Februar 2020

Opplevelser: Besøk hos Vibeke. Besøk hos Mari. Konsert med Georgia. Fest hos Lauren. Sverige-tur. Pizza og øl med gode venner.

Innkjøp: Kjøpte Seeking Thrills-albumet til Georgia på konserten hennes, og fordi jeg for én gangs skyld følte meg tøff (og var litt full) turte jeg å gå bort og snakke med henne etterpå. Jeg fikk en liten signatur og ei oppfordring fra henne om å fortsette å spille trommer (på konserten spilte hun trommer og sang samtidig, kommer aldri til å ikke være imponert over folk som får til det), og jeg er i det hele tatt veldig glad jeg gjorde det! Supersøt dame.

TV-serie: Jeg var ganske spent på den nye Watchmen-serien til HBO, mest fordi jeg har et litt komplisert forhold til filmen fra 2009. Det vil si, jeg elsker alt det filmen prøver å få til, men ikke den faktiske gjennomføringa. Litt sånn, på overflaten høres det ut som en film jeg vil elske, og plukker man den fra hverandre bestanddel for bestanddel og ser på enkeltelementene hver for seg, høres det fortsatt ut som en film jeg vil elske, men når man ser den som en helhet liker jeg den likevel ikke så godt?? Vanskelig å forklare. Uansett, jeg likte serien mye bedre enn filmen, kanskje fordi serieformatet av åpenbare grunner tar seg bedre tid til å utforske alle de spennende ideene filmen introduserte. Med det sagt; det er mye å sette seg inn i, og jeg trur jeg ville følt meg konstant forvirra hvis det ikke hadde vært for at jeg allerede har sett filmen. Altså, serien har ikke veldig mye med filmen å gjøre, men det hjelper litt for world buildinga sin skyld å ha litt kjennskap til universet fra før. Og dere, for et fantastisk soundtrack serien har!




Film: Ingrid Goes West, Waterworld, Ferris Bueller's Day Off, Clueless, Catch Me If You Can og Party Monster: The Shockumentary. Sistnevnte har jeg hatt lyst til å se siden Georgia (altså Hardstark, ikke tidligere nevnte musiker-Georgia) snakka om den i en episode av My Favorite Murder, og selv om fokuset i både dokumentaren og MFM-episoden er på det tragiske mordet, så jeg filmen mest på grunn av fascinasjonen jeg har utvikla for klubbmiljøet i New York på åtti- og nittitallet. Hadde det ikke vært for at det var fullt av tvilsomme typer og et rusmisbruk som etter hvert gikk over alle støvleskaft, skulle jeg likt å besøke Limelight som en turist i tidsmaskinen jeg aldri kommer til å få, men som jeg til stadighet drømmer om. Bare det estetiske uttrykket aleine gjør meg vill i nikkersen.



Musikk: Gud bedre, denne remixen av Caroline Polacheks So Hot You're Hurting My Feelings ga meg liv gjennom hele måneden. Og hvis du syns bubblegum bass'en blir litt for slitsom, er den veldig kul i originalversjon òg.

Watchmen (2009)

Aller først må jeg bare berette om noe hinsides heftig som skjedde da jeg så denne på kino i går. Fordi det var premiere og greier og greier, var det en slags konkurranseting sponsa av Outland på gang. Kinofolka trakk ut en rad og et sete tilfeldig, og hvem andre enn sete 16 på rad 8, a.k.a. det setet som blei okkupert av yours truly, tok hjem førstepremien? Hah! Jeg tenker den svei godt i trynet på alle dem som har ledd av at jeg på død og liv skal sitte på et av lykketalla mine mens vi er på kino! Jeg vant en plakat, ei bok (Watchmen - the movie companion eller noe lignende) og fire helt like buttons. Så var da spørsmålet hva jeg skal med fire helt like buttons. Jeg bruker jo bare én om gangen uansett. Så jeg har altså tatt én sjøl, og gitt en annen til Vibeke. Men det gir fortsatt to til overs. Så er det noen (Torhild? Imma?) som vil ha en Watchmen-button?

Greit. Vi går i gang: den pensjonerte superhelten Comedian blir kasta gjennom et vindu i en alternativ versjon av 1985-USA. Superheltkollega Rorschach trur at det dreier seg om en seriemorder som går etter superhelter, og prøver å advare de andre i gjengen Watchmen, som herja fritt før superhelteri blei forbudt. Forskjellige ting skjer.

Jeg hadde enorme forhåpninger til denne, men jeg må faktisk medgi at jeg blei litt skuffa, altså. Og dette til tross for at denne har veldig mange element i seg som gjør en god film. Kanskje er det bare det at kombinasjonen alle på én gang rett og slett blir litt for kaotisk.

De som har sett Zack Snyders forrige film, 300, veit at fyren har sans for stil og estetikk. Det syns. Akkurat som med 300, har Watchmen faktisk slow-motion på de rette stedene, og det aller, aller meste er, om ikke annet, fryktelig lekkert å se på. Flere ganger har han tydd til deilig ironi ved å putte en munter sang bak sterke bilder, og åpningssekvensen er både utrolig sterk og effektiv. Jeg trudde med andre ord at det kom til å bli dritbra til å begynne med.

Men flere av karakterene er framstilt på en ganske stiv måte. Sjøl om jeg er overbevist om at Dr. Manhattan er en kremgutt i tegneserien (det er det best for ham at han er, i og med at jeg blei ham på en test), virker han utrolig overdreven i filmen. Den lett drømmende stemmen og den flytende måten å bevege seg på, gjør at han minner mer om en parodi på Luna Lovegood enn en semigud. Silk Spectre og Nite Owl mangler personlighet, og derfor gjør det at Rorschach, som hadde vært troverdig og tøff omgitt av hakket mer habile folk, virker temmelig malplassert. Skal innrømme at jeg nøt fraværet av de andre i de fete fengselsscenene, og bare koste meg med litt god gammaldags "hvem er sjefen?"-slåssing.

Sjøl om filmen breier seg ut i 163 drøye minutter, blir det for mye handling til at det egentlig er behagelig. Jeg trur herr Snyder tok seg vann over hodet når det gjelder hva han vil formidle. Han prøver å få fram både mellommenneskelige relasjoner, filosofi, action, psykologi og en snedig konspirasjon, men han går ikke i dybden på noe av det. Dessuten virker filmen veldig ustrukturert når det gjelder plott. Jeg savner en rød tråd å holde meg fast i!

Men nå virker jeg sikkert veldig negativ her. Som sagt ser det i det minste uhorvelig bra ut, og de delene der bare Rorschach, og ingen av de andre tullebakkene er med, funker det jo faktisk kjempebra. Jeg veit at dette kunne ha blitt gjort mye bedre, og jeg krysser fingrene for en remake i min levetid.

Dommeren har talt: 4