Det er liksom... shit just got real. Og egentlig burde jeg være dritglad, og det er jeg jo, og egentlig er jeg ikke særlig nervøs for intervjuet heller, men det er bare det at jeg var så innstilt på å bli Kristiania-bohem fra høsten av fordi jeg tenkte at jeg ikke hadde sjanse til å komme inn på Lillehammer uansett at nå blir jeg helt egnstelig her. Si at jeg faktisk kommer videre fra intervjuet, da, og dermed kommer inn på føkkings manuslinja på Den norske filmskolen. Jeg kan ikke leve med meg sjøl om jeg sier nei til en plass seks stykker blir tilbudt annethvert år. Men jeg har jo allerede funnet det perfekte huset i Oslo med de perfekte menneskene, der vi skal ha perfekte temafester og være kule og egentlig bare fortsette der vi slapp i Bø. Jeg mener, hadde bare Den norske filmskolen vært i Oslo, hadde livet mitt vært så nært opptil komplett som man kan komme for min del, men det er det jo ikke.Jeg har ikke kommet meg på skolen ennå. Det burde jeg kanskje. Det er jo ikke så mye tid igjen her, sånn egentlig. En måned, liksom, hvorav flere av de dagene blir asosiale lesedager. Og så har jeg blitt sjuk og.
Men Lillehammer er også et veldig fint sted å bo, altså. Savner ofte å bo der. Det er en så fin kulturby.
SvarSlettHELT KLART LILLEHAMMER FREMFOR OSLO! Seriøst. Bohem kan du værra hvorsomhelst. Som min lærer på Nansenskolen sa "Sabrina, nå er du arrogant" når jeg sa at jeg var i tvil om jeg skulle ta plassen i Bø…
SvarSlettJoda. Jeg veit jo at jeg kommer til å velge Lillehammer hvis jeg faktisk kommer inn. Joda.
SvarSlettDu kan faktisk ikke være bohem HVOR SOM HELST. Det må være en større by, ellers er det ingen som kan fortelle deg at de synes du er "bohemsk". Vi som er født og oppvokst på små steder trenger storbyens pulserende liv og substans. Det er så utrolig mange forskjellige typer mennesker i Oslo, og det er kjempefint.
SvarSlettMen ja, jeg innser jo at Lillehammer er stedet å gå, lissom. Men jeg tror du kan få det finere i Oslo, sånn bo- og levemessig. Ikke hør på dem som har bodd i Lillehammer, de gikk på fhs der! Det blir samme forholdet som du føler for Sandefjord som by. Ikke sunt, ikke sunt.
Bohemlivet kan du leve senere også. Jeg bodde hos en indisk kunstner da jeg var i Mumbai, og han var tredve-noe, skilt med moren til hans datter (og det var en tid da han ikke levde "bohemlivet"), men han er ganske lykkelig og lager masse kunst selv om han ikke er i 20åra. Jeg tror du kan få mye mer ut av manusutdanningen i Lillehammer.
SvarSlettDet er vel litt sånn at hvis man ofrer noen ting som den generelle folkemassen mener at alle burde ha uansett (i denne sammenhengen: fri flyt og ungdomstid, fint og deilig og man trenger egentlig ikke være helt voksen selv om man føler seg veldig løsrevet) så kan man kanskje legge grunnlag for å få gjøre noe man elsker resten av livet fremfor å savne sine gode ungdomsår fra et traurig kontor.
Det var dagens tale fra meg, jeg vet jo egentlig ikke hva jeg prater om, det er bare hva jeg tenker og tror :P
Uansett hva du gjør, så får du ha lykke til, både med intervjuet og hvis du kommer inn.
Nå sier jo du akkurat det jeg ikke ville at du skulle si, da, Vibeke. Vær litt empatisk, lissom, gidderu?
SvarSlettOg Marta, jeg har en slags sånn greie om at jeg jo ikke har et liv etter fylte tjuefem (utafor gamlehjemmet, vel å merke), men jeg innser jo egentlig at det er helt feil tankegang. Og egentlig er det jo så riktig, så riktig det du sier.