Jeg veit ikke om det er dette som er kjærlighet

Humørsvigningene mine som begynte for cirka to måneder siden fortsetter å herje med hjernen min, og det begynner å bli skikkelig slitsomt og faktisk vanskelig å fungere i hverdagen. Jeg sover nesten ikke, spiser nesten ikke, klarer ikke å sitte stille, klarer ikke å la være å tenke, klarer ikke å holde fokus, så den kreative minieksplosjonen jeg snakka om i innlegget fra februar har gitt seg. Trur jeg. Eller, det vil si, jeg skreiv ei dritrar novelle i går der jeg gjorde noen grep jeg har prøvd ut i en roman tidligere, men som jeg den gangen ikke fikk til å funke. Jeg veit ennå ikke hva jeg syns om den, men det gjorde godt å skrive den. Jeg prøver å roe meg ned ved å gå turer, men det gir bare midlertidig lindring. Kanskje jeg bare er nødt til å henge meg opp etter kroker igjen.

Oh, og The Destroyer, det nye albumet til TR/ST, er endelig her. Poorly Coward er så mmmmmmmperfekt.

Har lyst til å dele litt tekst med dere. Førstutkastet jeg fullførte for en måneds tid siden har fått arbeidstittelen Jeg veit ikke om det er dette som er kjærlighet. Hele dette prosjektet var egentlig mest ment som et eksperiment for å se om jeg klarte å reindyrke en minimalistisk, antydende stil. I all oppriktighet trur jeg at jeg har fått det til å funke sånn mer eller mindre, ass.



Om Tarjei våkner av vekkeklokka mi, viser han det ikke. Jeg skrur den av, ruller over på ryggen og stirrer i taket, det er antydning til fuktskader der oppe. Tarjei puster tungt med munnen åpen ved siden av meg, han ligger i en forvridd stilling med den ene armen under puta og det ene beinet dratt opp til brystet, dyna har han dytta over på min side. Han har bare på seg bokser, men når jeg veldig forsiktig legger handa mi på kinnet hans, er han overraskende varm.
   Jeg står opp, hodet dunker litt etter vinen i går. Jeg går inn på kjøkkenet, åpner skapdørene etter tur. De er nesten tomme, bare noen gamle pakker med kjeks og pasta. Jeg kikker på emballasjen, det meste gikk ut på dato for flere år siden. Jeg finner ikke noe som kan minne om smertestillende, men i det borterste skapet finner jeg ei tilsynelatende uåpna flaske pálinka. Jeg tar fram et kjøkkenglass og heller oppi en passende shot. Jeg lener hodet bakover og drikker, skjærer en grimase og setter flaska tilbake inn i skapet.
   Badet har ingen lås eller nøkkel. Det har heller ingen varmeovn eller varmelampe eller varmekabler, linoleumsgulvet er kaldt under de nakne føttene mine. Jeg drar t-skjorta over hodet, drar av meg bokseren, huden på armene mine nupper seg. Jeg tenker at jeg burde hatt sandaler idet jeg trår inn i dusjen. Jeg nøler noen sekunder før jeg skrur på vannet, strålen er tynn og kald, jeg krymper meg instinktivt idet den treffer meg. Knærne mine er bøyd, armene mine er tett inntil overkroppen, men vannstrålen blir verken noe særlig varmere eller sterkere. Jeg bøyer meg ned og plukker opp såpeflaska Tarjei har plassert her inne, det er en kombinert hår- og kroppsvask, den lukter gymgarderobe og joggesko, jeg lener hodet bakover for å vaske den ut av håret idet døra går opp og jeg snur meg automatisk vekk, kryper liksom sammen i hjørnet av dusjen, svelger, holder pusten. Lyden av dosetet som blir slått opp, en pissestråle som treffer vann.
   ”Dårlig trykk i den dusjen der”, sier Tarjei mens han fortsatt pisser.
   ”Ja”, sier jeg, stemmen min høres fremmed ut i det kalde baderommet.
   ”Sovet godt?” sier han og drar opp, jeg hører ham gå over gulvet og så vaske hender.
   ”Ja. Du?” sier jeg, jeg har fortsatt sjampo i håret, noe av den renner nedover ansiktet mitt i ei stripe og inn i munnen, jeg prøver å spytte diskret ut. 
   ”Ja, faktisk, jeg hadde egentlig ikke regna med det, men jeg var vel så sliten i går at jeg bare slokna”, sier han, jeg hører ham skru av springen igjen.
   ”Jeg setter på kaffe, jeg”, sier han, ”eller nei, du drikker vel ikke kaffe, du. Det var sånn det var.”
   Jeg sier ikke noe, jeg kjenner kroppen min skjelve i det kalde vannet. Tarjei lukker ikke baderomsdøra ordentlig etter seg, den står på gløtt og jeg hører ham nynne på vei til kjøkkenet.