Juli 2024

Opplevelser: Tur til Astrup-Fearnley-museet for å se Cauleen Smiths The Deep West Assembly og middag på New Delhi med Vibeke. Middag på Anchas bodega og kinotur med Vibeke. Besøk av Martina.

Innkjøp: Har kjøpt et nytt par gode joggesko fordi jeg trenger å ha noe å bytte på Hoka-skoa mine med (i andre farger enn pastell, fordi det tross alt ikke passer til absolutt alt). Har også kjøpt det nyeste nummeret av TWIMC-magasinet, både fordi det er masse interessant lesestoff og for å vise at jeg setter pris på den kulørte presse, også i vår digitale tidsalder. ♡

TV-serie: I all hovedsak har jeg sett House of the Dragon, og jeg skal være forsiktig med å utrope serien til like bra som Game of Thrones, samtidig som… den kanskje er det? Med timeslange episoder skal det faktisk godt gjøres, hvert fall når publikummet er meg, å etterlate seeren med følelsen av ER EPISODEN FERDIG ALT??? MÅ JEG VIRKELIG VENTE EI HEL UKE PÅ MER???? men det er tilfellet med House of the Dragon. Og! Jeg har gjenoppdaga Better Things. I alt styret og omorganiseringa av HBO via HBO Max til Max, mista jeg tråden og antok at jeg hadde sett alle sesongene, men nylig fant jeg ut at jeg mangla femte og siste sesong! Nå er jeg helt i sluttspurten, og det er en serie det er lett å bli glad i. Anbefales til alle som likte Pørni.

Film: The Greatest Showman, Inside Out, Naked, Kinds of Kindess, The Zone of Interest, Troll 2 og Prey. Kinds of Kindness er like morsom, grotesk og forskrudd som man forventer av Yorgos Lanthimos, selv om tre-novellefilmer-stappa-inn-i-én-lang-langfilm-formatet kan gjøre det vanskelig å holde tunga rett i munnen. Men en like stor plass i hjertet mitt som høykulturell kunstfilm, har tross alt lavbudsjettert B-film, fordi inne i meg eksisterer motsetninger på generell basis side om side i perfekt harmoni. Endelig fikk jeg sett Troll 2, som har vært på ønskelista mi i årevis nå. Filmen har forøvrig ingen sammenheng med Troll som kom noen år tidligere; tittelvalget blei utelukkende gjort av såkalte utspekulerte distributører som ville lure de som hadde sett Troll til å se Troll 2. Og dere, det er faktisk en egen kunst å lage severdige dårlige filmer. Problemet med de aller fleste dårlige filmer er at de rett og slett er skikkelig kjedelige. Derfor er jeg enormt takknemlig for filmer som The Room og Troll 2 som klarer å underholde hele løpet igjennom. 

Musikk: TR/ST har annonsert nytt album, noe jeg selvfølgelig gleder meg til, samtidig som jeg helt ærlig er en anelse bekymra, for bortsett fra The Shore, som jeg elska, har alle de nye låtene i beste fall vært middelmådige. Den nyeste singelen, All At Once, har vokst litt på meg siden jeg hørte den første gang, og den er ikke dårlig, men den lever likevel ikke opp til standarden TR/ST har satt for meg med alle sine tidligere utgivelser. Begynnelsen av låta gir meg litt Black Marble-vibber, men der den varme og djupe vokalen til Chris Stewart umiddelbart påkaller en lengtende følelse av nostalgi, klarer ikke den særegne nasale syngestilen til Robert å kle låta på samme måten. Vokalen hans bærer kjølige, urovekkende låter mye bedre enn den bærer sommerlige pop bops som All At Once. Dessverre. Men noen som virkelig har lagd en helt perfekt pop bop, er Chappell Roan, som jeg liksom hadde bestemt meg for å ikke bli fan av, bare fordi det verka litt i hipsterhjertet mitt å like noe som alle andre også liker, men Hot To Go! er jo virkelig det sommerdrømmer er lagd av. Jeg fikk et mildt sjokk da jeg fant ut hvor ung Chappell Roan er, ikke fordi hun ser gammal ut, men fordi jeg var helt sikker på at noen som var i stand til å lage musikk som dette, måtte ha vokst opp på åtti- og nitti-tallet, med alt det innebar av new wave og jock jams. 

April 2020

Opplevelser: HAHAHAHAHAHA. Altså, jeg har vært permittert siden slutten av mars og mer eller mindre i isolasjon siden, så. Y'know. Jeg var på online trommekurs med Georgia, leste ei novelle på livestream, fikk besøk av Mari, besøkte Mari og fikk besøk av Vibeke, det var det hele?

(Foto: Mari)

Innkjøp: Nei altså, av åpenbare grunner har det ikke blitt så mye shopping i det siste, men jeg gjorde ei relativt smart investering fra Clas Ohlson via Kolonial.no en eller annen gang i løpet av måneden. Jeg har nemlig ingen lamper på soverommet mitt, eller plass til noen lamper for den saks skyld, og jeg savner å lese før jeg legger meg, så jeg kjøpte et lite LED-lys til å feste på sjølve boka. Det gir ikke allverden med lys, og er ikke fullt så praktisk som ei faktisk nattbordslampe, men det gjør i hvert fall at jeg kan lese på soverommet.

TV-serie: Jeg har sett nye sesonger av gamle favoritter, i tillegg til at jeg har gjort meg noen nye seriebekjentskaper i form av miniserien Tørk aldri tårer uten hansker, dramedien Feel Good og den fargerike Ryan Murphy og Brad Falchuk-kreasjonen The Politician, sånn i tillegg til at jeg så den første episoden av Killing Eve i går. Feel Good slukte jeg i løpet av én (fyllesjuk) dag, det samme gjaldt The Politician (det vil si, de første sju episodene i løpet av én dag, den siste episoden dagen etter). Og jeg merker at dette er sånne serier jeg har hatt veldig behov for den siste tida. Jeg har liksom ikke orka å ta innover meg så mye fiktiv jævelskap nå som det er så mye jævelskap i virkeligheten, så jeg har trengt å koble litt ut med lettfordøyelig underholdning og TV-basert trøst (selv om det skal sies at siste episode av Feel Good fikk meg til å grine).

Spill: I bursdagsgave til meg sjøl kjøpte jeg Myst på Steam. Jeg spilte Myst litt sammen med ei barndomsvenninne da vi var små, men vi skjønte det liksom ikke helt, det er jo tross alt et veldig voksent spill. Men til tross for at jeg hadde noen fine timer med det på akkurat bursdagen min, har jeg ikke tatt det fram igjen siden. Jeg er visst ikke helt i Myst-humør for tida.

Film: Oh lord, har jeg gjort så mye annet enn å se film, egentlig? Okei, hold dere fast, here we go: Overlord, Birdman, Indiana Jones: Raiders of the Lost Ark, Color Out of Space, The Departed, Zoolander, The Warriors, Erin Brockovich, Snakes On a Plane, Scream, Shame, The Square, Som far så sønn, Lilja 4-Ever, BlacKkKlansman, The Sixth Sense, Circus of Books, Alex Strangelove og King Cobra. Jeg… trur ikke jeg har glemt noen nå?

Det interessante her er at jeg i begynnelsen av måneden så veldig mye kos, fjas og moro, i likhet med på seriefronten, men mot slutten merka jeg at jeg var litt i ferd med å bli sliten av det og trengte noe litt mer… ja, hva skal jeg kalle det. Høykulturelt? Jeg satte i hvert fall stor pris på å se så gode filmer som Shame og The Square da jeg omsider gjorde det. Litt sånn, jeg måtte ta pauser underveis for å fordøye dem litt og bare sette pris på de velskrevne manusa og de solide skuespillerprestasjonene. Selv om de er to veldig forskjellige filmer, var de begge så utrolig gjennomført bra at det gjorde skikkelig godt, til tross for at Shame neppe kan kalles noen gladfilm.





Musikk: Lo and behold, jeg har jaggu valgt minst motstands vei også når det gjelder musikk denne måneden! Jeg har hørt mye på listepop, og aprils mest spilte låt for min del har vært Carly Rae Jepsens Call Me Maybe. Men en annen sang jeg har hørt mye på, og som egentlig fortjener oppmerksomheten mer – og det er ikke fordi jeg ikke liker Carly Rae, altså, men fordi Carly Rae tross alt ikke trenger bloggomtalen like mye – er ionnalees Open Sea. Jeg har i det hele tatt snakka lite om ionnalee på denne bloggen, noe som egentlig er litt rart, for jeg har vært fan av det hun driver med i minst et par år nå. For musikken hennes er liksom så mye mer enn musikk, hele greia hun gjør er i større grad performancekunst. Verdenen hennes er magisk og rar, og jeg elsker å forsvinne inn i den. Open Sea er et stykke elektronisk eufori, og da får det heller bare være at jeg syns musikkvideoen ikke burde vært så oransj som den er, men blå, for dette er jo helt åpenbart en blå sang.