Trettipunktersbloggutfordring #17: Oversikt over hva du har i veska

Den fysiske formen min bedrer seg gradvis, endog langsomt, og jeg er litt utålmodig. Jeg savner både yoga og luftakrobatikk, men de siste dagene har jeg i det minste vært i form til å gå litt igjen, så det har blitt noen korte skogsturer på meg. Jeg er ganske heldig som har både havet og skogen i umiddelbar nærhet. Jeg blei derimot nødt til å selge Depeche Mode-konsertbilletten min, noe jeg fortsatt er litt bitter for. Det føles så urettferdig og unødvendig når min egen kropp hindrer meg i å gjøre ting jeg har gleda meg til i over et år, det føles liksom som det ultimate sviket, som om jeg ikke er på lag med meg sjøl.

Jeg akter å fullføre denne trettipunktersutfordringa, til tross for at jeg foreløpig har brukt mange år på noe som var meninga at skulle ta en måned. Og i dag ba den meg om å tømme veska mi. 

Så da må jeg nesten adlyde, da.

Som du kan se, har jeg ADHD.

La oss gjøre dette så systematisk som mulig:

1. Denne fruktkaramellen

Denne fikk jeg av en random fyr som gikk rundt og delte ut gratis godteri av ingen spesiell grunn under Lierdagene, og fordi jeg er høflig tok jeg den imot, men fordi jeg er en anelse paranoid har jeg ikke spist den fordi jeg aldri kan utelukke med hundre prosent sikkerhet at fremmede er ute etter å forgifte meg.

2. Søppel, kvitteringer, brukte billetter, papir av ymse slag

Denne slags typen ting har en tendens til å hope seg opp. Jeg er ute i et ærend, får et akutt behov for å kaste noe, men fordi jeg ikke er i nærheten av ei søplebøtte, legger jeg det i veska så lenge, og innen det er ei søplebøtte innen rekkevidde, har jeg allerede glemt at det var noe jeg skulle kaste.

3. Våtserviett

Denne husker jeg ikke hvor kommer fra. Sannsynligvis er den noe som blei delt ut da pandemien herja som verst, og pliktoppfyllende som jeg er, tok jeg den imot, la den i veska og glemte den.

4. Solbriller i solbrillepose (som teknisk sett hører til et annet solbrillepar)

Dette paret har blitt ødelagt og limt så mange ganger at de egentlig ikke er særlig fine lenger, så jeg prøver å vende meg av med å bruke dem, men de er nå en gang det solbrilleparet jeg eier som er mest behagelig å ha på, i tillegg til at de har de glassa som beskytter best mot sollys, så inntil videre blir de med rundt omkring likevel.

5. Powerbank

Fordi jeg er ikke utelukkende et rotehue; jeg har også et par – tre greier i veska som det faktisk er oppriktig fornuftig å ha der.

6. Lighter

Det er lenge siden sist jeg røyka nå, og jeg trur – i likhet med så mye annet – at lighteren er der mest fordi jeg har glemt å ta den ut. Men!! Det skjer innimellom når man er på en restaurant eller noe der de har levende lys og så slukkes flammen av en eller annen grunn, og da er jo en lighter jaggu kjekt å ha på lur.

7. Nøkkelknippet mitt

Og på det har jeg husnøkkelen, nøkkelen til skapet jeg hadde på jobben jeg mista i 2020, en enhjørning, og en laserpeker fordi man aldri veit når man får behov for å leike med en katt.

8. Ørepropper i øreproppetui

Fordi ørepropper gjør det vesentlig enklere for meg å oppholde meg utafor leiligheten min.

9. Plastbestikk

En gang bestilte jeg take-away og fikk med plastbestikk som jeg endte opp med å ikke bruke, men som jeg isteden la i en skuff, og her en dag for noen uker siden skulle jeg spise en Skyr på toget, men så mangla jeg skje å spise den med, og i posen som denne kniven og gaffelen kom i lå det også ei skje, så jeg tok med posen med engangsbestikk i veska, brukte og kasta skjea, og siden har kniven og gaffelen blitt liggende.

10. Lommebok

Denne lommeboka er fortsatt verdens søteste, selv om den har blitt vesentlig mer møkkete siden den var ny.

11. Bok

For tida leser jeg The Colour Out of Space av H.P. Lovecraft.

12. Hodetelefoner

Jeg går ingen steder uten.

13. Caps

Fordi blondiner som meg har en tendens til å bli solbrente i hodebunnen.

14. Medisiner jeg kan komme til å få akutt bruk for 

Mot henholdsvis migrene, ADHD, allergi og astma.

Julegaver

Det begynner nesten allerede å bli ei stund siden julaften, men her er jeg likevel, klar til å legge årets julefangst ut til offentlig skue. Ingen har vel noen gang beskyldt meg for å ha orden på tida.

Bildene er ikke allverden. Tilgi det.

Jeg fikk kalender med ny kattepus hver måned!!!!

Jeg veit at litt av poenget med kalendere for eksempel kan være å notere viktige datoer og hva som skjer på de viktige datoene og litt sånn, men veit dere hva? Det siste året har jeg faktisk blitt så flink at det har jeg oversikt over på mobilen. Så denne kalenderes hovedoppgave blir å pryde leilighet vår med en søt kattunge hver måned.

Jeg fikk selvfølgelig te:

Litt dårlig bilde, men julete til venstre og eple- og kanel-te til høyre.

Og får man te, passer det også bra å få tekanne:

Jeg har to tekanner fra før, men denne har avtagbar medfølgende tesil. Praktisk.

Jeg fikk votter og tøfler:

Jeg fikk et nytt og fargerikt nett:

Jeg fikk Pocky med Snoopy-motiv:

Og selvfølgelig bøker:

Det blir faktisk ikke jul om jeg ikke får minst éi bok. Og jeg trur det aldri har skjedd før at jeg ikke har fått minst éi bok. Fra venstre: Syv korte leksjoner i fysikk av Carlo Rovelli. Leilighetssanger av Stine Pilgaard. Og Skrivehistorier, en antologi utgitt av Flamme forlag der ymse kjente forfattere deler, vel, skrivehistorier. Og en litt morsom anekdote om boka lengst til venstre her: før jul var Jørgen og jeg på Tanum på utkikk etter julegave til faren hans. Og da, plutselig, ramler jeg over Syv korte leksjoner i fysikk, ei bok jeg aldri før har hørt om, men som jeg umiddelbart blir fanga av på grunn av dens nydelige utseende og fordi jeg innser med én gang at dette antakelig er ei bok jeg kommer til å like veldig godt. Så jeg sier til Jørgen at jeg ønsker meg den. Og så fikk jeg den til jul. Ikke av Jørgen, men av Vibeke, som så boka og tenkte at den så helt nydelig ut, og at den antakelig var ei bok Kristine kom til å like veldig godt. Det var nok med andre ord meant to be.

I tillegg fikk jeg julepynt:

Jeg fikk kjøleskapsnisse og neglelakk, som ikke har noe annet med hverandre å gjøre enn at begge fikk plass på samme bilde:

Og til slutt fikk jeg denne plata - Chiaroscuro av I Break Horses:

I tillegg fikk jeg penger og Flax-lodd.

Og dere, endelig har snøen kommet. For nå.

Tjuefem

Som noen kanskje eller kanskje ikke har fått med seg, fylte jeg tjuefem år for tre dager siden. Dagen gikk forholdsvis stille og rolig for seg, med kake, godteri, restaurantbesøk og ikke minst gaver:

Veit ikke helt om jeg skal regne med disse skoa, som jeg strengt tatt kjøpte helt av meg sjøl, rettferdiggjort med påskuddet om at jeg tross alt snart hadde bursdag og fortjente noe ekstra fint. Dessuten hadde jeg sikla etter dem leeeeenge. Seriøst, sjekk ut heartandsoles.no, de har så mange fine design at å bare velge ett par var et aldri så lite helvete. En liten ting, bare: på mange av designa, men ikke alle (inkludert det paret jeg kjøpte) står det en liten advarsel om at de er litt store i størrelsen og bør bestilles i en størrelse mindre enn den man vanligvis bruker. Fordi denne advarselen altså av en eller annen grunn ikke stod på akkurat det paret jeg bestemte meg for å kjøpe, endte jeg opp med å kjøpe den størrelsen jeg vanligvis kjøper og... the rest is history. Det vil si, jeg trur det går bra bare jeg får tak i et par såler. Men så veit dere det, liksom.

SE SÅ SØT GENSER HERREGUD!!!! Fra Vibeke.

SE SÅ FIN VESKE HERREGUD!!!! Jeg ønska meg ei fin veske å bruke med den fine kåpa mi, og jeg hadde jo i og for seg funnet ei fin veske på Etsy, men så blei den solgt, a gitt. Jørgen sydde like godt denne til meg til bursdagen min.

Et lite innendørs drivhus! Det er ganske genialt. Dette er gaven fra mamma og pappa. Drivhus, og tilhørende urter; basilikum, oregano, mynte, rosmarin, koriander og timian.

Og dere, nå er ikke jeg noen ekspert, altså, men den korianderen til venstre ser ikke ut til å ha det så bra med seg sjøl. Den stod opprinnelig inne i drivhuset, men likte seg tydeligvis ikke noe særlig godt, så den har nå bytta plass med rosmarinen og står nå på skrivepulten isteden. Jeg håper virkelig den kommer seg. Det er alltid så trist når planter dør. Og det må sies, at det er ganske mange ting som ikke stod i bruksanvisninga som fulgte med som jeg skulle ønske at stod. For eksempel hvor mye vann som egentlig skal oppi. Jeg skjønte det sånn at man bare heller på litt vann, og så kan det vannet bare være der ei stund helt til det blir borte, og så kan man fylle på nytt vann, og dette skal man ikke trenge å gjøre sånn veldig ofte, og så leste jeg at korianderen ikke vil ha like mye vann som mange av de andre vil, så jeg (dette retter jeg altså i hovedsak til noen av dere som kanskje til og med har den samme greia som meg) putta den i den ene oransje potta som fulgte med for å heve den litt over de andre, men noe vann må den jo ha, så da måtte jeg fylle på en del vann, og nå er vannet et lite stykke oppe over kanten på de urtene som står i sine egne potter. Likevel har jo ingen av de dødd, da, det er bare korianderen som ser ut til å være sjuk. Så ehm. Veit ikke helt om noen kan hjelpe meg her, jeg, men hvis det er det, så er det jo veldig fint!

Ellers opptar bekymringa for hvorvidt jeg kommer inn på andreåret i Tromsø eller ikke store deler av sinnet mitt om dagen, men ehhh ja. Den som lever får se, og leve får vi da satse på at jeg gjør lenge nok til å få vite.

Materialistisk-kapitalistisk glede

Jeg bruker lite penger. Syns jeg sjøl. Og det syns andre og. Når den delen av befolkninga som regnes som gjennomsnittlige tenåringer får høre om mitt forbruk, er reaksjonen mer eller mindre "Serr. Sååå lite? Oh my god!", selvfølgelig med enkelte dialekt- eller slangvarianter. Men saken er at jeg rett og slett er økonomisk. Ikke gnien. Nei, nei, nei. Jeg spanderer mer enn gjerne en sjokolade eller is på mine venner, og jeg bryr meg ikke så mye om pris når er bursdag- og juletider. Men jeg pleier altså sjelden å kjøpe så mye til meg sjøl. Kanskje det er nettopp derfor jeg blir så ekstra glad når jeg faktisk gjør det?

Vel, den første materialistisk-kapitalistiske gleden jeg opplevde i dag, var faktisk ikke min på mine egne vegne, men Vibeke (sjekk forresten ut Filosofagrisen-bloggen hennes - hun trenger besøkende!) sitt. Hun har nemlig gått til anskaffelse av ny bil, og det er store greier. Han hun hadde fra før, Willy, har vært litt opprørsk i det siste, og som de diktatorene vi er, var det bare én utvei: bilopphøggeri. Etter det: ny bil. Det blei Alfred. Han er snerten Opel Corsa som Willy, men der Willy var en gammal traver født i året etter meg (a.k.a. 1991), er Alfred en sprelsk røver på ni vintre. Og der Willy var lidenskapelig mørkerød, er Alfred klassisk elegant med sine mørkeblå strøk. Og ikke minst - Alfred virker! Han starter! Han rister ikke! Han stopper ikke når vi først har begynt å kjøre! Så da er det bare én ting igjen å si: velkommen til familien, Alfred! Bilde kommer sikkert etter hvert.

Den andre gleden - ÅHLYKKEÅHLYKKEÅHLYKKEÅHLYKKE, mitt hjertes fagre lotusblomst Sony Ericsson s500i er tilbake i mine favner. Det var ikke med direkte tungt hjerte at jeg sa farvel til Barbiegirl Siemens C-ett-eller-annet-jegbryrmegikke. Min lille due hadde en lapp på seg som sa at den hadde savna meg og var glad den var tilbake hos meg. Det var gjengjeldt! Dessuten har den pynta seg litt, vært på spa og litt forskjellig. Nye taster har den fått, og det kler den fortreffelig (legg forresten merke til min bevisste bruk av "den" - kjønn er ennå ikke bestemt). Den fuska én gang i stad, og det gjorde meg litt urolig, men jeg er villig til å overse litt tenåringsopprør så lenge den ikke rømmer hjemmefra.

Tredje ting - jeg brukte mi supernydelige veske i dag for aller første gang!

Den fjerde og siste tingen er kanskje den mest gjennomtenkte og ekstatiske for mitt vedkommende. Jeg har nemlig siden jula 2006 spart til noe som faktisk funker å ta bilde med, og enda lenger ønska meg det (dere utvalgte sjeler som av og til kikker innom deviantART-profilen min, kan kanskje huske mine evigvarende løfter om å skaffe nytt kamera, pluss alle bemerkningene om "sucky camera", "shitty quality" osv.). I dag skjedde det. Jeg talte opp penga mine i går, og på ett år og fire måneder har jeg altså samla i hop 5600 kroner. Og det er ikke verst til å verken ha jobb eller motta noen faste månedspenger! Så jeg kjøpte speilreflekskameraet til Vibeke som hun har brukt, hva, tre ganger? Så det er i skinnende fin form til tross for sine tre år, og nå ligger det i sofaen. Mitt. Rawr. Forvent eksperimentbilder på bloggen min framover mens jeg utforsker det og finner ut av de forskjellige fancy shpancy funksjonene.

Og alt dette fra en som kaller seg radikal sosialist!