Forandringer

Jeg syns alltid det er litt vanskelig å vite hvor jeg skal begynne når det er lenge siden sist. De siste fem ukene eller deromkring har vært veldig slitsomme for meg, og det som frustrerer meg mest, er hvor lite jeg kan gjøre med det. Det er ikke bare byggingsprosjektet på den andre sida av veien som sliter meg ut, men det er Nav-møter, bydelsmøter, andres forventninger, å ta vare på meg sjøl, livet i det hele tatt. Og behandlerne mine gjør jo selvfølgelig så godt de kan med meg, de spør åssen de kan hjelpe, men jeg aner ikke, for jeg skjønner ikke sjøl hva jeg trenger, jeg veit bare at jeg ikke har hatt det kjempebra i det siste. Dog litt bedre nå, som påskefreden mer eller mindre har begynt å senke seg. Når andre tar ferie, får jeg ferie fra dem. På den norske Wikipedia-sida om asperger syndrom, står det å lese at "De fleste opplever at tilstanden blir bedre med årene", men for meg er det helt motsatt, jeg føler meg mer og mer tilbakestående jo eldre jeg blir. Eller kanskje det bare er 31 år med maskering og forvirring og å presse seg sjøl utover tålegrensa fordi verken jeg eller andre rundt meg forstod at tålegrensa mi gikk et annet sted enn hos andre, som omsider har kulminert i en gigantisk kollaps. Som når man fortsetter å blåse opp en ballong helt til den sprekker.

Siden sist jeg stakk snuta mi fram her, har det skjedd noen forandringer. En av dem er at jeg har klipt meg:

Jeg har hatt variasjoner av den samme hockeysveisen nå veldig lenge til meg å være, og i all oppriktighet syns jeg kanskje pixieklippen er blant de frisyrene som kler ansiktsformen min best. Ikke minst føles det ufattelig deilig og lett å bli radikalt mye kortere; har du hatt langt hår så godt som hele livet, er du nok ikke klar over hvor mye håret ditt veier, men oh boy, jeg lover deg at man merker forskjell. 

En annen ting som har skjedd siden sist, er at jeg har rukket å bli trettito år. Jeg feira dagen på Aku Aku med gode venner, og feiringa kunne igrunn ikke blitt bedre. Jeg fikk kose med en hund! Jeg fikk til og med gaver!:

En tredje ting som har skjedd, som jeg så vidt har vært inne på før, er at jeg nå anmelder filmer for FilmMagasinet! Jeg ytra et ønske om å gjøre det allerede way back when i 2008, så det er jo godt å se at i det minste noen av drømmene mine for framtida har gått i oppfyllelse, selv om jeg nok som attenåring så for meg at jeg i en alder av trettito år antakelig kom til å ha ting litt mer på stell enn hva som faktisk er tilfellet. 

Og så er det ei fjerde forandring, som jeg i skrivende stund er den jeg angster mest for, men av den enkle grunn at den strengt tatt ikke har skjedd ennå. Jeg har bare bestilt den. Jeg har nemlig meldt meg på introduksjonskurs i aerial hoops:

Jeg har hatt lyst til dette i veldig mange år, men så har jeg liksom ikke skjønt at det er noe man bare kan… melde seg på kurs i? Så det har jeg gjort. Nå skal det sies at jeg generelt ikke er en ekstremt atletisk person, jeg blei alltid valgt sist til laget på barneskolen og gikk ut med en rungende treer i standpunktkarakter i gym fra videregående. Men det skal også sies at det vi nesten utelukkende blei vurdert i, var ballspill og løping, som var det jeg var absolutt dårligst i, mens der jeg var god, i hvert fall kanskje litt over gjennomsnittlig god, var turn og dans, og det utgjorde kanskje til sammen to uker i løpet av et år. Jeg var med andre ord ikke god i de "riktige" tinga, bare de tinga som ikke teltes som "ekte idrett" likevel. Eventuelt at det blei regna som femi, og ikke tøft og macho som fotball og styrketrening, og det maskuline har en lei tendens til å bli høyere verdsatt enn det feminine i de fleste sammenhenger. Jeg er litt redd for at alle de andre på kurset skal være veldig mye bedre enn meg, samtidig som jeg egentlig veit at det er teit å tenke sånn, av flere grunner. For det første presiserer Sometimes på hjemmesida si at det ikke kreves noen forkunnskaper, for det andre er det nettopp et introduksjonskurs, og de som allerede er gode vil sannsynligvis velge litt mer viderekomne kurs, for det tredje har jeg gjort daglig yoga i to år og det er ikke verdens dummeste utgangspunkt, og for det fjerde: om jeg så faktisk er den dårligste der, hva så? Noen må på en måte være dårligst òg. Selv om jeg selvfølgelig gjerne har lyst til å bli god i dette, er det en ukultur å tenke at man gjøre noe bare for å bli god. Det viktigste med å gjøre noe må jo være å like å gjøre det, så hvis jeg ender opp med å elske dette, spiller det egentlig ikke noen rolle hvor god jeg er eller blir.

Så er det dette med at jeg blir sykt engstelig av forandringer, nye rutiner, nye mennesker og nye steder, da. Men heldigvis har jeg nå et ord for hvorfor, og gode venner som støtter meg, så du skal ikke se bort ifra at dette ikke går så aller verst.

Det hverdagslige kaos

Jøje meg, nå er det lenge siden forrige blogginnlegg. De siste ukene har gått slag i slag med mye (etter min standard anyway) jobbing og andre begivenheter som har holdt meg altfor opptatt - eller etterlatt meg altfor sliten - til å gjøre sånt som blogging, skriving, lesing og TV-spilling. Men her er jeg altså! Appreciate it.

Jeg viste dere vel forresten kanskje aldri hva jeg fikk til bursdagen min? Jeg hadde ingen bursdagsfest i år, men jaggu var det ikke noen som dukka opp med gaver likevel.

Skikkelig fine øredobber, ammirite? Og fra noen som har vært i Harry Potter-parken i London:

Beklager at jeg ikke har åpna sjokoladefroskpakka mi ennå, men det rette øyeblikket har foreløpig ikke bydd seg. Og hvis du ikke skjønner hva det til venstre er - tillat meg å demonstrere:

Og vrir man på lyset, så skifter det farge! Ideelt sett burde jeg hatt flere, så jeg kunne hatt lysende flasker i mange forskjellige farger. Gavetips til neste år. Og så denne nydelige plata, da:

Oooooog nå lurer du kanskje (eller kanskje ikke) på hva i alle dager som har skjedd siden sist, siden bildene er så bra? Vel, da må du love å holde deg godt fast, for jeg har nemlig anskaffa en...

*trommevirvel*

... smarttelefon! Herregud! Den gamle telefonen min har den siste tida ikke helt skjønt at det er meninga at den skal være fullada, så den har drevet og gått tom for strøm på de mest ubeleilige tidspunkter. Da jeg var hos foreldra mine i Lier for noen uker siden tilbød pappa seg å spandere ny telefon på meg, og dermed var min første smarttelefon i en alder av tjuesju år et faktum. Send gjerne hjelp, for jeg skjønner ikke så mye ennå.

Som sagt var jeg i Lier for litt siden, men anledninga var dessverre ikke så hyggelig. Jeg var der for å gå i begravelsen til bestemora mi, som døde i slutten av april. Hun hadde vært dårlig lenge, og dement i mange år, så det var sånn sett ikke helt uforventa. Trist likevel, men samtidig fint å se de delene av slekta jeg ikke får sett så ofte.

Ellers har jeg den siste tida sysla litt med konkurranser og søknader. Jeg har pussa litt på og forlenga den erotiske novella mi Jurassic Love i denne forbindelse, så får vi krysse fingrene for at de har litt mer åpne sinn i Universitas enn i P3. Jeg har også sendt inn en søknad til påbyggingskurset til Skrivekunstakademiet, til tross for at jeg er cirka åtti prosent sikker på at jeg ikke kommer inn, med tanke på at jeg har søkt på Skrivekunstakademiet hvert år siden folkehøyskolen uten å komme inn. Jeg veit at de som bestemmer over opptaket til landets forskjellige skriveskoler er profesjonelle folk, likevel er det jo ikke til å komme bort ifra at å lese er en subjektiv opplevelse, og smak og behag er en greie til og med for de mest erfarne leserne der ute. Jeg trur folka på Skrivekunstakademiet rett og slett ikke liker skrivestilen min noe særlig (og jeg syns heller ikke sjøl at stilen min er spesielt Skrivekunstakademiet-aktig, og etter min mening syns jeg nok at nettopp Skrivekunstakademiet-elevene er de som ligner mest på hverandre, no offence).

Jørgen spurte meg forøvrig her om dagen om hva vi skal gjøre når han omsider består svenneprøva si ved teatret. Og jeg bare har ikke peiling og har heller ikke så veldig lyst til å tenke på det.

Apropos Jørgen så må dere komme på avgangsvisninga hans den sekstende juni! Han er drøyt flink, som i liksom jeg klarer nesten ikke å tru på at plagga han drar med seg hjem faktisk ikke er sydd av noen som har en doktorgrad i søm eller noe sånt, liksom. Om alt går etter planen skal jeg være modell for ham, så er du veldig forelska i meg, er jo dette en super anledning til å glo masse på meg helt uten at det er rart. Be there ♥

Eventyr i utvalg

Viktoriansk piknik 2015: 

Halloween 2015:

Christiania dannede selskabs Skøiteaften:

Bowie-fest (jeg var The Spider from Mars):

Liten og intim bursdagsfeiring i april:

Yayoi Kusama-ustilling:

Siste samling med forfatterstudiet i Tromsø:

Tjueseks

Det begynner faktisk å bli ganske lenge siden jeg hadde bursdag nå, så jeg innrømmer gladelig at dette innlegget kommer lovlig seint. Poenget er uansett at jeg fikk en hel del fint da jeg fylte tjueseks i begynnelsen av april.

Nydelig teboks:

med duftende telys oppi:

Klokkering, som både er fin og praktisk, særlig nå i forsommervarmen som jeg ofte ikke går rundt med jakke, og dermed heller ikke mobil i lomma:

Denne boka, som jeg ikke hadde hørt noen ting om på forhånd, men som visstnok skal være i Notes from Walnut Tree Farm- og Into the Wild-landskapet: 

Disse fantastiske notatbøkene fra Mainn med bart: 

Innramma broderi som er fabelaktig i seg sjøl, og enda mer fabelaktig om man har sett Flight of the Conchords:

Mona Høvring - Ekornet og den vaklevorne brua:

Og ikke minst - polaroidkamera! Dere skal selvfølgelig få se resultatene fra mine eventyr med dette etter hvert:

I tillegg fikk jeg et Etsy-gavekort og to flasker vin.

Og ellers i livet, da? Jeg har ikke gjort så mye med det siden jeg kom hjem igjen fra Tromsø på mandag. Jeg har bare to år igjen med støtte fra Lånekassa, noe som innebærer at jeg ikke kommer til å tørre å ta opp lån derfra til høsten uansett hva jeg finner på å gjøre, fordi jeg føler at de to siste støtta åra mine med studier må være noe viktig. Med andre ord kan jeg gjerne tenke meg en jobb med større stabilitet, men jeg er altfor forferdelig demotivert til å søke på andre jobber. Tenker jeg bør ta opp igjen tråden fra dette, særlig med tanke på at vikaren nå har slutta og fastlegen min er tilbake. Det var bare det å tørre, da.

Ting jeg har fått og ting som skal skje

HERREGUD jeg hører på dette albummet nå, og det er bare så forbanna bra. Det er visstnok musikken til en Dracula-musikal som har gått i Sverige, og som jeg bare basert på dette albummet har så forferdelig lyst til å se. Tekstene og lydkombinasjonene er virkelig helt magiske, og jeg kan allerede nå se for meg hvor utrolig godt det hele ville passa inn i en Dracula-setting.

Det var en digresjon, men det bare måtte ut.

Jeg hadde en bitteliten bursdagsfeiring for noen dager siden som var veldig koselig. Se på dette fantastiske kortet jeg fikk av Eirin og Eirik:

Jeg fikk Etsy-gavekort av dem, noe jeg nå har brukt på dette vakre skjørtet som jeg riktignok ikke har fått ennå:

Sjekk ut Sisters of the Moon for SYKT mange fine tyllskjørt!

Jeg fikk også te med tilhørende nydelig teboks, teboksen med te i grønn pose fra Anna og Sindre, Kusmi-te fra Vibeke:

Også fra Vibeke fikk jeg billetter til å se Nøtteknekkeren på Operaen i jula, noe jeg gleder meg enormt mye til. Jeg har aldri sett en ballett før.

Som om ikke dette var nok, har Jørgen forholdsvis nylig vært i Paris, og han kjøpte med dette fantastiske vintage skoparet til meg!:

Nå om dagen er det litt for fint vær til at det passer helt å bruke dem, men de har i det minste gjort sånn at jeg gleder meg til kaldere tider igjen.

Denne har jeg ikke fått av noen andre enn meg sjøl, men jeg var i byen en dag og trengte et par - tre timer å slå i hjel, så jeg beslutta å kjøpe meg ei bok som var lita nok til at jeg kunne rekke og lese den ut i løpet av den tida:

Den er SÅ FIN WOW. Jeg tenker fortsatt at den har stjålet ideen til det som skulle bli min diktsamling/kortprosasamling, og at hvis jeg nå ender opp med å gi den ut, så kommer alle til å tru at jeg prøver å herme etter denne, til tross for at Frøydis Sollid Simonsen og jeg sannsynligvis hadde ideen ganske samtidig - bare at hun realiserte den før jeg kom så langt. Men akk ja. Den er i væffal utrolig bra. Det minner meg om at jeg gjerne vil ha anbefalinger av kortprosasamlinger i kommentarfeltet. Jeg har funnet ut at jeg syns det er kjempevanskelig å finne konsentrasjon til å lese romaner på bråkete steder, men det er mye enklere med kortprosa siden tekststykkene er, vel, kortere. Håper på å alltid kunne gå rundt med ei kortprosasamling på lur i veska i framtida. Fyr løs!

Dette innlegget blir veldig stakkato, føler jeg, men det får ikke hjelpe.

En helt annen ting, som er mer i kategorien "ting som skal skje" enn "ting jeg har fått", er dette. Jeg har allerede gitt penger til dette prosjektet, som jeg virkelig har trua på, og det har jeg lyst til at du skal gjøre òg. "Mølleren Sylvia" skal bli en butikk som selger kortreist, økologisk mat i løsvekt, altså uten all den unødvendige emballasjen som vi omgir oss med i det daglige. Les mer på Kickstarter. Jeg trur det er butikker som denne verden trenger akkurat nå.

Ellers skal Forfatterstudiet i Tromsø lansere antologien sin Vekster nå ganske snart! Vi er ikke mindre frekke enn at vi arrangerer hele to slippefester, en i Tromsø og en i Oslo. Det blir opplesninger og musikk på begge stedene, dessuten har en liten fugl hviska meg i øret at de har gode pølser, både til veggiser og kjøttiser, på Torggata Kennel Klubb, som altså blir åstedet for Oslo-lanseringa. Kom på en av dem, jeg blir glad for å se deg der!

I kveld skal jeg forøvrig endelig på utekino! Jeg har hatt lyst til å dra hver gang det har blitt arrangert, men det har liksom aldri passa seg sånn at jeg har kunnet dra. Men i dag! De viser attpåtil Pride, en film jeg har hatt lyst til å se siden jeg så traileren i høst. Kanskje vi ses?

Tjuefem

Som noen kanskje eller kanskje ikke har fått med seg, fylte jeg tjuefem år for tre dager siden. Dagen gikk forholdsvis stille og rolig for seg, med kake, godteri, restaurantbesøk og ikke minst gaver:

Veit ikke helt om jeg skal regne med disse skoa, som jeg strengt tatt kjøpte helt av meg sjøl, rettferdiggjort med påskuddet om at jeg tross alt snart hadde bursdag og fortjente noe ekstra fint. Dessuten hadde jeg sikla etter dem leeeeenge. Seriøst, sjekk ut heartandsoles.no, de har så mange fine design at å bare velge ett par var et aldri så lite helvete. En liten ting, bare: på mange av designa, men ikke alle (inkludert det paret jeg kjøpte) står det en liten advarsel om at de er litt store i størrelsen og bør bestilles i en størrelse mindre enn den man vanligvis bruker. Fordi denne advarselen altså av en eller annen grunn ikke stod på akkurat det paret jeg bestemte meg for å kjøpe, endte jeg opp med å kjøpe den størrelsen jeg vanligvis kjøper og... the rest is history. Det vil si, jeg trur det går bra bare jeg får tak i et par såler. Men så veit dere det, liksom.

SE SÅ SØT GENSER HERREGUD!!!! Fra Vibeke.

SE SÅ FIN VESKE HERREGUD!!!! Jeg ønska meg ei fin veske å bruke med den fine kåpa mi, og jeg hadde jo i og for seg funnet ei fin veske på Etsy, men så blei den solgt, a gitt. Jørgen sydde like godt denne til meg til bursdagen min.

Et lite innendørs drivhus! Det er ganske genialt. Dette er gaven fra mamma og pappa. Drivhus, og tilhørende urter; basilikum, oregano, mynte, rosmarin, koriander og timian.

Og dere, nå er ikke jeg noen ekspert, altså, men den korianderen til venstre ser ikke ut til å ha det så bra med seg sjøl. Den stod opprinnelig inne i drivhuset, men likte seg tydeligvis ikke noe særlig godt, så den har nå bytta plass med rosmarinen og står nå på skrivepulten isteden. Jeg håper virkelig den kommer seg. Det er alltid så trist når planter dør. Og det må sies, at det er ganske mange ting som ikke stod i bruksanvisninga som fulgte med som jeg skulle ønske at stod. For eksempel hvor mye vann som egentlig skal oppi. Jeg skjønte det sånn at man bare heller på litt vann, og så kan det vannet bare være der ei stund helt til det blir borte, og så kan man fylle på nytt vann, og dette skal man ikke trenge å gjøre sånn veldig ofte, og så leste jeg at korianderen ikke vil ha like mye vann som mange av de andre vil, så jeg (dette retter jeg altså i hovedsak til noen av dere som kanskje til og med har den samme greia som meg) putta den i den ene oransje potta som fulgte med for å heve den litt over de andre, men noe vann må den jo ha, så da måtte jeg fylle på en del vann, og nå er vannet et lite stykke oppe over kanten på de urtene som står i sine egne potter. Likevel har jo ingen av de dødd, da, det er bare korianderen som ser ut til å være sjuk. Så ehm. Veit ikke helt om noen kan hjelpe meg her, jeg, men hvis det er det, så er det jo veldig fint!

Ellers opptar bekymringa for hvorvidt jeg kommer inn på andreåret i Tromsø eller ikke store deler av sinnet mitt om dagen, men ehhh ja. Den som lever får se, og leve får vi da satse på at jeg gjør lenge nok til å få vite.

En hellig almindelig lek

Dere, jeg har det faktisk superfint om dagen, og det er så deilig! Det begynner å bli ei lita stund siden jeg hadde bursdag i begynnelsen av måneden, men jeg kommer likevel ikke over hvor mye fint jeg fikk - til tross for at jeg ikke engang hadde noen feiring:

Jepp, det er en av genserne herfra, som noen observante lesere kanskje la merke til. Hipp hurra for de bra folka jeg kjenner!

Og så har vi Jørgen, da. Han hadde bakt muffins med rosa glasur og satt på lys på en sånn miniplastlysestaketing som han hadde satt oppå muffinsen. Og så gikk vi på kino og spiste supergod mat på Royal India, og da har jeg ikke engang snakka om gaven jeg fikk av ham ennå:

Dette er foreløpig bare stoff, men det skal bli til et skjørt!!! Det underste der er lavendelfarga tyll, i tilfelle noen skulle lure.

Og så har jeg foreldre som veit åssen de skal slå på stortromma:

Dette er ei dobbeltseng!!!!! Før delte Jørgen og jeg på en 90-madrass som lå på gulvet, liksom. Som Jørgen så fint sa det: "det er som å sove på hotell."

Og i tillegg til at det har vært fint å ha bursdag, så fikk jeg A på hjemmeeksamen, den ene eksamenen jeg var helt sikker på at skulle gå til helvete, og så kom jeg som kjent omsider inn på forfatterstudiet i Tromsø, etter fire års intens søking, og så har Jørgen og jeg gått til innkjøp av dette:

Gressløk, sitronmelisse, mynte og oregano. Håper vi klarer å holde liv i dem.

Som om ikke alt dette var fantastisk nok, har jeg oppgradert operativsystemet mitt til Snow Leopard, og med dét følger en Appstore, og i den fins en barndomsklassiker med det velklingende navnet Tomb Raider II til noen-og-femti kroner. Det er faktisk enda morsommere enn jeg huska det som. Og i tillegg til dét igjen, har CD-rommen på Macen min blitt ødelagt, men aldri så gærent at det ikke er godt for noe, for da gikk vi til innkjøp av en ekstern CD-rom, og PC'en til Jørgen, som ikke engang hadde CD-rom fra før av, har nå fått The Sims 2 og masse tilleggspakker installert på seg. Ohoi!

Og i tilfelle du skulle få inntrykk av at det eneste som gjør meg glad, er å kjøpe ting, kan jeg også nevne at sola skinner og at Jørgen er god og fin. Hipp hurra for våren og alt det glade den fører med seg!