Du er da mer eller mindre like normal som alle andre du, Kristine. Alle har noe de sliter med, det handler bare om å innrømme det ovenfor seg selv og godta at det er som det er. Livet blir bra på sikt, og du har alle mulige grunnlag for at det skal bli bra, bare vær ærlig og realistisk mot deg selv så ordner alt seg. (=
Alle har sin oppfatning om hva det vil si å være 'normal'. Vi hadde en diskusjon om det i 8.klasse, i en av de aller første ukene på ny skole. Vi kom vel i bunn og grunn fram til det samme, selv hvor forskjellige vi var, med forskjellig etnisitet, bakgrunn og meninger: Det finnes ikke noe grunnlag for å kalle én ting mer normal enn en annen. Det blir som å definere ordet 'kultur'. Det er alt eller ingenting. Enten så er alle normale eller så er ingen det. Enkelt og greit. Så jeg sier meg både enig og uenig med både Kolbjørn og HenkeSkjellet :) Enten så tar de begge feil, eller så har de begge rett.
For min del skal det mye til for å avvike fra MIN normal. Og du går definitivt under betegnelsen normal i så måte. Samtidig er det livet som forventes av oss unge i dag, i Norge, og også den livsstilen som forventes av oss, noe som oppfattes som 'det normale' og som alle burde rette seg etter. Det er fordi vi bor i et molboland og er ingenting å bry seg om.
La oss si du var normal. Kanskje du hadde ønska du var unormal. Og da hadde ståa vært den samme. You know, when life gives you lemons -
Men jeg skjønner hva du mener: Alt hadde vært så mye enklere hvis man slapp å plages med sin egen infernalske psyke. Snakk med den! Ha en samtale - spør den hva slags jævla fritidsproblemer den har som ikke kan finne på noe anna enn å plage deg. Spør den hva den skulle gjort hvis den kunne reise på ferie. Så slipper du i hvert fall kjedelig normal.
Lag limonade, føkk verden, verden veit ikke sitt eget beste. Og slettes ikke hva som er normalt.
Definér normal, jeg tror ikke helt på det, det er jo helt hva hver og en legger i det. Men jeg håper alt ordner seg da for livet kan jo være veldig fint egentlig :) Og i følge min definisjon av normal så er ikke jeg det heller så er du gal er du i det minste ikke alene om det =D Klem <3
Jeg blir stadig overrasket over hva som er normalt - og noen ganger imponert. Viser seg at enkelte normale er riv ruskende gale i forhold til meg. Uten at jeg er direkte unormal. Vi er egentlig ganske OK hele gjengen.
normal er kjedelig. vær glad for at du er deg. det er jeg:)
SvarSlettDu er da mer eller mindre like normal som alle andre du, Kristine. Alle har noe de sliter med, det handler bare om å innrømme det ovenfor seg selv og godta at det er som det er. Livet blir bra på sikt, og du har alle mulige grunnlag for at det skal bli bra, bare vær ærlig og realistisk mot deg selv så ordner alt seg. (=
SvarSlettAlle har sin oppfatning om hva det vil si å være 'normal'. Vi hadde en diskusjon om det i 8.klasse, i en av de aller første ukene på ny skole. Vi kom vel i bunn og grunn fram til det samme, selv hvor forskjellige vi var, med forskjellig etnisitet, bakgrunn og meninger: Det finnes ikke noe grunnlag for å kalle én ting mer normal enn en annen. Det blir som å definere ordet 'kultur'. Det er alt eller ingenting. Enten så er alle normale eller så er ingen det. Enkelt og greit. Så jeg sier meg både enig og uenig med både Kolbjørn og HenkeSkjellet :) Enten så tar de begge feil, eller så har de begge rett.
SvarSlettFor min del skal det mye til for å avvike fra MIN normal. Og du går definitivt under betegnelsen normal i så måte. Samtidig er det livet som forventes av oss unge i dag, i Norge, og også den livsstilen som forventes av oss, noe som oppfattes som 'det normale' og som alle burde rette seg etter. Det er fordi vi bor i et molboland og er ingenting å bry seg om.
La oss si du var normal. Kanskje du hadde ønska du var unormal. Og da hadde ståa vært den samme. You know, when life gives you lemons -
SvarSlettMen jeg skjønner hva du mener: Alt hadde vært så mye enklere hvis man slapp å plages med sin egen infernalske psyke.
Snakk med den! Ha en samtale - spør den hva slags jævla fritidsproblemer den har som ikke kan finne på noe anna enn å plage deg. Spør den hva den skulle gjort hvis den kunne reise på ferie. Så slipper du i hvert fall kjedelig normal.
Lag limonade, føkk verden, verden veit ikke sitt eget beste. Og slettes ikke hva som er normalt.
Av og til oppdager jeg at jeg er nordlending...
Normal er greitt, men overvurdert. ):
SvarSlettSjå opningsscenen til The Social Network! Eg lovar at du vil få lyst til å sjå resten.
http://www.youtube.com/watch?v=2xSDkjWKnrM
Føkk ja.
Og forresten, last ned og spel gjennom Limbo før eg bryt meg inn i huset ditt og knuser andletet ditt :@
Definér normal, jeg tror ikke helt på det, det er jo helt hva hver og en legger i det. Men jeg håper alt ordner seg da for livet kan jo være veldig fint egentlig :) Og i følge min definisjon av normal så er ikke jeg det heller så er du gal er du i det minste ikke alene om det =D Klem <3
SvarSlettJeg blir stadig overrasket over hva som er normalt - og noen ganger imponert. Viser seg at enkelte normale er riv ruskende gale i forhold til meg. Uten at jeg er direkte unormal. Vi er egentlig ganske OK hele gjengen.
SvarSletthahahaha, du er søt
SvarSlettkjenner følelsen.
SvarSlettSetter pris på dere, mennesker. Jeg gjør det, altså.
SvarSlett