Skammekroken

Okei så. Veldig, veldig lenge så jeg ikke på Skam bare fordi jeg veit egentlig ikke helt, jeg kom liksom bare aldri så langt. Alle rundt meg snakka om hvor bra det var, og jeg bare, ja, det er det helt sikkert. Men på fredag var det noen i Facebook-feeden min som posta dette klippet, som jeg så og elska utrolig mye, så mye at jeg var nødt til å se det i kontekst, og begynte å se fjerde episode av sesong tre, men så innså jeg at jeg ikke skjønte så mye, så jeg begynte på første episode av sesong tre, og så så jeg alt som fantes av sesong tre sånn i ett strekk uten å i det hele tatt finne meg mat (det var nemlig cirka det første jeg gjorde da jeg stod opp, så frokosten blei sånn utpå kvelden).

Og nå har Jørgen, som allerede har sett på det ei stund, sett første og andre sesong sammen med meg, og jeg har selvfølgelig også fått med meg femte episode av sesong tre, i tillegg til DETTE JÆVLA MYSTISKE KLIPPET.

Og for tre dager siden så bare

Altså

IT'S KILLING ME.

Seriøst. Jeg har ikke vært så personlig involvert i en TV-serie, eller en fandom i det hele tatt, siden... I dunno, Death Note???? Dere som leste bloggen min den gang, husker dere hvor ekstremt jeg shippa L og Light?

For ordens skyld: jeg likte første og andre sesong òg, men jeg var liksom ikke like midt oppi det, fordi jeg først så dem nå, jeg veit ikke, men tredje sesong er HELT VILL. Jeg heier så jævlig på Even og Isak at det gjør fysisk vondt, jeg er dritdistrahert på jobben og forøvrig fordi jeg bare tenker på det siste klippet og at det IKKE KOMMER NOE MER FØR MANDAG OM EI UKE HERREGUUUUD. ÅSSEN SKAL DET GÅ. Jeg går rundt og er trist fordi det er så sinnssykt synd på Isak og jeg veit det ikke er ekte, og jeg veit at det ikke er jeg som er Isak, men det føles akkurat sånn. Jeg veit ikke om dette egentlig er mest slitsomt eller mest gøy, men intenst, det er det.

For så vidt oppsummerer dette blogginnlegget ganske godt det jeg egentlig prøver å formidle her.

Herregud dere

Vi må snakke om ostesmørbrød-scena.

Og ordspilla til Isak som er nesten like bra som mine. "Nøkler, ost, og ikke minst nøkkelost." Jeg elsker Isak og jeg er ikke redd for å innrømme det.

Jeg har forøvrig, som alle andre, en teori om hvem det er og hva som skjer i det JÆVLA MYSTISKE KLIPPET. Jeg trur det er Even og Isak, men at det er en drøm/dagdrøm Isak har.

Helt til slutt: en Vilde og Eva-bonus:

Føler at jeg også bør nevne at det jo er presidentvalg i natt, og at jeg pleide å være sånn seriøst skitredd for at Trump skulle vinne, men det jeg er mest redd for nå, er at Even og Isak ikke skal få hverandre.

(Men det betyr ikke at jeg ikke er redd for Trump, altså. Jeg syns ikke det er for drøyt å trekke Hitler-paralleller, og det skremmer meg.)