Film: Gudfaren 3, Buried, Bronson, Zombieland: Double Tap, Hostel, His House, Dune og Girlhood. Har lyst til å snakke om to veldig forskjellige filmer:
His House en av de fantastiske skjulte perlene som har drukna litt i mengden på Netflix, som så mange filmer dessverre gjør. Jeg ante ikke hva jeg forventa da jeg satte den på, og kanskje det var derfor jeg blei så innmari positivt overraska. Dette er en utrolig smart og velspilt skrekkfilm som har et ganske utypisk utgangspunkt: to sør-sudanske flyktninger i England blir plassert i en kommunal bolig mens de venter på at asylsøknaden deres skal behandles, og i dette huset begynner mystiske ting å skje. Hjemsøkte hus er jo en av de mest velbrukte klisjeene i skrekkfilmer, men måten denne filmen blander afrikansk folketru med veldige reelle traumeettervirkninger i form av PTSD på er utrolig nyskapende. Dessuten er dette en av de mest hjerteskjærende og tragiske filmene jeg har sett på lenge, og slutten er både vakker og ufattelig trist på samme tid.
Og så må jeg selvfølgelig snakke om Dune. På et vis kan Dune sies å være denne månedens motsetning til His House, for dette er et maksimalistisk epos der jeg fikk nøyaktig det jeg forventa. Og det er det ikke nødvendigvis noe i veien med, altså, for forventningene mine var ekstremt høye. Jeg likte spesielt godt den nordafrikanskinspirerte filmmusikken. Men det bringer meg over på en bitteliten bagatell, for selv om jeg jevnt over var fornøyd med castinga, irriterer det meg likevel litt at ingen skuespillere med nordafrikansk eller arabisk bakgrunn var å se i rollene som fremen. I boka er det utrolig tydelig at de er et folkeslag som er kraftig inspirert av nomadefolk fra Nord-Afrika og Midtøsten, og språket deres har mye til felles med arabisk. Som hvit og norsk skal jeg ikke gjøre meg til talsperson for andre kulturer, altså, men jeg syntes det var litt synd at filmskaperne lot denne muligheten gå fra seg, når folk med bakgrunn fra Nord-Afrika og Midtøsten er ei temmelig underrepresentert gruppe i Hollywood.
Musikk: Ikke bare denne måneden, men i mange måneder nå har euforiske Ova Nova av Underworld fått meg til å danse og gråte.
Fin oppsummering :)
SvarSlettSiden jeg vet at du har sett frem til Dune ganske lenge er jeg glad den levde opp til forventningene, men jeg skjønner den irritasjonen din godt og er enig med poenget ditt. Ellers gøy at du fikk tak i en fin fangst på boksalg. Var ikke på noen av boksalgene selv fordi det krasjet med andre planer og jeg uansett har en litt for lav terskel for å skaffe bøker når det ikke er salg, men bare fordi jeg hele tiden oppdager ting jeg MÅ lese ;)
Jeg er litt motsatt, som i at jeg nesten utelukkende kjøper bøker på salg og denslags, men jeg leser jo også utrolig sakte, så det holder i massevis for meg. Takk for kommentaren :)
Slett