fredag 9. desember 2022

Bow down to your alien overlord

Det er harde tider, men heldigvis går jeg nå på antidepressiva, og jeg merker stor forskjell. Det betyr ikke at jeg er glad, men det betyr at der jeg tenker er det ikke alltid mørkt. Akkurat nå tar jeg det jeg kan få. Og jeg tar en dag av gangen. 

Jeg har forresten tenkt på en ting. Da jeg posta siste episoden av Lunisand, lurte jeg på hva jeg skulle fylle det gjenværende tomrommet med, om noe overhodet. Er det noe stemning for å fortsette å poste mitt enda eldre prosjekt Aloha verden en gang rundt midten av måneden istedenfor Lunisand? Jeg ser nå at det er over et år siden sist jeg posta noe fra det, så om alle (haha! mine to – tre?) lesere har glemt det fullstendig bort, er det veldig forståelig. Og om det overhodet ikke er interessant, tar jeg det heller ikke ille opp; det er tross alt maaaange år siden jeg skreiv det, og ingen veit hvor dårlig det er bedre enn meg sjøl. Jeg aner ikke om noe av dette er gøy for andre enn meg sjøl, det er derfor jeg spør, og jeg gidder ikke ta meg bryet med det om ingen egentlig har lyst til å lese, så ikke vær redd for å være ærlig.

Jeg lasta ned Lensa her for noen dager siden ut av kjedsomhet. Mine umiddelbare favoritter blant avatarene den genererte for meg, posta jeg på Instagram. Siden den gang har jeg sett at en del har retta kritikk mot bruk av denne typen kunstige intelligenser fordi det går på bekostning av økonomien og publisiteten til faktiske menneskelige kunstnere. La det være sagt: jeg syns på ingen måte såkalt "kunst" skapt med en kunstig intelligens kan sammenlignes med noe skapt av et menneske. Det er heller ikke sånn at jeg stod mellom å betale en kunstner for å lage disse bildene eller la Lensa gjøre jobben, for meg var dette kun ment som underholdning ei natt jeg ikke fikk sove. Jeg ville aldri lent meg utelukkende på en kunstig intelligens til å designe noe profesjonelt til meg, og jeg ser på det mer som et artig og nyttig verktøy enn ei faktisk erstatning for the real deal. Minner også om at jeg for litt over et års tid siden anbefalte ti Instagram-kunstnere jeg sjøl har sansen for, så sjekk gjerne ut det innlegget om organisk kunst er mer din greie!

Siden Instagram har ei grense på ti bilder per post, og det tross alt får være grenser for narsissisme, fikk jeg bare posta en håndfull av alle bildene. Bloggen min, derimot, kjenner ingen grenser, verken hva angår det ene eller det andre, så jeg tenkte å benytte anledninga til å dele enda flere av dem her inne. Noen av dem ligner ikke på meg i det hele tatt, men gøy er det læll. Må innrømme at de jeg liker aller best er de som får meg til å ligne på en futuristisk polfarer:



Se så barsk! Men har jeg virkelig ei sånn tøff kløft i haka i virkeligheten, eller er det noe Lensa har funnet på for å gjøre meg kjekkere? Jeg trur det siste, men akkurat nå gidder jeg ikke å gå til nærmeste speil for å finne det ut, haha.

Futuristisk polfarer-bildene overlapper til dels med det knippet blant bildene som har fått meg til å ligne på hovedpersonen i et Final Fantasy-spill:





Blant bildene av meg jeg lasta opp for å generere disse portretta, var det bare kanskje ett, maks to, der jeg hadde på meg hodetelefoner. Likevel var visst akkurat dét en detalj som festa seg for godeste Lensa:




Andre gjengangere er at de har fjerna føflekkene mine (mest åpenbart er den jeg har på kinnet), gjort alveørene mine rundere i kantene og fjerna piercingene mine. Jeg skjønner at det er jo nettopp det disse appene gjør, altså å gjøre folk mer "attraktive" gjennom å viske ut særtrekka deres, men for meg er det likevel en irriterende påminnelse om at den rådende definisjonen av skjønnhet, er å ligne så mye som mulig på andre. 

Med det sagt er det jo kult å bli framstilt som en slags cyborg alien overlord eller en demigud, med glorie og det hele:









Eventuelt som, idk, leninistisk propaganda? 


De to illustrasjonene under er kanskje de som ligner aller minst på meg, men de ser jo stilige ut. Bortsett fra de veldig forstyrrende hendene? 



I tillegg til hodetelefoner, har denne kunstige intelligensen tilsynelatende en greie for skulderreimer, til tross for at jeg ikke kan huske å ha lasta opp et eneste bilde der jeg har på meg noe som kan tolkes i den retning.


Og her er noen flere for good measure: 











2 kommentarer:

  1. Leser gjerne Aloha Verden-utdrag her. Og alle Lensa-bildene dine var veldig kule. Har et par jeg likte særlig godt og syns det er stilig hvor androgyn du ble på noen av disse bildene, sånn i tillegg til at du ser tøff og fortryllende ut. Og så bra at antidepressiva hjelper litt i væffal, noen ganger er det veldig mye hjelp i "litt bedre".

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, skulle gjerne vært like tøff og fortryllende i virkeligheten :)

      Slett