Innkjøp: På slippfesten til Silje kjøpte jeg selvfølgelig boka hennes. Gleder meg til å lese! Og siden mine personlige emotional support stuffed animals (Dokka og Kosen) har blitt for slitte til at tør å ta dem med meg rundt omkring lenger, overtalte Kit meg til å kjøpe meg en ny reisevenn på Naturhistorisk museum i Stockholm, så folkens: hils på Alfira the rosy maple moth. Og før noen eventuelle besserwissere der ute påpeker at Alfira er et for feminint navn til en møll som har hannlig biologi, så kan jeg informere om at Alfira er trans og bruker hun/henne-pronomen.
TV-serie: Det har vært spooktober, og jeg har benytta anledninga til å legge opp månedens TV-baserte underholdning deretter. Jeg så Wayward, som jeg alt i alt likte, men syntes slutten var for åpen til at jeg hadde lyst til at det skulle være en miniserie. I utgangspunktet har jeg ikke noe imot åpne slutter, men det var for mange elementer som vi bare fikk et overfladisk innblikk i som blei introdusert for seint i serien til at jeg syntes den føltes ferdig. Hadde jeg visst at jeg hadde en sesong to i vente, hadde det vært noe annet. Så også Monster: The Ed Gein Story og The Fall of the House of Usher, som jeg syntes var gode, men begge var dessverre for meg den svakeste sesongen av sine respektive antologiserier.
Spill: Jeg er litt in between games for tida der jeg leiter etter det som føles riktigst akkurat nå. Jeg prøver standhaftig å komme inn i Mass Effect, særlig fordi det visstnok skal bli TV-serie i løpet av 2026, men jeg må innrømme at jeg sliter litt. Ikke fordi spillet er dårlig, det er bare jeg som er autist og har problemer med å skifte fra én modus til en annen. Å gå fra sci-fi (Cyberpunk) til klassisk fantasy (BG3) gikk litt hakkete sist, men da jeg først var klar til å omfavnet forandringa, gikk jeg til gjengjeld all inn. Siden sci-fi er sånn cirka min yndlinssjanger innen alt av media noensinne, hadde jeg egentlig trudd at å skifte tilbake igjen til sci-fi skulle gå forholdsvis knirkefritt, men om jeg skal være helt ærlig, butter det mye mer imot nå enn da jeg begynte på BG3.
Film: Den eneste filmen jeg så i oktober var An Evening with Beverly Luff Linn, som er en sånn film som jeg mistenker at om den ikke er hundre prosent riktig for anledninga, så er den hundre prosent feil. Jeg var skikkelig sliten da jeg så den, og det viste seg å være helt perfekt sinnstilstand, for jeg lo mer enn jeg har gjort av en film på lenge. Nå har jeg også veldig sansen for den typen komedie Aubrey Plaza, Jemaine Clement og Matt Berry har en tendens til å by på (Matt Berry er en sånn type skuespiller som kan få meg til å le bare av å bevege seg), så for meg blei dette et herlig avbrekk av tullball i et liv som har inneholdt litt for mye seriøse greier for min smak i det siste.
Musikk: Jeg merker jeg blir litt vrang når jeg begynner å like en sang fordi den trender i sosiale medier, men Golden Brown av The Stranglers er oppriktig skikkelig fin (om enn litt ihjelbrukt i reels der den ikke nødvendigvis passer inn). Cembaloen gir låta et visst 。ₓ ू ₒ ु fordums sus ू ₒ ु ₓ。 som passer veldig godt inn i den delen av hjertet mitt som blei igjen i the Forgotten Realms, selv etter at siste kapittel av historien til både Natt og Mímir var fullført. Når koringa kommer inn mot slutten, blir jeg faktisk ikke så reint lite emosjonell.

.jpeg)


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar