Jeg klarer ikke å gjøre noe annet enn å skrive om dagen. Jeg skriver og skriver, i timer om gangen, legger meg i tretida fordi jeg ikke har klart å rive meg løs noe tidligere, ligger i senga mi og noterer på mobilen fordi hjernen fortsetter å spinne selv om jeg har bestemt meg for å sove. Jeg våkner tidlig, er fortsatt trøtt etter å ha sovet lite, men jeg må bare opp og skrive, har ikke tid til å planlegge blogginnlegg, har ikke tid til å lese, har ikke tid til å spille TV-spill, har ikke tid til å være ute i det fine været, må bare skriveskriveskrive hele dagen. Irriterer meg over å måtte ta pauser fra skrivinga for å spise eller gå på do, så jeg utsetter det lengst mulig. Skriver, skriver, skriver, skriver, skriver.
Nesten så jeg skulle ønske dette var november, for jeg føler på meg nå at femti tusen ord på en måned er helt overkommelig. Ikke minst er det litt mindre uglesett å sperre seg inne og skrive hele dagen når det er mørkt og kaldt døgnet rundt enn når sommeren er på sitt mest solrike.
(Jeg har forresten fått meg
Instagram nå, om noen skulle være interessert.)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettWow! Jeg er ikke noe annet enn misunnelig. En sånn periode har jeg ikke sett snurten av siden 9. klasse <3 Skulle til å skrive at du må utnytte den så godt du kan, men det gjør du jo allerede. (Den forrige kommentaren mistet halve innholdet i publiseringsprosessen, hva faen)
SvarSlettDette er den første perioden min med dette på mange år òg, og det er en aldeles fantastisk følelse. Har trua på at det også kommer til deg en dag når du minst venter det <3
SvarSlett