikke er de bøkene jeg pleier å lese. Når noen spør meg hvilken sjanger jeg foretrekker å lese, blir jeg alltid litt rådvill, for jeg… trur liksom at de bøkene jeg stort sett leser ikke tilhører noen sjanger? Jeg leser liksom som regel… helt vanlige bøker? Sjangerløs litteratur? Er det en sjanger?

6. Community Snob: Which genre do you think receives the most snobbery from the bookish community?
Av erfaring: krim og fantasy. Kanskje krim mest av alt. Og helt ærlig: jeg skjønner hvorfor. Det er mye ufattelig dårlig skrevet krim der ute, og det oppleves faktisk ganske urettferdig at noen som skriver mye dårligere enn meg tjener mer penger enn jeg noen gang kommer til å tjene. Sånn er det jo innenfor alle kulturuttrykk, men likevel. Altså, jeg hater deg ikke hvis du syns det er morsomt og underholdende å lese krim, men mye som er skrevet av disse såkalte nordic noir-forfatterne er rett og slett ikke god litteratur etter helt objektive kriterier. Kom ikke her og påstå noe annet, men du skal få lov til å kose deg med det. Det er på samme måte helt greit å like å høre på autotuna, masseprodusert listepop, men det er ikke godt håndverk.

7. Snobbery Recipient: Have you ever been snubbed for something you've been reading or for reading in general?
Å ja. Da jeg begynte på forfatterstudiet i Bø i 2010, leste jeg nesten bare fantasy, og det blei faktisk ganske uglesett av medelever og enkelte lærere. Fadderen vår fortalte at da han hadde gått forfatterstudiet for lenge siden, var det en i klassen hans som skreiv sci-fi til å begynne med, men det hadde han slutta med etter hvert. Fortalte fadderen vår. Som om forfatterstudiet hadde kurert ham. Opplevde faktisk forfatterstudiet i Tromsø som mindre fordomsfullt.

3 kommentarer:

  1. Først: god bedring, å ha halsbetennelse, øyekatarr OG bihulebetennelse samtidig høres skikkelig kjipt ut og å ikke ha stemme i det hele tatt er noe jeg aldri har opplevd og som jeg satser på at jeg slipper å oppleve siden deltidsjobben min som telefonintervjuer da hadde gått ganske dårlig.

    Ellers fint at jeg ga deg en ide til noe å blogge om og jeg likte å lese svarene dine. Og det med sjanger er egentlig litt vanskelig for jeg liker jo selv ofte de tingene som ikke lett kan puttes i en sjangerkategori både når det gjelder hva jeg leser og hva jeg skriver. Og det var jo også derfor jeg juksa litt og valgte "barn- og ungdomsbøker" som sjanger jeg måtte lese utelukkende fordi det kan være alt fra fantasy til det du kaller "sjangerløs" litteratur. Ting blir ofte mer uinteressant hvis det kan puttes i en klar boks enn hvis det er mer udefinerbart selv om det mest definerbare sånn jeg har forstått det ofte er det forlag liker best fordi det er enklere å markedsføre. Jeg vet ikke, jeg vet bare at jeg hvert år sliter med å velge hvilken sjanger Nanowrimo-historiene mine hører hjemme i fordi de er en miks av alt og ingenting.

    SvarSlett
  2. Takk! Jeg er endelig i ferd med å komme meg igjen. Og det du sier med sjanger er jo også en grunn til at romanprosjekta mine sliter litt i møte med forlag, fordi forlaga ikke helt skjønner om det er ei ungdomsbok eller ei barnebok. Og jeg skjønner jo at det gir mening å kategorisere ting ut fra et markedsføringsperspektiv, men jeg syns jo også det er dumt å gå glipp av for eksempel voksne lesere ved å la det være ei "ungdomsbok", når jeg i all oppriktighet ikke syns det jeg skriver er spesielt aldersbetinga.

    SvarSlett
  3. Herregud, ei ungdomsbok eller ei VOKSENBOK, skulle det være. Dette er andre gang på rad jeg skriver feil i et svar. Hadde bare blogspot gitt meg muligheten til å redigere kommentarene mine...

    SvarSlett