Lady Gaga for lenge siden

HERREGUD, jeg er så pessimist. Jeg merker det at hver gang noen av de bloggene jeg leser har et positivt lada innlegg i seg, kommenterer jeg liksom bare "det er noen som har det... sjøl greier jeg ikke sånt. Du er heldig, du" - ikke nødvendigvis ordrett, men innholdet er det samme - og jeg bare GAAAAD. Jeg mener, jeg må gjøre noe med livsholdninga mi. Noe drastisk. Jeg ønsker meg optimismen jeg hadde tidlig på høsten i 2009. Jeg gjorde ikke en dritt da heller, men jeg husker bare at jeg jevnt over var veldig, veldig glad. Men det er kanskje sånne ting vi har nye år og nye muligheter til?

Og det var ei avsporing, fordi årets første blogginnlegg skal handle om Lady Gaga. Det er kanksje nok et bevis på min pessimisme når jeg starter året med å blogge om noe som skjedde for lenge siden, men tru meg når jeg sier at dette har jeg hatt dårlig samvittighet for kjempelenge. Fordi hver gang jeg har vært på en konsert, har jeg skrevet et blogginnlegg om det. Eller, ikke alle, ikke alle småkonserter på Kroa og lokalband og sånn, men hvis det er en konsert jeg har gleda meg til lenge i forveien og har likt artisten/bandet sånn før jeg så dem live og, så har jeg da jøssenavn skrevet blogginnlegg om det. Unntaket er altså Lady Gaga. Jeg så henne live sommeren 2009 sammen med Raman og Ardian, og hadde det kjempegøy, men greia var jo det at jeg syntes det var så flaut å like Lady Gaga at jeg aldri skreiv noe innlegg om det. Altså har jeg hatt kjempedårlig samvittighet for det i etterkant. LADY GAGA, JEG ELSKER DEG! Sånn, der var det sagt, og herved kan jeg kanskje endelig fotodokumentere det og? Alle bildene er tatt av Raman.

Se så glad, haha:

Og det var egentlig bare det jeg skulle si. Nå bør jeg se og gjøre noe fornuftig, og det bør du og. Ja, jeg veit du leser bloggen min bare fordi du utsetter å gjøre noe givende. Morna.