Kristines digitale diktsamling: Granada-dikt

Sandefjord er ikke den eneste byen jeg har latt meg fascinere av i løpet av mine lettpåvirkelige tenår. Reint bortsett fra dét, har derimot Granada og Sandefjord lite, om noe overhodet, til felles. Likevel har jo kjærlighetsdikta mine til de to blitt overraskende like. Jeg er nok ikke så komplisert som jeg liker å tru. Jeg har forøvrig aldri fullt ut forstått hva uttrykket "å ta forbehold om" egentlig betyr, så når jeg sier at jeg tar forbehold om at disse dikta stort sett er skrevet på videregående, altså før jeg egentlig lærte noe om åssen man skriver poesi, så veit jeg ikke om jeg egentlig faktisk tar forbehold om det, eller om jeg kanskje ikke gjør det. Poenget her er at mye av dette ikke er så veldig bra, og klisjeene er mange, men at det jo tross alt... er litt koselig å lese likevel? Jeg veit ikke. Men jeg antar jo at de som fortsatt leser, leser fordi de av en eller annen grunn er interesserte i dikta, så da skal vel ikke jeg oppholde dere noe særlig lenger. Appelsin er et motiv som går igjen. Spesielt interesserte kan lese mer om Granada for eksempel her og her.



La Alhambra

Skoene mine
kjøpt i 2004
gir de samme ekkoene
på de samme stedene
som dine 1378-kledde føtter
Mine fingre
i 2008
i fingeravtrykkene du satte
høsten 1415

Hoppet også du ned
det siste trinnet
i trappen til utkikkstårnet
den 11. mars?

Bare fordi
600 år
skiller vindene
som blåser gjennom håret vårt

kan ikke sjelene våre
banke i takt?

for kjære maurer
tidene er forskjellige

men hjerterytmen den samme

(17. mars 2008)

Sacramonte

Jeg kan høre skrittene hennes bak meg
høre skrittene hennes ved siden av meg
se de andre gå lenger og lenger foran oss

hvis jeg bare
lukker øynene
hardt
nok

(29. desember 2008)



Ett år


Trærne 

vil ikke 

bære 

de samme 

appelsinene

(13. mars 2009)



El duende

Din blodgylne jord
dine angende olivenlunder
din andalusiske vind med duft av appelsin


– du banker i meg

(23. mars 2009)



Min flytende eksistens

Hvordan kan hjemme føles tusenvis av mil unna? Hvordan kan jeg lese i historiebøker og se på svart-hvitt fotografier, og vite at det var da jeg ble født? Hvordan kan blodet mitt renne i takt med hjertebankene til noen jeg aldri har kjent; til noen jeg aldri har fått muligheten til å kjenne? Jeg ønsker å tro at tid er relativt; at jeg bare er et pulsslag unna skjebnen min, men inntrykkene herfra kan sanses i motsetning til drømmes, og jeg er bare ei lita jente med for store tanker. Men disse følelsene er ikke hallusinert fram, og jeg har pustet hans luft. Jeg har tråkket på de samme stedene, dratt fingrene langs de samme husveggene, elsket med den samme byen. Jeg kan kjenne det som en dyptpløyende bankeånd hver gang jeg lukker øynene, og jeg vet at det er ekte. Og om så kroppen min er lenket til feil århundre, tas jeg tilbake dit jeg hører hjemme med
hvert
eneste

åndedrett

(24. mars 2009)



Han ligger i ei massegrav og er jord

Det er slik
det går

når menn skaper fugler
fra luft
med ord

– fugler
som ikke flyr

på statens befaling

(5. april 2009)

Alle sover

Byen henger fast

i samme nattlige pulsslag

som det jeg begravde hjertet mitt i

før jeg flyktet

(8. juni 2009)

En dag i livet

Hun som

tok bilder av fugler

på togstasjonen

som

spiste appelsin

i parken

løp barbeint

ned Sacramonte

i mørket

– husker du meg?

(14. juni 2009)

Ode

Livet hans

i altfor korte

voldsomme trekk

var bare aske

i vind 

– den samme asken

jeg pustet inn

og grodde blomster i

(23. juli 2009)

Jeg har også skrevet ei Granada-novelle, som egentlig mer er ei novelle om det å skrive, og som har en særdeles frodig ordbruk. Den kan leses her.

Etsy-favoritter, del seks

Vel. Det er mindre enn en måned til julaften. Jeg presenterer herved mine nyeste Etsy-funn:

(Amordress)

(RestingPetalsShop)

(ElasticWonder)

(FionasGotVintage)

(priscilladawn)

(OxfordIsHeaven)

(hootandeye)

(dottiesdelights)

(LaBelleFairy)

(sherrisboutique)

(didepux)

(BexVintage)

(KawaiiKave)

(RabbitwoodandReason)

(hangigbyathread1)

(demiflux)

(bugaboobeads)

(GlassWorldMasquerade)

(wearitcuter)

(OldGLoriEstateSale)

(Fanplusfriend)

(FierceMagenta)

Musikalsk utfordring #8: En norskspråklig sang

For meg vil alltid Gåte være noe av det beste som noen gang har hendt norsk musikk (ja, jeg kunne nevnt Seigmen, eller Jokke, eller mye annet, men Gåte ligger mitt hjerte nærmest). Jeg trur nok de fleste veit dette fra før, men for de som ikke gjør det, kan jeg nevne at Gåte tar gamle folkesanger og gir dem en ny drakt med en hardrock- og elektronika-vri. Bendik og Årolilja og Sjå attende er nok de mest kjente låtene deres, og de hadde nok på én måte vært de mest interessante å poste òg, med tanke på at de har musikkvideo, men jeg syns ikke de er blant de beste sangene deres uansett, og det er egentlig mye morsommere å vise dere noe dere kanskje ikke har hørt før. Snåle mi jente handler om et frieri, der gutten blir avvist fordi han tidligere har vært utro mot jenta. Nå har hun funnet seg "ein som standar meg bi, så no kan du reise heimatt med rumpa di." Jækla fengende sang, og vokalarbeidet til Gunnhild Sundli er av en annen verden.



Hele den musikalske utfordringa finner dere her.

Bruer i Lierposten

Fra gårsdagens utgave. Klikk på bildet for større og bedre leselig versjon.

Bruer

Torsdag sjette november blei antologien Bruer lansert på Rekord Bar i Drammen. Greia var å samle sammen noen av de litterære stemmene fra Drammensområdet og vise mangfoldet og talentet blant regionens forfattere. Jeg bidro med fire kortprosatekster. Slippfesten gikk over all forventning!

(Foto: mamma)

Jeg dro med meg Jørgen, Vibeke og mamma, og i tillegg møtte jeg vår kjære, gode hovedforeleser Rune fra tida i Bø (som angivelig fikk gåsehud da jeg leste mine tekster, og dét kan man jo ikke ta som annet enn et kompliment).

(Foto: Camilla Otterlei)

Og i tilfelle det skulle være noen tvil, så er det jeg som leser på bildet oppe til høyre der. Jeg fikk så mange fine tilbakemeldinger etterpå atte hjelp.

Hvis du vil kjøpe boka, lønner det seg å gjøre det snart, for den trykkes kun i 500 eksemplarer. Den koster 299 kroner, og kan for eksempel bestilles herfra. Alternativt kan du sende ei melding til Facebook-sida til Bruer med navn og adresse, så får du den levert fraktfritt på døra.

Ønsker nære og kjære og alle andre god lesning!

Tre år

Jeg elsker deg.

Tre anbefalinger på R

The Road av Cormac McCarthy - Dette var en av de beste bøkene jeg leste i 2013. Den er vel teknisk sett en post-apokalyptisk sci-fi-roman, men den har klart kunststykket som jeg syns urovekkende få som skriver sjangerlitteratur får til: å kombinere et spennende og engasjerende plott med et utsøkt godt språk. Skrivestilen i The Road er stort sett veldig knapp, men innimellom flyter den ut i poetiske stream of consciousness-aktige assosiasjonsrekker, sånn som dette: He rose and stood tottering in that cold autistic dark with his arms outheld for balance while the vestibular calculations in his skull cranked out their reckonings. An old chronicle. To seek out the upright. No fall but preceded by a declination. He took great marching steps into the nothingness, counting them against his return. Eyes closed, arms oaring. Upright to what? Something nameless in the night, lode or matrix. To which he and the stars were common satellite. Like the great pendulum in its rotunda scribing through the long day movements of the universe of which you may say it knows nothing and yet know it must. Men når den er på sitt knappeste, er den likevel på sitt mest presise, og det er ikke mange linjene som skal til for å sette ei stemning helt perfekt: The grainy air. The taste of it never left your mouth. They stood in the rain like farm animals. Then they went on, holding the tarp over them in the dull drizzle. Their feet were wet and cold and their shoes were being ruined. On the hillsides old crops dead and flattened. The barren ridgeline trees raw and black in the rain. Og den er virkelig helt intenst ubehagelig og rørende, det hele mesterlig gjort ved å tilsynelatende bruke så få virkemidler som overhodet mulig. Og i tilfelle du skulle lure: filmen er nesten like bra som boka.

Røtter - Det fins to Røtter-butikker i Oslo, en på St. Hanshaugen og en på Briskeby. Røtter er et helt fantastisk sted for miljøbevisste vegetarianere som meg sjøl. De har sannsynligvis byens, og antakelig landets, beste utvalg av kjøtterstatningsprodukter, i tillegg til økologiske, ofte kortreiste varianter av alle slags matvarer, fra frukt og grønnsaker til kaffe, sjokoladepålegg og godteri. I tillegg har de naturlige, miljøvennlige såper og vaskemidler. Det eneste negative er at det meste er ganske dyrt, men så kommer man på at det er egentlig bare dyrt fordi de store matkjedene er så billige, og de er så billige fordi maten er sprøyta full av salt og konserveringsmidler og sprøytemidler for å gjøre produksjonen så effektiv som mulig og kostnadene så lave som mulige. På Røtter selger de ekte mat, og å betale det som trengs for å faktisk produsere den maten, føles ikke annet enn rimelig. Nå bor jeg på Hauketo og reiseveien blir veldig lang, men jeg anbefaler alle i mer sentrumsnære strøk å stikke innom neste gang de skal handle dagligvarer!

Requiem for a Dream - En av de råeste og mest ubehagelige filmene jeg veit om. Denne er sånn sett ganske motsatt av veldig mange andre filmer, der håpet dukker opp helt på slutten likevel. Her er det et håp og en livsglede i begynnelsen, før alt blir gradvis mørkere og vanskeligere å unnslippe, og så sitter man der, sammen med hovedpersonene, og er helt aleine og fullstendige hjelpeløse, og veit at det bare skal bli verre. Og det er der filmen etterlater deg. Jeg kunne skrevet et helt avsnitt bare om soundtracket, som til de grader makter å konsentrere desperasjonen sterkere og sterkere etter hvert som filmen når sitt nådeløse klimaks. Kombinasjonen av strykere og synth er så mektig at jeg bare vil legge meg ned og dø. Det er ikke helt umulig at Clint Mansell er et geni. Uansett, dette er ikke filmen du skal se hvis du liker lykkelige slutter og at alt ordner seg til slutt, men heller hvis du vil ta del i en forråtnelsesprosess på avstand. Her, ta en trailer: