Folkens. Tidligere denne måneden, en gang jeg snakka med Lars om å være frilanser og om å bruke sosiale medier til markedsføring, fikk jeg en idé. Som jeg nesten ikke turte å si høyt, for det føltes så… noe? Stort? Seriøst? Voldsomt? Innbilskt? Ikke helt meg? Men så sa jeg det høyt likevel, og da jeg kom hjem, posta jeg ei avstemming på Instagram. Og svara jeg fikk, kan man jo på en måte si at talte for seg:
For som dere veit, har jeg skrevet minst to
ferdige romaner som er ganske bra. Bra nok til å få konsulentuttalelse, men ikke bra nok for utgivelse. To romaner som sannsynligvis aldri kommer til å bli utgitt, for det krever at jeg jobber mer med dem, og jeg føler meg ferdig med dem, jeg har ikke lyst til å gå tilbake til det stedet jeg var på da, jeg har kommet meg videre i livet på et personlig plan og vil heller jobbe med andre ting. Men jeg vil jo likevel at de skal bli lest. Og – helt ærlig – jeg har brukt såpass mye tid og krefter på dem – og veit faktisk at de er såpass bra – at jeg ikke har lyst til å gi dem fra meg gratis. Såpass må være lov å si om seg sjøl og sitt eget arbeid, ikke sant? Og også fordi jeg nå går over fra sjukepenger til AAP som betyr en relativt drastisk nedgang i min månedlige inntekt og jeg har jo uansett ikke tenkt å kreve noen voldsomme summer fra noen, men med alle disse tankene i bakhodet, tenkte jeg at
Patreon kanskje kunne være en god idé? Da er i så fall tanken at jeg med jevne mellomrom – én gang i uka? To ganger i uka? – legger ut kapitler/deler av romanene mine – og da tenker jeg altså i første omgang på
Mjuke svarte stjerner og
Jeg veit ikke om det er dette som er kjærlighet og eventuelt etter hvert også
Døden og gleden selv om den ikke er ferdig ennå, mot en månedlig pengedonasjon fra leserne mine. Sjansen er også der for at jeg kan legge ut andre ting, for er det en ting som det ikke er mangel på på harddisken min, er det tekst. Det kommer egentlig helt an på hva eventuelle givere har lyst til. Det blir jo i så fall noe jeg gjør for
andre, jeg kommer rett og slett til å tilby en betalt tjeneste, og i motsetning til de ikke-kommersielle krumspringa jeg begår på denne bloggen, vil en Patreon-konto i mye større grad være styrt av hva de som benytter seg av den vil ha.
Så mine spørsmål til deg som leser dette er:
Hvor mye ville vært en fair månedlig pris for deg å betale for å lese tekstene mine? 20 kroner? 50 kroner? Mer eller mindre?
Hvor ofte ville du helst at jeg skulle ha posta tekst på Patreon? En gang i uka? To ganger i uka? Hver dag? Noe annet?
Er det noe annet enn å lese tekst du kunne hatt lyst til å få tilgang på? Typ livestreams som jeg har gjort på Instagram ved et par anledninger eller noe annet?
Håper dere som svarte at dere ville betalt meg på Instagram-avstemminga mi kan svare på dette for meg, enten i kommentarfeltet her, på Facebook, på Messenger, på Instagram eller ved å sende meg en mail. Mailadressa mi finner du under "Hvem er jeg?"-fanen helt øverst på bloggen her. Og hvis du ikke svarte på Instagram-avstemminga mi, eller i det hele tatt fikk med deg at jeg hadde ei Instagram-avstemming, så håper jeg du vil svare uansett! Og kanskje til og med tipse en venn som kanskje eller kanskje ikke kunne vært interessert?
Jeg veit ikke, jeg altså. Dette er foreløpig utelukkende på idémyldingsstadiet, og hvis ingen egentlig har lyst til at jeg skal starte en Patreon, gidder jeg selvfølgelig ikke å gjøre det. Jeg blir ikke fornærma om du ikke har lyst til å gi meg penga dine, liksom. Og en (ganske stor) del av meg føler meg uansett forholdsvis teit akkurat nå. Min indre sabotør syns jeg er temmelig høy på meg sjøl for å tenke at skrivinga mi er så god at jeg fortjener andre menneskers penger for den, men på den annen side: hvis det er sånn at dette faktisk er noe folk er gira på, så er det jo ingen grunn til å ikke gjøre det.
Ka du tru?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar