Donald Trump blir altså USAs president de neste fire åra. En sexistisk og rasistisk milliardær som ikke kan en dritt om politikk vant dermed over ei kunnskapsrik dame som har vært involvert i politikken mesteparten av sitt voksne liv. Eller som disse twitrerne sa det:
Jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet ikke var dritgira på Hillary Clinton, sjøl hadde jeg (noe naivt, kanskje) håpa på Bernie Sanders, men at hun er en uendelig mye bedre kvalifisert og kompetent kandidat enn Donald Trump, trur jeg det er liten tvil om. Deler av meg (ganske store deler, faktisk) trur at dette hadde noe å gjøre med det faktum at Hillary Clinton er ei dame. Det er faktisk sannhet i det gode, gamle feministordtaket om at ei dame må jobbe dobbelt så hardt for halvparten av anerkjennelsen. Dette valget er et tragisk godt bilde på hvor mye det faktisk stemmer.
Donald Trump har tidligere skrytt av seksuelle overgrep, kommer med åpenbart rasistiske uttalelser, er imot LGBTQIA+-rettigheter, trur ikke på menneskeskapte klimaforandringer, vil innskrenke kvinners rettigheter til prevensjon og abort, og dette er bare noen få eksempler på ekstremt problematiske sider ved ham som for meg varsler om et utrygt USA i åra som kommer. Dette blir farlig på et individnivå, men også på et globalt nivå. Det er vanskelig for meg å forutse hva som blir verst. Ei lesbisk, svart kvinne kan komme til å måtte oppleve å se rettighetene sine tatt fra seg den ene etter den andre. I tillegg vil Trump trekke USA ut fra Paris-avtalen, og som et av verdens største, mest folkerike og forurensende land, er det helt avgjørende at nettopp USA går foran som et godt forbilde i en av de største internasjonale krisene verden står overfor, nemlig den som handler om miljø. Innen 2050 kan store deler av verden, særlig i områdene rundt ekvator, bli ubeboelige på grunn av klimaødeleggelser, og den voldsomme flyktningsstrømmen som vil oppstå som en følge av det, vil være ekstremt mye større enn noen av dem vi har opplevd tidligere. Anbefaler blogginnleggets første langlesning for et bedre innblikk i hvorfor det er så sinnssykt farlig at verdens kanskje mektigste mann nekter for at klimaendringene er menneskeskapte.
Og apropos at Donald Trump er livsfarlig. Vil også anbefale ei langlesning nummer to, skrevet av Tobias Stone. Veldig kort oppsummert handler essayet om hva vi vil se tilbake på om seksti - søtti år og si at utløste tredje verdenskrig. Det er som kjent lett å være etterpåklok. For å sitere fra essayet:
"Trump says he will Make America Great Again, when in fact America is currently great, according to pretty well any statistics. He is using passion, anger, and rhetoric in the same way all his predecessors did — a charismatic narcissist who feeds on the crowd to become ever stronger, creating a cult around himself. You can blame society, politicians, the media, for America getting to the point that it’s ready for Trump, but the bigger historical picture is that history generally plays out the same way each time someone like him becomes the boss."
Essayet trekker linjer mellom Trump og Hitler - og egentlig alle andre statsledere som har vært pådrivere for verdensomspennende kriger. Hitler var selvfølgelig ikke aleine om å utløse andre verdenskrig, på samme tid hadde vi tross alt også Francisco Franco og borgerkrigen i Spania, og Mussolini i Italia. I tillegg til Trump, har vi i verden i dag Brexit og en bølge som flørter med høyreekstremisme som sprer hat og frykt i både Hellas og Frankrike og i andre land i Europa. Er verden moden for en tredje verdenskrig? Ja, sier Tobias Stone, og selv om jeg skulle ønske jeg ikke var det, ser jeg hvor utrolig gode poenger han har, og er nødt til å si meg enig.
Jeg er helt seriøst redd for hva framtida vil bringe. Min cirka eneste trøst oppi det hele, må være at det amerikanske folket kanskje nå skjønner hvor jævlig feil de har tatt, og kommer til å stemme helt annerledes ved valget i 2020. For åtte år med Trump går faktisk bare ikke.
En fin tekst du har skrevet. Jeg kan følge dig i mange af dine tanker. Det er som om Jorden altid har udviklet sig sådan: En strøm fremad, og så en modstrøm. Og så om igen. Jeg ved ikke, om det er det som menes, når viise siden Jordens ældste kulturer har fortalt, at livet udvikler sig i en spiral.
SvarSlettMen hvor er det frustrerende, når det går tilbage.
Og her er opgaven nok, at se på hvad vi mennesker og kulturer glemte, eller ikke fik udviklet nok i vores færd på vej frem? Vi må vende tilbage og samle op og heale og komme igen. Det er sådan, man gør i en spiral.
Vi svarer på nogle af globaliseringens udfordringer med nationalisme i ekstrem grad. Vi må tage den frygt alvorligt, som ligger under den reaktion. Uden at give den magten. Og ikke bygge murer mellem hinanden, men tale sammen.
Vi har kæmpe udfordringer med klima, som er den allervigtigste opgave på Jorden nu. Og som slet ikke kan løses ved højrenationalisme (som jo benægter eksistensen af den).
Det er derfor, jeg tænker på den gamle vølve, i vølvens spådom, at den gamle verden som vi kender den, vil gå under - og en ny opstå. Den vil den uanset, om der kommer krig eller ej. For vi skal som samfund forbruge helt anderledes, leve helt anderledes fremover.
Måske er det dét, vi som menneskehed reagerer på? Kollektivt, måske ubevidst. Nye, svære udfordringer. Men også en fantastisk mulighed. En fantastisk rejse ind i en ny tidsalder.
Bare vi er modne nok.
Læste engang noget, Dalai Lama skrev omkring, at føle sig lammet af frygt for fremtiden, hvilket han selv har oplevet mange gange i sit liv. Gå altid fremad, et lille skridt af gangen. Bidrag på den gode måde. Med handlinger du kan honorere.
Jeg har meldt mig ind i et grønt parti i Dk, fx, selv jeg ikke kan bidrage aktivt pt (pga en muskel/hjernesygdom), men så kan jeg fx bidrage med idéer, og andet. Det, at gå et lille skridt fremad, i en bevægelse, der går den rigtige vej, hjælper på frygten. Og på at tro på, det kan lade sig gøre - at skabe en ny verden. Bare vi står sammen.
Bedste hilsner og kram til dig i Nord: )
Fra Laila.
Veldig godt skrevet om valgresultatet, jeg er skikkelig skuffet over hvordan det gikk selv. Tror selv det er mye sannhet i tankene til Tobias Stone og det er skummelt i vite at vi bare er i begynnelsen av dette, men trøsten er i så fall det at vi kanskje må gjennom en periode med kaos for å kunne komme ut på andre siden som smartere og mer kloke enn før. Og det hjelper ikke så mye nå som vi er midt oppe i alt kaoset, men jeg forsøker å tenke fremover likevel.
SvarSlettJeg tror også mye av problemet var at mange ikke likte noen av kandidatene og i Hillary så de en kvinne (noe som for mange i seg selv dessverre var en svakhet) som var enormt kunnskapsrik, men tilsynelatende fra en annen verden enn folk flest. Og så var Trump den som appellerte mer til velgerne i småbyen som sliter med å få endene til å møtes og som er mest opptatt av å klare seg til hverdags enn miljøvern og homofiles rettigheter og alle de viktige sakene som de like fullt ikke følte at angikk dem. Det var i stor grad den samme velgergruppen som stemte for Trump som i tilfellet med Brexit tidligere i år og jeg tenker på valget i Norge neste år og håper venstresiden tar dette innover seg fordi de må appellere mer til mannen i gata som misliker politikere enn oss kreative smartinger tydeligvis. Jeg vil ikke at Høyre eller Frp skal være i regjering etter 2017 og da trenger politikere fra venstresiden i enda større grad å være mer tydelige på at de vil gjøre en forskjell i stedet for bare å snakke om ting og vise mer at de lever i samme verden som vanlige dødelige. Jeg vet ikke, jeg har ingen gode svar, jeg bare tenker.
En trøst er at jeg leste at Hillary faktisk fikk flest stemmer og fikk popularitetsstemmen og appellerte mest til unge velgere i tillegg. Det hjelper ikke så mye nå, men på sikt så er det vi som skal bygge fremtiden og da er det en trøst. Jeg tror virkelig ikke at Trump vil være president i åtte år, jeg tror dette mer vil være en dyrt kjøpt lærepenge for amerikanerne og at dette vil vekke dem og gjøre at de alt om fire år gjør bedre og klokere valg. Og det er også en trøst at valget var svært jevnt, halvparten av amerikanerne vil IKKE ha Trump og vi får håpe at disse amerikanerne ikke rømmer til Canada, men heller husker at det nå er ekstra viktig at de blir i USA, gjør sin mening klar og satser alt på å mobilisere folk til å gjøre smartere valg i 2020.
Og alt kommer til å gå bra til slutt. Jeg er redd Trump av mange grunner og det er helt lov å være redd og sint og trist og skuffet, men om ting må bli verre før det blir bedre igjen så vil det bli bedre. Det er jeg villig til å vedde på og så kan jeg skylde deg 100 kr om vi begge lever om 100 år og ting bare har gått nedover og det tilsynelatende likevel aldri vil bli bedre ;)
Det kan være vi mødes i en helt anden dimension om hundrede år, på en helt anden planet. Jeg er tænksom og håber, pengene kan bruges dér. Tak Karoline:D
SvarSlettDet er helt lov og være trist og vred og angst pga. Trump. Det synes jeg også. Jeg kan ikke forestille mig noget andet egentlig. Og føler helt det samme selv.
De følelser skal bare have plads og lov til at være, og jeg tror helt sikkert også, de er kraften som mobiliserer vores handlinger.
Jeg har ikke læst Tobias Stone artiklen, men dine ord om krise - og at vokse igennem den, synes jeg er så relevante.
Én ting er jeg uenig i, og det er, at der bliver flirtet med højrebevægelser i Europa. Jeg synes, det er mere end det. Ved sidste valg i Danmark vågnede vi op til, at Dansk Folkeparti var blevet det største parti på højrefløjen. Men de tog ikke regeringsansvar. I jeres Norge sidder Frp i regering. Hvordan mon det bliver ved valgene i Frankrig og i Tyskland fremover?
Vores EU, der er svagt, og krisen i Tyrkiet varsler heller ikke godt.
Samtidigt spirer nye grønne bevægelser i Sydeuropa, Piratpartiet i Island, Alternativet i Danmark og Norge fx, og vi må give dem - og alle gamle partiers kamp for en grøn Jord på alle planer, al vores tro, håb og handlinger. Selvom det selvfølgelig er helt frivilligt at gå den vej.
Jeg tror - igen - det handler om en bevidsthedændring. Om at vi skal have helt nye livsværdier og mål, som menneskehed. Fx vil de fattige aldrig opnå vores rigdom. Og vi vil heller aldrig kunne beholde den vi har.
Vi skal dele. Og ikke kun, som du fint skriver det vedr. os på venstrefløjen - med ord væk fra virkeligheden. Men med handlinger.
Alt det der bryder frem nu, er angst over en globalisering, og dybe gamle sår fra en ulig verden. Og jeg forstår fandme godt, at angsten og den ulighed har en reaktion. Jeg forstår godt valget af Trump. For der skal noget til at råbe eliten - os - op. (Og jeg ved selvfølgelig godt, at Trump selv repræsenterer eliten).
På den måde er alting komplekst og hænger sammen. Vi, på venstrefløjen, placerer vores skyggesider, på højrefløjen. Føler jeg. Og derfra ser vi på dem - på god afstand - med foragt. Vi er nødt til at tage ejerskab over de svære følelser, udviklingen og livet udfordrer os med. Vi er nødt til at indrømme, at vi også er bange - for at dele fx, og for at miste vores rige og trygge samfund.
Hvis vi tør indrømme og føle det, kan vi også bedre sætte os ind i højrefløjens angst, og forstå at vi egentlig ikke er så forskellige. Og så kan vi bygge broer, i stedet for at bygge murer.
Jeg er helt enig med dig omkring jer seje unge og fremtiden. Og lettelsen over, at Hillary fik de fleste stemmer. Sådan følte jeg det også selv. Og græd faktisk, da jeg hørte hendes nederlagstale. Det er stærkt, hun sender håbet videre. Jeg er også med Bernie, men har selvfølgelig dyb respekt for Hillarys arbejde, selvom jeg ikke på alle områder er enig i hendes politik.
Nu fik jeg skrevet meget, Karoline. Jeg tænker det bliver mit sidste indlæg hos dig til den her diskussion. Fordi jeg må hvile min hjerne i mange dage, når jeg har brugt den lidt.
Tusinde tak fordi du har taget det her emne op - og sat ord på det. Du aner ikke, hvor meget, det betyder.
På genskriv og et kram sender jeg op til dig!
Fra Laila
Tusen takk for grundige og gode refleksjoner fra dere begge to. Dette du snakker om med strømmer og motstrømmer, Laila, er også blant tinga Tobias Stone tar opp i essayet sitt. Historien gjentar seg og gjentar seg, og det som er så skummelt, er at nå er det egentlig på tide med en verdenskrig igjen. Og mon tro om ikke Trump kan være en pådriver til det. Men ja, vi må alle bidra på vår måte til å tross alt holde denne verdenen så god og inkluderende vi bare kan. Jeg er sjøl med i det norske partiet Rødt (er heller ikke aktiv), og vi må aldri slutte å tenke at vi kan gjøre en forskjell.
SvarSlettDu peker på noe veldig viktig her, Karoline, som jeg for så vidt også trur er grunnen til at vi nå har FrP i regjering her hjemme. Trur det er mange i velgergruppa med lite utdanning og lav inntekt som dessverre kanskje bare hører alt politikerne sier om innvandring. Jeg håper også at vi blir kvitt Høyre og FrP ved neste valg, og at vi dermed kan bli en motvekt til all høyreekstremisen sørover i Europa. Og dermed kommer vi igjen innpå det du sier her, Laila - at i tillegg til høyreekstremismen, er det også en grønn bølge i bevegelse, der flere blir opptatt av miljø og den enkle, men likevel vanskelige tanken om å stå sammen. Vi ser det i noe så konkret som for eksempel den store interessen for vegetarmat vi har sett de siste åra. Og som mange har vært ute og sagt allerede; love trumps hate, og jeg trur det beste vi kan gjøre, er å fortsette å holde på troen på det gode.
Igjen, takk!
Tak for dit svar, Nattfall.
SvarSlettJeg undskylder, at jeg i min kommentar nr 2, henvender mig til dig Karoline, som om du er Nattfall. Sådan var min opfattelse, lige dér.
Jeg har i øvrigt læst en artikel i dag, den eneste, om Trump krisen, som jeg har kunnet forstå. Hvis I, eller nogen andre kan bruge den, er den her. Synes, Mathilde er en skøn forfatter:
https://www.information.dk/kultur/2016/11/hvem-toer-tale-fremtiden-bestemt-form
Det går fint, Laila, jeg tenkte egentlig ikke over at du blanda oss engang :) Og takk for linken, den var opplysende og velskrevet.
SvarSlett