Veien videre

(...)
   Og Hallgrim stumper røyken sin, sier at han skal gå hjem, utnytte rusen som kan komme hvert øyeblikk til å få skrevet noe, og Elisabeth og jeg går tilbake inn i hybelhuset, jeg setter meg på senga hennes, legger plutselig merke til hvor godt tennene mine er festa i tannkjøttet, kan kjenne for første gang at blodet faktisk renner gjennom meg, jeg har aldri før følt meg som en levende organisme på den måten jeg føler det nå, og samtidig ikke, samtidig henger jeg på utsida av verden, jeg ser Elisabeth foran meg, hun har satt seg på kontorstolen ved skrivepulten med dataen sin foran seg, og det er som om et usynlig slør henger mellom henne og meg, jeg føler at det ikke egentlig er Elisabeth som sitter i rommet sammen med meg, bare ei fysisk avstøpning av henne, sjølve ideen om Elisabeth er her med meg, på denne sida, den abstrakte sida, som kan kikke inn, men ikke egentlig gripe inn, og med ett går det opp for meg at jeg har klart det, jeg har omsider transcendert over til den andre sida, der tid og rom aldri har eksistert, Elisabeth snur seg i kontorstolen foran meg, smiler, ”skal vi lage vafler!” sier hun.

---

Jeg har ikke skrevet noe mer på Mjuke, svarte stjerner siden siste Tromsø-samling. For omtrent ei ukes tid siden åpna jeg Word-dokumentet for første gang siden da, og bare stirra på det. Nå har jeg gjort det samme. Jeg har åpna Word-dokumentet, lest litt her og der, og jeg trur jeg endelig, kanskje, er klar for å skrive videre.

Trettipunktersbloggutfordring #4: Ti ting som er superfint hos de(t) foretrukne kjønn

Kreativitet - Absolutt det aller mest tiltrekkende trekket. Det har ikke så mye å si om det gjelder musikk, skriving, billedkunst, skulpturering, film eller noe annet, kjæresten min driver for eksempel med søm og musikk, men kreative mennesker har noe eget ved seg som jeg elsker. I og med at jeg er kreativ sjøl, har vi ofte mye til felles både når det gjelder personlighet og preferanser innen ymse kulturelle felt, og også ofte mye til felles reint politisk. Folk som skaper er sexy!

En spesiell og kul klesstil - Nå bruker jeg kjæresten min som eksempel igjen, og det er kanskje ikke så merkelig, innleggstittelen tatt i betraktning, men jeg falt med én gang for den gothinspirerte stilen hans da vi møttes for første gang. Jeg syns han kler seg usedvanlig stilig, med mørke skjorter, klassiske bukser, og noen ganger dress med vest og hatt. Men egentlig syns jeg alle med en spesiell stil har noe fint ved seg, så lenge stilen er gjennomført. Den eneste klesstilen jeg kan komme på sånn on top of my head som jeg ikke syns er fin uansett, er hiphopstil, men det er sikkert bare smak og behag. Folk som veit å kle seg, og som tør å skille seg ut, er nesten alltid verdt å snakke med.

Høye kinnbein - Bare fordi.

Nerdiness - Å være ordentlig brennende opptatt av noe, om det så er noe innen musikk, vitenskap, TV-spill eller noe annet, er rett og slett skikkelig hot. Hjelper jo litt på saken at jeg er forholdsvis nerdete sjøl.

Hender - Særlig slanke, grasiøse hender med lange, tynne pianofingre!

Langt hår - Har en skikkelig greie for langt hår, eller halvlangt, krøllete hår. Det begynte med Legolas da jeg var tolv.

Omsorg for dyr - Empati med alle levende skapninger er et stort pluss i min bok.

Venstresidepolitikk - Jeg har oppriktige problemer med å se for meg at jeg kunne vært sammen med noen som mente det klin motsatte av meg i saker som for eksempel innvandring, feminisme, miljø og rettigheter for minoriteter. Skal vi fungere sammen, må vi kunne snakke sammen uten å innerst inne ha litt lyst til å drepe hverandre. Uenigheter er selvfølgelig greit, men bare innenfor visse grenser.

Hva enn det motsatte av en "alpha male" er - Det er kanskje ingenting i verden jeg syns er mindre attraktivt enn ekstremt målretta, pågående menn som mener de kan "få deg" bare de prøver hardt nok. Da vil jeg mye heller ha noen som er usikre, ydmyke og sjenerte. Altså, det er bra å ha sjøltillit, for all del, men det er minst like bra å ha sjølinnsikt.

Intelligens - Jeg er faktisk ganske smart, og jeg trur ikke jeg kunne fungert sammen med noen som ikke var på samme intelligensnivå som meg sjøl. Samtalene våre kunne da fort blitt litt amputerte, for å si det sånn.



Her er hele utfordringa.

Kristine smaker på japansk godteri

Jeg har nylig begynt å abbonere på TokyoTreat, som er en månedlig boks man får i postkassa fylt med japansk snacks og godteri. Dette er meg som smaker på innholdet i den første boksen! Jeg kommer sikkert ikke til å skrive om alle boksene framover, men kanskje jeg likevel gjør det flere ganger om det er stemning for det?

Denne er en skikkelig luring. Den lukter ekstremt syntetisk, smaker likedan, og har en konsistens som ei pille som går i oppløsning på tunga. Kanskje er det konsistensen som gjør det, jeg veit ikke, men jeg endte likevel opp med å bli skikkelig avhengig av disse, og selv om førsteinntrykket var at jeg ikke likte dem, smakte de bare bedre og bedre etter hvert. Lurer på om godteriet kan være forheksa på noe vis. Blir ikke helt klok på det, med tanke på at jeg ikke liker det i det hele tatt og samtidig ikke kan la være å spise én til.

Pocky er en type godteri mange forbinder med Japan, og originalen består av tynne kjeksstenger trukket i mørk sjokolade. Jeg var umiddelbart skeptisk til denne appelsinvarianten fordi jeg trudde den kanskje skulle smake sjokolade og appelsin, en kombinasjon jeg er veldig lite glad i. Men det er ikke noe sjokolade involvert, bare en deilig, stivna krem med god appelsinsmak som rett og slett var skikkelig snadder.

Mjuke, gummiaktige greier med sukker på, ikke helt ulikt gelétopper i konsistens, bare mjukere, med... melkesmak?! Teksten om godteriet i heftet som fulgte med, lovte en flytende kjerne, noe som ikke egentlig gjorde at det hørtes så mye bedre ut. Og jeg veit ikke, dette smaker kanskje bedre enn frykta? Det er absolutt etandes, og jeg syns ikke egentlig det smaker så veldig melk. Er sjøl ikke overbegeistra for konsistensen, men jeg liker generelt ikke mjukt gelégodteri så veldig.

Pokémongodis! Flere mjuke gelégreier. Smaker søtt og syntetisk. Jørgen likte disse ganske godt, men som sagt er jeg på generell basis ikke overbeistra for vingummi og gelégodteri i utgangspunktet, så denne nådde ikke helt opp hos meg. Visstnok skal man kunne spise to og to av disse gelégreiene på én gang, noe som igjen skal føre til en helt annen smak, noe verken Jørgen eller jeg egentlig fikk til å funke. For eksempel står det på framsida her at det blå godteriet (som i virkeligheten ser mer grønt ut), som i seg sjøl angivelig skal smake brus (syns ikke egentlig det smaker brus), skal smake cola hvis man samtidig spiser et rødt godteri, som i seg sjøl angivelig skal smake blodappelsin (syns ikke egentlig det smaker blodappelsin). Dette blei formulert ekstremt forvirrende, merker jeg, men hovedpoenget er i væffal at jeg syns denne smakte helt greit, mens Jørgen syntes de var gode.

Denne posen er helt seriøst noe av det søteste jeg har sett noen gang! Dessverre er kanskje dét det eneste positive jeg har å si om dette godteriet. I posen ligger søte, små, rosa hjerter, som har litt sånn porøs kjeks-konsistens, litt lignende ostepop, på en måte...? Og så smaker det bare skikkelig, skikkelig seigt og søtt og klissete og kunstig og ekkelt. Denne smaken kunne kanskje passa bedre til, I dunno, vingummi eller tyggis eller hva som helst, men liksom... chips?! Nei, dette blei altfor rart for meg, ass.

Speaking of chips har jeg også fått med en pose rekechips, og det liker jeg jo. Akkurat denne varianten smaker litt mindre utprega rekete enn det enkelte andre typer gjør, så her er det sikkert mulig at også de som i utgangspunktet ikke liker rekechips kan like akkurat denne. Denne her typen snacks kan jeg lett få skikkelig cravings på og mumse opp i løpet av fem minutter.

Vi holder oss i chipsland. Trudde først dette var helt vanlig streit potetgull, men så leser jeg i heftet som fulgte med at det er potetgull med... melkesmak. Av alle ting. Sykt skeptisk umiddelbart. Tar en liten smak, og syns det hele er fryktelig rart. Det smaker liksom litt søtt, en smak jeg overhodet ikke er vant med på potetgull. Etter hvert blir smaken saltere og minner dermed mer om typisk potetgull som jeg kjenner det. Vil ikke si det smaker melk, akkurat, men det smaker litt snodig. Skjønner foreløpig ikke helt hva jeg syns om denne. Kan se for meg at dette akkurat nå er bare sånn HAHA WTF men som etter hvert vokser på meg, og så plutselig har jeg spist opp hele posen uten å ane hva som har skjedd.

Thomas-toget-Pocky! ... som ikke er Pocky, fordi det heter noe annet, men det er akkurat det samme; kjeksstenger dekt med sjokolade. Og det er jo godt! Pluss i boka for Thomas-toget, min barndoms store helt!

Mer Thomas-toget, tyggis denne gangen. Minner om Juicy Fruit i det at hver tyggis er en lang, ganske flat sak istedenfor en kompakt klump. Hver inviduelt innpakka tyggis har et eget motiv, og de er seriøst skikkelig fine, illustrasjonene ligner noe man kunne ha funnet i ei barnebok fra åttitallet. Jeg er egentlig ikke noe særlig tyggismenneske, jeg blir bare tørst og sliten i kjevene av å spise det, men denne smaker faktisk ganske godt, om enn litt rart. Av konsistens er den mye mer smuldrete enn hva jeg er vant til at tyggis er, og det går ikke an å blåse bobler med den.

Denne kjærligheten på pinne er altfor søt til at jeg har smakt noe mer på den enn litt forsiktig gnaging på sida, men i tilfelle du syns det ser ut som at den er lagd av sjokolade, kan jeg bekrefte at jepp, det er den! Mørk sjokolade bak, og så vanlig lys melkesjokolade, og de lyseste partia er hvit sjokolade. Sannsynligvis er den dritgod for de som har hjerte til å spise den.

Klarer ikke å bestemme meg for om dette føles mest som å spise kake eller sjokolade, men DIGG ER'E, ASS! Mørk sjokoladekjeks fylt med nøtter og sjokoladebiter. Dette er som å spise Oreo, cookies, brownies og Helnøtt på én gang. Synd den er så liten.

Fortune chocolate pills! Helt grei sjokoladesmak, litt tam i forhold til norsk sjokolade, men ålreit. Nå det gjelder framtida, kan jeg nevne at chatter = good. I følge sjokoladepilla jeg spiste. Tolk det som du vil.

Jeg har aldri sett Dragonball, men jeg trur ikke det er nødvendig for å kunne spise Dragonball-snacks. Denne minner om ostepop i både smak og konsitens, om enn hakket mindre ostete. Rett og slett ganske godt, dette her!

Hvis du syns det ser ut som at jeg drikker ut av en do, så er det bare fordi det er nøyaktig det jeg gjør. Okei, japanske godteprodusenter har åpenbart noen bisarre påfunn. Her er det altså meninga å helle pulver ned i en plastdo, blande med vann, og drikke. Jeg blei først positivt overraska da jeg helte i pulveret fordi jeg syntes det lukta godt, men da jeg smakte på det etter å ha blanda det med vann, syntes jeg konsistensen gjorde at det blei litt kvalmende. Jeg har fått tre forskjellige pulvere med hver sin smak og har bare smakt den ene, så vurderer å prøve neste rett og slett uten vann og heller spise det som et slags bruspulver. I tillegg syns jeg, med medfølgende do og det hele, at dette var litt i overkant mye plastemballasje.

Kanskje ikke så lett å se hva dette er, men dette er altså gelé dekka med soyabønnemel. Skikkelig merkelig, og ikke noe særlig godt. Kombinasjonen gelé og soyabønnemel (smaker litt som knuste havrekjeks) byr på motstridende smaker og konsistenser, og det falt ikke i smak hos meg, i væffal.

Dessverre uten noe medfølgende reaksjonsbilde av meg, men du kan jo prøve å se det for deg i ditt indre øye. Denne fruktdrikken, en slags saft, skal visstnok smake fersken, men i virkeligheten smaker den helt likt sånn lyseblå barnetannkrem som i væffal jeg hadde da jeg var liten fordi jeg ikke takla peppermyntesmaken (det gjør jeg for så vidt fortsatt ikke på generell basis, men akkurat når det gjelder tannkrem har jeg lært meg å leve med den). Skikkelig kunstig og ganske ekkelt. Lurer på hvor mange E-stoffer de har brukt for å få til den rosafargen.

TEDtalks: Do we see reality as it is?

Et mysterium som har opptatt meg lenge: siden synsinntrykka våre blir til i hjernen, som ikke er et objektivt, nøytralt redskap, kan man virkelig stole på det man ser? Anbefaler alle som har lurt på det samme til å sjekke ut TEDtalk'en under. Utrolig fascinerende og lærerikt. Virkeligheten overgår faktisk fantasien (det veit alle som er interessert i vitenskap!).