Vi leika litt med nåler i helga.
Jørgen som tatoverer Kolbjørn.
Jeg som tatoverer Kolbjørn, og det ferdige resultatet. Jeg ække like flink som gutta ennå, men det syntes heldigvis Kolbjørn at ikke gjorde noe.
Kolbjørn har tatovert Jørgen.
Jeg har tatovert Jørgen.
Og Jørgen har tatovert meg. Ei tatovering som andre sikkert ikke syns er særlig spennende, men som for meg har utrolig stor betydning.
Mens det sant og si hadde skullet en hel del til for å få meg til å leke med nåler så ser det uansett ut som om dere hadde en givende og kreativ helg da og det er jo fint :)
SvarSlettHaha, nei, det er nok ikke for alle. Det var faktisk ganske kreative vibber i omløp den helga :)
SvarSlettDu har hårete legger
SvarSlettNei, Jørgen har hårete legger.
SvarSlettEg har tenkt eg skulle skrive på dette innlegget lenge, men så har det falt vekk. Det eg ville sei var at den hjertetattoveringa var skikkelig fin, og det er utruleg fint å ha eit sånt "merke" som tydar så mykje for dykk. Andre ser kanskje berre to hjerter, men for de er det eit teikn på alt de har vore igjennom, alt de har og alt de vonar skal kome (vil eg tru), så eg tykkjer den var kjempefin! Hurra for kjærleik <3
SvarSlettÅh, tusen takk, Astrid! Det var en kjempefin kommentar. Kjærlighet er helt vidunderlig.
SvarSlett