TV-serie: Har hatt det gøy med I Love LA denne måneden. Underholdende og satirisk om influenser- og C-kjendislivet i LA som rett og slett var veldig min greie, ikke minst fordi jeg, y'know, elsker LA.
Spill: Jeg durer videre i Mass Effect 2, som jeg fortsatt liker, selv om det på enkelte områder (som jeg ikke har lyst til å gå i detalj om i frykt for å spoile noe) føles litt datert. Ikke noen stor greie, bare at jeg trur at om spillet hadde blitt lagd i dag, ville enkelte valg bare blitt gjort… annerledes. Ellers har jeg vært mildt sagt jævlig stressa de siste ukene, så i noe som kanskje var et underbevisst forsøk på å trøste meg sjøl, har jeg starta på enda en ny playthrough av Baldur's Gate 3. Møt Nyx, en drow necromancer som i motsetning til Durge ikke er ond som en tragisk konsekvens av alvorlig PTSD, men som er ond bare fordi hun er en kald psykopat. Jeg koser meg.
Musikk: For mange år siden var jeg på aktiv leiting etter gladmusikk, i og med at det meste av det jeg hører på jevnt over tross alt pleier å være triste greier. Fikk anbefalt discopunk-legendene Blondie (takk, Maria fra Tromsø-klassen min!), som jeg ikke har hatt noe utprega forhold til tidligere, og april 2026 var endelig tida for å sjekke dem ut for alvor. Og selv om jeg brukte lang tid på å ta tipset til etterretning, var det verdt tida, for dette er virkelig sjølve essensen av musikk man blir glad av.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar