HERREGUD, jeg er så pessimist. Jeg merker det at hver gang noen av de bloggene jeg leser har et positivt lada innlegg i seg, kommenterer jeg liksom bare "det er noen som har det... sjøl greier jeg ikke sånt. Du er heldig, du" - ikke nødvendigvis ordrett, men innholdet er det samme - og jeg bare GAAAAD. Jeg mener, jeg må gjøre noe med livsholdninga mi. Noe drastisk. Jeg ønsker meg optimismen jeg hadde tidlig på høsten i 2009. Jeg gjorde ikke en dritt da heller, men jeg husker bare at jeg jevnt over var veldig, veldig glad. Men det er kanskje sånne ting vi har nye år og nye muligheter til?
Og det var ei avsporing, fordi årets første blogginnlegg skal handle om Lady Gaga. Det er kanksje nok et bevis på min pessimisme når jeg starter året med å blogge om noe som skjedde for lenge siden, men tru meg når jeg sier at dette har jeg hatt dårlig samvittighet for kjempelenge. Fordi hver gang jeg har vært på en konsert, har jeg skrevet et blogginnlegg om det. Eller, ikke alle, ikke alle småkonserter på Kroa og lokalband og sånn, men hvis det er en konsert jeg har gleda meg til lenge i forveien og har likt artisten/bandet sånn før jeg så dem live og, så har jeg da jøssenavn skrevet blogginnlegg om det. Unntaket er altså Lady Gaga. Jeg så henne live sommeren 2009 sammen med Raman og Ardian, og hadde det kjempegøy, men greia var jo det at jeg syntes det var så flaut å like Lady Gaga at jeg aldri skreiv noe innlegg om det. Altså har jeg hatt kjempedårlig samvittighet for det i etterkant. LADY GAGA, JEG ELSKER DEG! Sånn, der var det sagt, og herved kan jeg kanskje endelig fotodokumentere det og? Alle bildene er tatt av Raman.
Se så glad, haha:
Og det var egentlig bare det jeg skulle si. Nå bør jeg se og gjøre noe fornuftig, og det bør du og. Ja, jeg veit du leser bloggen min bare fordi du utsetter å gjøre noe givende. Morna.
Shit, jeg skulle så ønske jeg også dro dit. Men det var før jeg begynte å like musikken hennes. Nå er det vel umulig å se henne på et så lite konsertsted.
SvarSlettMå henge meg på innrømmelsesbølgen jeg også. Jeg så og hørte nemlig Mika på sentrum scene tidligere i år. Det gjør seg ikke pent på cv-en til en tidligere rølpe-rock'n'roller som meg.
SvarSlett(Men jeg klarer fortsatt ikke å fortelle det uten å nevne at jeg fikk billettene i julegave av stemora mi. Hu er polsk. Og jeg var full og hadde feber.)
Den konserten var så bra! :D
SvarSlettLiker egentlig Lady GaGa eg også då:D.
SvarSlettjeg blei så glad når jeg så det her! jeg elsker lady gaga, men ingen trur på meg når jeg sier det. men iiih! gaga!
SvarSlettog til det andre, haha, kjenner meg så igjen. nye muligheter til å endre ... noe. go go go!
Ja, jeg veit du leser bloggen min bare fordi du utsetter å gjøre noe givende.
SvarSlettSøvn? Givende? Ikke siste dagen i ferien, nei :P
Jeg liker ikke Lady Gaga. Men så er p-p-p-ppkreface sirka den eneste sangen jeg har fått med meg. Men alle har vi noen band som vi syns det er pinlig å like, men som vi liker likevel, og det er kult å være åpen om det og ikke tenke at "nei dette kan jeg ikke like, det er for inn, eller for ut," (eller hva som måtte påvirke aksepten for hva man kan og ikke kan like).
Jeg vil virkelig ikke hoppe med loppene...
Fint bilde av deg (og fine bilder ellers, men jeg syns det er så koselig når folk ser superglade ut på bilder og smilene er helt naturlige også) =D
SvarSlettOg jeg er visst helt nøytral til Lady Gaga selv. Jeg var veldig skeptisk til henne da jeg hørte om henne første gangen, jeg liker hverken "Bad romance" eller "Pokerface" i det hele tatt og det er ikke helt min musikkstil. Samtidig hadde jeg sangen "Alejandro" på hjernen nærmest konstant i en uke i november i fjor, jeg syns hun har enkelte sanger som er nesten irriterende fengende og jeg syns jo hun synger veldig bra. Hun er jo genuint musikalsk og har en svært god sangstemme, i tillegg til at ting jeg har lest og klipp på youtube har vist meg at hun er rå på å spille piano. Så jeg har vel et delt syn (som jeg nettopp beskrev i altfor detaljerte og langtekkelige drag, beklager, mine tanker kan umulig interessere så mye som jeg liker å tenke at de gjør) da. Men jeg har en sånn greie med at jeg må se ting fra flere sider, jeg må finne noe negativt og noe positivt uansett, rart egentlig... ;)
Jeg trur at hvis du ikke liker Lady Gaga innerst inne, så er det noe annet som bare klæsjer med musikksmaken din totalt. Og Marta, jeg er så helhjerta enig med deg. Føler at jeg har blitt litt flinkere på sånne ting i det siste.
SvarSlettJeg var jo mer positiv enn negativ da... Men jeg tar tilbake den kommentaren om at det ikke er helt min musikkstil for jeg har egentlig ikke noen musikkstil (jeg liker sanger, hvilken sjanger det hører til er underordnet og jeg er faktisk virkelig overbevist om at jeg hadde elsket Lady Gagas sanger hvis de dukket opp i en musikal for hvis noe er i en musikal er jeg plutselig naturlig meget positivt innstilt). Og jeg mente ikke å virke for negativ, håper ikke jeg ga det inntrykket.
SvarSlettForøvrig syns jeg forresten "Speechless" er nydelig <3
Jada, skjønte at du var for det meste positiv :) Men jeg bare tenker at alle innerst inne har en aldri så liten guilty pleasure, enten i form av Lady Gaga eller noe annet.
SvarSlett