men så sletta jeg det.
Jeg har faktisk vurdert å begynne å skrive dagbok. Fjerne presset ved at jeg veit at ingen leser det jeg skriver, og dermed slippe å sensurere meg sjøl. Sikkert bedre å få ut følelsene sine på den måten. Men samtidig hadde jeg jo visst at ingen noen gang kom til å få lese det, hvilket igjen ville ha fått meg til å tenke at det jo egentlig ikke er noe vits i det hele tatt.
Det er faen meg hardt å være både eksibisjonist og ganske sjenert samtidig, ass.
Uff, nei, herregud. Skjønner godt at dere ikke greier å bry dere om livet mitt når jeg knapt nok greier å bry meg sjøl.
Du kan jo skrive en dagbok uansett, med det i bakhodet at om du ser tilbake på den og liker det du ser, så kan du vise fram hele eller deler av den. Samtidig slipper du å vite at du MÅ vise det til noen, så du kan skrive hva du vil.
SvarSlettMen hvorfor er det så viktig at noen i det hele tatt skal se noe du skriver for å få ut følelser, er det ikke herlig å bare vite at du har fått det ut selv på en eller anne måte?
SvarSlettEn dag finnes ikke blogspot.com mer, da er det ingen som kommer til å lese det uansett. En dagbok er for alltid hvis du tar godt vare på den.
Uansett, du er selv hovedperson i ditt eget liv, du må selv ta ansvar for hva du gjør og dine egne valg. Hva andre synes om deg eller gir av tilbakemeldinger på følelsene dine spiller ingen rolle. Du er deg uansett, like mye og like lite verdt som alle andre. (=
Jeg kan anbefale å skrive dagbok, jeg pleide å gjøre det før men har hatt lite tid til det i det siste. Det kan kanskje hjelpe med å gi deg perspektiv, og sette ord på saker og ting :)
SvarSlettEgentlig tror jeg man kan skrive hva som helst å få utløp for ting. Jeg får foreksempel mye mer ut gjennom karakterene jeg skriver om, enn å skrive dagbok :)
Det endte faktisk med at jeg kjøpte ei dagbok og har begynt å skrive i den, så får vi se åssen det går.
SvarSlett@ Henrik: Hvis jeg vil klage til dagboka mi, er det jo ingen som kan berolige meg med at alt kommer til å gå bra :p