POSITIVITET!

Det har stort sett gått i surmuling i det siste. Da passer det jo fint at jeg blei tagga av Gud med følgende hyggelige sak:

Tag noen mennesker om du føler det er det riktige å gjøre. Hvis ikke, dans en liten dans for deg selv. Du kan selvsagt gjøre beggedeler.

Karoline, Kristina og Eva.

Post så tre ting som gjør verden til et bedre sted. Jeg ønsker deg en meget god dag.

1. Sjøl om dere sikkert har fått motsatt inntrykk gjennom de siste blogginnlegga mine, så:

Denne gjengen! Jeg er jo glad i dem, og de gjør verdenen min bittelitt finere. Og de interne ustabilitetene jeg har nevnt litt nå i det siste, er mer eller mindre rydda opp i, i den grad det går an å rydde opp i dem, og jeg har det så bra som jeg kan ha det nå, trur jeg. Ja.

2. Sånne ting:

Og da tenker jeg faktisk i første omgang på det at det er snop, og ikke så mye den metaforiske betydninga, som jeg faktisk først oppdaga da jeg stappa lørdagskosen i veska etter at jeg hadde kjøpt det. Hahahaha, det var så random. Min overveldende kjærleik til DVAS blusser tydeligvis underbevisst opp overalt.

3. Disse englene, og for eksempel denne sangen:


Jeg har faktisk lært meg den på bass nå. Totalt på gehør og uten tablatur fiska fram på teh internetz eller noe! Kudos! Ikke at den er den vanskeligste sangen i verden heller, meeeen det er jo som kjent ikke poenget.

Ja. Det var dagens porsjon glede. Og som indirekte hinta til tidligere i innlegget; vi har snakka om den forrige hendelsen, og det fantes ei rasjonell forklaring, og jeg sa unnskyld og han sa unnskyld, og på mandag fikk jeg champagnebrus og pepperkaker og "Lykke til på intervjuet! :)"-melding av ham. Og jeg er fortsatt dødsforelska, og nå og da begynner jeg randomly å grine fordi jeg aldri kommer til å kysse ham. Men akkjaaaaaa.

Poesi av sukker

Nordmenn har noe å lære av japanere når det gjelder godteri. Er det ikke vakkert?

Tidenes mest brutale nyttårsforsett

Jeg pleier aldri å ha nyttårsforsett. Det er det en veldig enkel grunn til, og det er at jeg aldri greier å holde dem. OK, så er det en grunn til, og det er at jeg sånn generelt egentlig ikke er så fryktelig misfornøyd med åssen jeg er og hva jeg gjør, så jeg har aldri følt at jeg har noe særlig å forandre på. Altså, det er jo alltid noe, som at jeg burde bli mer utadvendt og be du-veit-hvem ut og sånne ting, men det skjer ikke uansett, så hva er vitsen? Men her om dagen kom jeg faktisk på noe som faktisk er foranderlig - til en viss grad - og som jeg attpåtil gjerne skulle ha forandra på. Det er nemlig en ting som irriterer meg ved meg sjøl, og som fører med seg et betydelig stort lass av dårlig samvittighet. Hør bare: jeg trykker i meg altfor mye usunt i løpet av en dag. En gjennomsnittlig dag har jeg spist minst ei sjokoladeplate og gjerne noe annet småtteri i tillegg, som noen tyrkisk pepper her og der eller noe gjærbakst, og jeg drikker brus hver dag. Jeg fins ikke sunn. Nå blir jeg skikkelig sur hvis du veit åssen jeg ser ut og tenker noe i nærheten av "jammen, du trenger det jo!" Nei! Jeg gjør virkelig ikke det! Faktisk har jeg ikke det minste bruk for brune tenner, masse kviser og diabetes. Så, fra og med i morgen skal jeg altså bare spise godteri og kanelboller (min store svakhet) og drikke brus på lørdager. Jeg tenker "ja, særlig!" allerede, men jeg har jo faktisk bevist for meg sjøl at jeg har viljestyrke før. Jeg slutta jo blant annet å bite negler sommeren før jeg begynte på videregående, og sjøl om jeg ikke husker akkurat når det var jeg begynte med det, så husker jeg væffal at jeg på førskolen var dritmisunnelig på en i klassen min fordi han hadde så lange negler, og jeg tenkte at hvis jeg hadde hatt like lange negler, hadde det vært gøy å bite dem. Så joda, det kan gå. Men siden jeg er så vandt med å sluke sukker som det jeg er, kommer det til å bli ei real utfordring. Jeg skal holde dere trofaste blogglesere oppdaterte om åssen det går.