Julegaver

Det begynner nesten allerede å bli ei stund siden julaften, men her er jeg likevel, klar til å legge årets julefangst ut til offentlig skue. Ingen har vel noen gang beskyldt meg for å ha orden på tida.

Bildene er ikke allverden. Tilgi det.

Jeg fikk kalender med ny kattepus hver måned!!!!

Jeg veit at litt av poenget med kalendere for eksempel kan være å notere viktige datoer og hva som skjer på de viktige datoene og litt sånn, men veit dere hva? Det siste året har jeg faktisk blitt så flink at det har jeg oversikt over på mobilen. Så denne kalenderes hovedoppgave blir å pryde leilighet vår med en søt kattunge hver måned.

Jeg fikk selvfølgelig te:

Litt dårlig bilde, men julete til venstre og eple- og kanel-te til høyre.

Og får man te, passer det også bra å få tekanne:

Jeg har to tekanner fra før, men denne har avtagbar medfølgende tesil. Praktisk.

Jeg fikk votter og tøfler:

Jeg fikk et nytt og fargerikt nett:

Jeg fikk Pocky med Snoopy-motiv:

Og selvfølgelig bøker:

Det blir faktisk ikke jul om jeg ikke får minst éi bok. Og jeg trur det aldri har skjedd før at jeg ikke har fått minst éi bok. Fra venstre: Syv korte leksjoner i fysikk av Carlo Rovelli. Leilighetssanger av Stine Pilgaard. Og Skrivehistorier, en antologi utgitt av Flamme forlag der ymse kjente forfattere deler, vel, skrivehistorier. Og en litt morsom anekdote om boka lengst til venstre her: før jul var Jørgen og jeg på Tanum på utkikk etter julegave til faren hans. Og da, plutselig, ramler jeg over Syv korte leksjoner i fysikk, ei bok jeg aldri før har hørt om, men som jeg umiddelbart blir fanga av på grunn av dens nydelige utseende og fordi jeg innser med én gang at dette antakelig er ei bok jeg kommer til å like veldig godt. Så jeg sier til Jørgen at jeg ønsker meg den. Og så fikk jeg den til jul. Ikke av Jørgen, men av Vibeke, som så boka og tenkte at den så helt nydelig ut, og at den antakelig var ei bok Kristine kom til å like veldig godt. Det var nok med andre ord meant to be.

I tillegg fikk jeg julepynt:

Jeg fikk kjøleskapsnisse og neglelakk, som ikke har noe annet med hverandre å gjøre enn at begge fikk plass på samme bilde:

Og til slutt fikk jeg denne plata - Chiaroscuro av I Break Horses:

I tillegg fikk jeg penger og Flax-lodd.

Og dere, endelig har snøen kommet. For nå.

Kristine smaker på japansk godteri

Jeg har nylig begynt å abbonere på TokyoTreat, som er en månedlig boks man får i postkassa fylt med japansk snacks og godteri. Dette er meg som smaker på innholdet i den første boksen! Jeg kommer sikkert ikke til å skrive om alle boksene framover, men kanskje jeg likevel gjør det flere ganger om det er stemning for det?

Denne er en skikkelig luring. Den lukter ekstremt syntetisk, smaker likedan, og har en konsistens som ei pille som går i oppløsning på tunga. Kanskje er det konsistensen som gjør det, jeg veit ikke, men jeg endte likevel opp med å bli skikkelig avhengig av disse, og selv om førsteinntrykket var at jeg ikke likte dem, smakte de bare bedre og bedre etter hvert. Lurer på om godteriet kan være forheksa på noe vis. Blir ikke helt klok på det, med tanke på at jeg ikke liker det i det hele tatt og samtidig ikke kan la være å spise én til.

Pocky er en type godteri mange forbinder med Japan, og originalen består av tynne kjeksstenger trukket i mørk sjokolade. Jeg var umiddelbart skeptisk til denne appelsinvarianten fordi jeg trudde den kanskje skulle smake sjokolade og appelsin, en kombinasjon jeg er veldig lite glad i. Men det er ikke noe sjokolade involvert, bare en deilig, stivna krem med god appelsinsmak som rett og slett var skikkelig snadder.

Mjuke, gummiaktige greier med sukker på, ikke helt ulikt gelétopper i konsistens, bare mjukere, med... melkesmak?! Teksten om godteriet i heftet som fulgte med, lovte en flytende kjerne, noe som ikke egentlig gjorde at det hørtes så mye bedre ut. Og jeg veit ikke, dette smaker kanskje bedre enn frykta? Det er absolutt etandes, og jeg syns ikke egentlig det smaker så veldig melk. Er sjøl ikke overbegeistra for konsistensen, men jeg liker generelt ikke mjukt gelégodteri så veldig.

Pokémongodis! Flere mjuke gelégreier. Smaker søtt og syntetisk. Jørgen likte disse ganske godt, men som sagt er jeg på generell basis ikke overbeistra for vingummi og gelégodteri i utgangspunktet, så denne nådde ikke helt opp hos meg. Visstnok skal man kunne spise to og to av disse gelégreiene på én gang, noe som igjen skal føre til en helt annen smak, noe verken Jørgen eller jeg egentlig fikk til å funke. For eksempel står det på framsida her at det blå godteriet (som i virkeligheten ser mer grønt ut), som i seg sjøl angivelig skal smake brus (syns ikke egentlig det smaker brus), skal smake cola hvis man samtidig spiser et rødt godteri, som i seg sjøl angivelig skal smake blodappelsin (syns ikke egentlig det smaker blodappelsin). Dette blei formulert ekstremt forvirrende, merker jeg, men hovedpoenget er i væffal at jeg syns denne smakte helt greit, mens Jørgen syntes de var gode.

Denne posen er helt seriøst noe av det søteste jeg har sett noen gang! Dessverre er kanskje dét det eneste positive jeg har å si om dette godteriet. I posen ligger søte, små, rosa hjerter, som har litt sånn porøs kjeks-konsistens, litt lignende ostepop, på en måte...? Og så smaker det bare skikkelig, skikkelig seigt og søtt og klissete og kunstig og ekkelt. Denne smaken kunne kanskje passa bedre til, I dunno, vingummi eller tyggis eller hva som helst, men liksom... chips?! Nei, dette blei altfor rart for meg, ass.

Speaking of chips har jeg også fått med en pose rekechips, og det liker jeg jo. Akkurat denne varianten smaker litt mindre utprega rekete enn det enkelte andre typer gjør, så her er det sikkert mulig at også de som i utgangspunktet ikke liker rekechips kan like akkurat denne. Denne her typen snacks kan jeg lett få skikkelig cravings på og mumse opp i løpet av fem minutter.

Vi holder oss i chipsland. Trudde først dette var helt vanlig streit potetgull, men så leser jeg i heftet som fulgte med at det er potetgull med... melkesmak. Av alle ting. Sykt skeptisk umiddelbart. Tar en liten smak, og syns det hele er fryktelig rart. Det smaker liksom litt søtt, en smak jeg overhodet ikke er vant med på potetgull. Etter hvert blir smaken saltere og minner dermed mer om typisk potetgull som jeg kjenner det. Vil ikke si det smaker melk, akkurat, men det smaker litt snodig. Skjønner foreløpig ikke helt hva jeg syns om denne. Kan se for meg at dette akkurat nå er bare sånn HAHA WTF men som etter hvert vokser på meg, og så plutselig har jeg spist opp hele posen uten å ane hva som har skjedd.

Thomas-toget-Pocky! ... som ikke er Pocky, fordi det heter noe annet, men det er akkurat det samme; kjeksstenger dekt med sjokolade. Og det er jo godt! Pluss i boka for Thomas-toget, min barndoms store helt!

Mer Thomas-toget, tyggis denne gangen. Minner om Juicy Fruit i det at hver tyggis er en lang, ganske flat sak istedenfor en kompakt klump. Hver inviduelt innpakka tyggis har et eget motiv, og de er seriøst skikkelig fine, illustrasjonene ligner noe man kunne ha funnet i ei barnebok fra åttitallet. Jeg er egentlig ikke noe særlig tyggismenneske, jeg blir bare tørst og sliten i kjevene av å spise det, men denne smaker faktisk ganske godt, om enn litt rart. Av konsistens er den mye mer smuldrete enn hva jeg er vant til at tyggis er, og det går ikke an å blåse bobler med den.

Denne kjærligheten på pinne er altfor søt til at jeg har smakt noe mer på den enn litt forsiktig gnaging på sida, men i tilfelle du syns det ser ut som at den er lagd av sjokolade, kan jeg bekrefte at jepp, det er den! Mørk sjokolade bak, og så vanlig lys melkesjokolade, og de lyseste partia er hvit sjokolade. Sannsynligvis er den dritgod for de som har hjerte til å spise den.

Klarer ikke å bestemme meg for om dette føles mest som å spise kake eller sjokolade, men DIGG ER'E, ASS! Mørk sjokoladekjeks fylt med nøtter og sjokoladebiter. Dette er som å spise Oreo, cookies, brownies og Helnøtt på én gang. Synd den er så liten.

Fortune chocolate pills! Helt grei sjokoladesmak, litt tam i forhold til norsk sjokolade, men ålreit. Nå det gjelder framtida, kan jeg nevne at chatter = good. I følge sjokoladepilla jeg spiste. Tolk det som du vil.

Jeg har aldri sett Dragonball, men jeg trur ikke det er nødvendig for å kunne spise Dragonball-snacks. Denne minner om ostepop i både smak og konsitens, om enn hakket mindre ostete. Rett og slett ganske godt, dette her!

Hvis du syns det ser ut som at jeg drikker ut av en do, så er det bare fordi det er nøyaktig det jeg gjør. Okei, japanske godteprodusenter har åpenbart noen bisarre påfunn. Her er det altså meninga å helle pulver ned i en plastdo, blande med vann, og drikke. Jeg blei først positivt overraska da jeg helte i pulveret fordi jeg syntes det lukta godt, men da jeg smakte på det etter å ha blanda det med vann, syntes jeg konsistensen gjorde at det blei litt kvalmende. Jeg har fått tre forskjellige pulvere med hver sin smak og har bare smakt den ene, så vurderer å prøve neste rett og slett uten vann og heller spise det som et slags bruspulver. I tillegg syns jeg, med medfølgende do og det hele, at dette var litt i overkant mye plastemballasje.

Kanskje ikke så lett å se hva dette er, men dette er altså gelé dekka med soyabønnemel. Skikkelig merkelig, og ikke noe særlig godt. Kombinasjonen gelé og soyabønnemel (smaker litt som knuste havrekjeks) byr på motstridende smaker og konsistenser, og det falt ikke i smak hos meg, i væffal.

Dessverre uten noe medfølgende reaksjonsbilde av meg, men du kan jo prøve å se det for deg i ditt indre øye. Denne fruktdrikken, en slags saft, skal visstnok smake fersken, men i virkeligheten smaker den helt likt sånn lyseblå barnetannkrem som i væffal jeg hadde da jeg var liten fordi jeg ikke takla peppermyntesmaken (det gjør jeg for så vidt fortsatt ikke på generell basis, men akkurat når det gjelder tannkrem har jeg lært meg å leve med den). Skikkelig kunstig og ganske ekkelt. Lurer på hvor mange E-stoffer de har brukt for å få til den rosafargen.

Julegavebonanza

Hei og hå, håper alle der ute har trivdes med sine respektive høytidsfeiringer for de som driver med sånt, og håper dere som ikke har feira noen ting også har hatt det bra. Jeg er i væffal grenseløst fornøyd med å endelig ha fått snø, til og med i Oslo! Jørgen og jeg kom tilbake til Hauketo i går etter å ha tilbrakt noen dager hos familien hans på Hedemarken, og jeg må få si jeg fikk noen temmelig fine julegaver i år.

Dette blendersettet fikk Jørgen og jeg av foreldra hans, noe som igrunn passer veldig bra, i og med at vår egen blender ikke har gitt liv fra seg på omtrent en måned nå. Her følger det med massevis av forskjellige deler, og man kan ta glassbeholderen rett av foten, sette lokk på den og bruke den som drikkeglass.

Neuromancer av William Gibson, en sci-fi-klassiker jeg har hatt lyst til å lese lenge. Fra Vibeke.

Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne. Fra Kolbjørn.

Stavmikser fra foreldra mine, noe jeg satte stor pris på. Jeg har ønska meg stavmikser lenge, men aller mest etter at jeg hadde et uhell med blenderen for noen måneder siden. Jeg skulle bare lage smooth og fin tomatsuppe, jeg, og helte den varme suppa over i blenderen. Et øyeblikk glemte jeg naturlovene og hva som skjer med trykket i nesten tette beholdere med varm væske, skrudde på blenderen på full guffe, og plutselig hadde jeg kokende tomatsuppe fra skuldrene til låret. Heldigvis hadde jeg fleecegenser på meg, som den kokende suppa prella av på, men jeg hadde også ei veldig tynn pysjbukse i bomull. Resultatet blei et ganske stort og veldig vondt brannsår på låret, som heldigvs er mye bedre nå. Poenget er at stavmikser kommer veldig godt med, siden jeg er veldig glad i smoothe supper og ikke like glad i verkende brannsår.

Jørgen holder egentlig på med å lage julegave til meg på teateret, men siden den ikke er ferdig ennå, fikk jeg en veldig koselig ventegave i form av cappuccinokuler og to kjærligheter med henholdsvis blåbær- og eplesmak.

Vibeke har nylig vært i Japan, og hadde med litt greier hjem til meg i form av julegaver. Til venstre er en ansiktsmaske med grønn te (trur jeg?!), i midten er yuzu-godteri, og til høyre er yuzu-syltetøy, som er veldig godt på brødskive, på ost og rørt ut i varmt vann som en slags te. Yuzu er kanskje min yndlingsfrukt i hele verden. Den har størrelse og fasong som en lime og farge som en sitron, og smaker søtt og syrlig og kjempegodt. Dessverre selges den ikke i Norge.

(Først nå la jeg merke til at godteposen til høyre er oppned, men jaja.)

Te, også fra Vibeke. Jeg har allerede smakt på den, og den smaker omtrent akkurat så kraftig og fargerikt som den nydelige boksen den er i. Supergod.

Sokker og pysj, fra Vibeke.

Mummiskåler, fra mamma og pappa.

Det er dessverre ikke mulig å stille fokuset på mobilkameraet mitt manuelt, men jeg håper dere sånn cirka klarer å se åssen dette øredobbsettet jeg fikk av Vibeke ser ut!

Dette var så utrolig søtt at jeg døde litt. Jeg har fått hjemmelagd julekort og armbånd av nevøen til Jørgen. Det fine med klesstilen min, er at armbånd som barn lager faktisk er midt i blinken.

Denne plata av Torgeir Waldemar fikk jeg av foreldra til Jørgen.

Hjemmelagd lys og verdensromsmykke av Anna.

Jeg har i tillegg fått penger og Flax-lodd, som jeg vant til sammen 350 kroner på!

Håper alle har det bra disse gjenstående dagene av 2015!

Poesi av sukker

Nordmenn har noe å lære av japanere når det gjelder godteri. Er det ikke vakkert?

Tidenes mest brutale nyttårsforsett

Jeg pleier aldri å ha nyttårsforsett. Det er det en veldig enkel grunn til, og det er at jeg aldri greier å holde dem. OK, så er det en grunn til, og det er at jeg sånn generelt egentlig ikke er så fryktelig misfornøyd med åssen jeg er og hva jeg gjør, så jeg har aldri følt at jeg har noe særlig å forandre på. Altså, det er jo alltid noe, som at jeg burde bli mer utadvendt og be du-veit-hvem ut og sånne ting, men det skjer ikke uansett, så hva er vitsen? Men her om dagen kom jeg faktisk på noe som faktisk er foranderlig - til en viss grad - og som jeg attpåtil gjerne skulle ha forandra på. Det er nemlig en ting som irriterer meg ved meg sjøl, og som fører med seg et betydelig stort lass av dårlig samvittighet. Hør bare: jeg trykker i meg altfor mye usunt i løpet av en dag. En gjennomsnittlig dag har jeg spist minst ei sjokoladeplate og gjerne noe annet småtteri i tillegg, som noen tyrkisk pepper her og der eller noe gjærbakst, og jeg drikker brus hver dag. Jeg fins ikke sunn. Nå blir jeg skikkelig sur hvis du veit åssen jeg ser ut og tenker noe i nærheten av "jammen, du trenger det jo!" Nei! Jeg gjør virkelig ikke det! Faktisk har jeg ikke det minste bruk for brune tenner, masse kviser og diabetes. Så, fra og med i morgen skal jeg altså bare spise godteri og kanelboller (min store svakhet) og drikke brus på lørdager. Jeg tenker "ja, særlig!" allerede, men jeg har jo faktisk bevist for meg sjøl at jeg har viljestyrke før. Jeg slutta jo blant annet å bite negler sommeren før jeg begynte på videregående, og sjøl om jeg ikke husker akkurat når det var jeg begynte med det, så husker jeg væffal at jeg på førskolen var dritmisunnelig på en i klassen min fordi han hadde så lange negler, og jeg tenkte at hvis jeg hadde hatt like lange negler, hadde det vært gøy å bite dem. Så joda, det kan gå. Men siden jeg er så vandt med å sluke sukker som det jeg er, kommer det til å bli ei real utfordring. Jeg skal holde dere trofaste blogglesere oppdaterte om åssen det går.