Innkjøp: Jeg liker å tru at jeg sjeldent lar meg påvirke av reklamer, men denne fantastiske reklamen for Thug Kitchen gjorde utslaget. Dessuten kjøpte jeg med meg to bøker til bare ti kroner per stykk fra standen til Maritabutikken på SÅ, i tillegg til en fin asjett.
TV-serie: Har sett begge sesongene som foreløpig fins av Better Call Saul, noe som anbefales veldig, også om du ikke har sett Breaking Bad. Og i går så Jørgen og jeg første episode av Stranger Things, og så plutselig så vi fire episoder til fordi det ikke gikk an å stoppe. Og herregud, dere, soundtracket er helt fantastisk!
Spill: Holdt på å pælme hele kontrollen i veggen da jeg fikk game over på dag tolv av Lightning Returns (med tanke på at den trettende dagen er den siste dagen, gir det deg kanskje en viss indikator på hvor enormt frustrerende det var), fordi jeg hele tida hadde trudd at det var fire hovedoppdrag, og ikke fem. Det går heller ikke an å loade til et tidligere punkt fordi spillet har en autosave-funksjon som kontinuerlig saver over de gamle filene. Nå har det gått noen uker, og jeg har fått roa meg ned, og om kanskje noen år, når jeg har glemt mesteparten av det likevel, kommer jeg kanskje til å ta det opp igjen. Det var nesten dette som skjedde da jeg spilte Final Fantasy IX for ganske lenge siden òg, bare at da var det minnekortet som blei korrupt mot slutten av spillet. Nå føler jeg derimot kanskje at jeg bør ta det opp igjen, siden det nå har gått så lang tid at jeg uansett ikke husker stort, og at det sånn sett vil bli litt som å spille det for første gang igjen. Nå har jeg uansett så vidt begynt på indie-spillet Gone Home, etter å ha kjøpt det på Steam da det var på tilbud til tjue kroner.
Film: Inside Llewyn Davis og Searching for Sugar Man. Likte begge filmene, uten at de satte noen varige spor i sinnet mitt eller noe sånt.
Bok: Har begynt på Rita blir forfatter av Kristine Næss, ei bok jeg har veldig blanda følelser for. Jeg syns Rita er en ekstremt irriterende hovedperson, og verre enn det, virker det som at også forfatteren syns det. Helt ærlig syns jeg den lider litt under den samme forfatterarrogansen som dette prosjektet som jeg aldri klarte å fullføre nettopp fordi jeg innså at jeg faktisk ikke kunne ha en hovedperson jeg ikke tok på alvor. Det er som om forfatteren ser ned på hovedkarakteren sin, på en måte. Likevel driver historien meg videre, og jeg får ganske vondt av Rita, og uansett hvor teit jeg syns hun er, leser jeg videre for å finne ut om hun noen gang lærer.
Musikk: På SÅ gjorde jeg to fantastiske musikalske oppdagelser: Oake og The Algorithm. Sistnevnte spiller ei slags blanding mellom elektronika, dubstep og metall, førstnevnte er litt vanskeligere å definere sånn ut fra sjangere, men det er skummelt, stemningsfullt og elektronisk, og ligner ikke så mye på noe annet jeg har hørt tidligere. Å se dem live er en del av hele opplevelsen, men de er vanskelige å oppspore på YouTube, så her har dere litt lyd:
