mandag 9. mars 2009

Sukking, stønning, syting og klaging

Jeg er nødt til å være nominert til Truman Capote-prisen i sjølopptatthet. Hvorfor ellers skulle jeg gidde å blogge hver jævla dag i mars, bortsett fra én, bare for å fortelle dere hvor miserabelt innholdsløst livet mitt egentlig er? Nu vel. Snart drar jeg til Granada, og da er dere kvitt meg. For ei stund, i væffal.

Speaking of Granada, kan det komme til å bli fælt. Ikke i den forstand at Granada er en fæl by - tvert imot er den noe av det vakreste jeg har vært borti, og da spesielt Sacramonte - men jeg ender sikkert opp med å gå en god del i oppover- og nedoverbakker. Det er jo tross alt en fjellby. Det er ikke spesielt beleilig for meg atm. Det skjedde nemlig noe skremmende i dag.

Altså, vi hadde gym. Det blei ikke bip-test i dag heller, for en skade satte meg ut av spill for resten av gymtimen. Vi hadde nemlig turn, og skulle slå salto over en bukken fra springbrettet. Det så jo unektelig dritskummelt ut, men gymlæreren forsikra meg om at det var helt trygt, og at han kom til å hjelpe meg rundt og ta meg imot og sånn. Dessuten hadde jo ingen skada seg foreløpig.

Vel, én må jo bli den første, ikke sant? For jeg tok altså fart, hoppa på springbrettet, kasta meg rundt - og landa mitt på nakken med det gufneste knekket jeg noen gang har hørt. Jeg ramla ned fra bukken, skreik, så bare svart, greide ikke å bevege meg, og var på generell basis overbevist om at verden hadde gått under. Gymlæreren hjalp meg derimot på beina, og noe som faktisk kunne ha endt veldig, veldig stygt, endte likevel stygt nok opp som en kraftig forslåing. For har det først skjedd noe dritt med nakken, påvirker det hele ryggen, og jeg har hatt så vondt i dag at jeg knapt har visst hvor jeg skulle gjøre av meg. Så jeg går og legger meg nå, etter å ha skrevet, hva, fem linjer om Oscar Wilde eller noe. A.k.a. kan det bli sinnssykt festlig å holde ti minutters foredrag om ham på onsdag. Ja, ja. I det minste er det væffal Oscar Wilde, og ikke en betydningsløs president eller noe. Og det er jo ikke verst, føkkings samfunnsfaglig engelsk tatt i betraktning.

Natta. Beklager sjølmedlidenheta.

11 kommentarer:

  1. Au. Nakke hørtes låkt ut. Såg Capote i går å får vel skriveunder på at han virka ekstremot sjølopptatt. Syns det berre e kos at du blogga så ofte ej. :)

    SvarSlett
  2. åhr stakkars D: <3

    jeg syns det er koselig med blogging, jeg xD

    SvarSlett
  3. Jeg syns det er fint at du blogger mye siden jeg liker å lese bloggene jeg følger, men jeg har full sympati når det gjelder gymskaden. Men det kan jo hende det ikke er så ille lenger når du drar til Granada da, man får satse på det. Trøsteklem i hvert fall
    =0)

    SvarSlett
  4. OMG. Det der høyrtast jævlig ut. Eg trur eg hadde fått panikk. Synd at gymtimen blei sånt, og håpa det er mykje betre imorra. TENK, du skal til Granada : D

    SvarSlett
  5. uffda:O håper d går bedre! Bukken er mitt værste mareritt. jeg kommer til å springe ut av gymsalen hvis jeg ser gymlæreren min rulle en sånn fram. haha, har hata bukken helt sia jeg var liten og skulle hoppe over, men ikke kom helt over og datt med hodet ned først. Blehx)
    forresten e du heldig som skal til Granada. jeg har skikkelig lyst å dra dit:)

    SvarSlett
  6. AU, au, au! Nakkeskader er vondt! Og skummelt! Og det er trivelig at du blogger ofte :D

    SvarSlett
  7. Neeei! Så vondt D: Jeg er enig i at du bare burde blogge så mye du kan, alltid interessant å lese :)
    Og du har god grunn til å synes synd på deg selv jeg mener AWE! Du kunne endt opp som lam :/

    SvarSlett
  8. auauau <3 din stakkar. håper det går fort over, og at det blir glemt når du kommer til Granada! <3

    Jeg liker å lese bloggen din. For all del: blogg mer! <3

    SvarSlett
  9. Aw, dere er evig søte! Fint å høre at dere liker at jeg blogger mye, hihi ^_^ Og jeg skal innrømme at det tross alt føles godt med sympati, haha. Det er ikke bra igjen helt ennå, men er bedre enn i går. I går var verre enn i overigår. Så heh. Men jo, Granada blir kjempefint <3 Ich gleden mich übermasse! :D

    SvarSlett
  10. hahahahah åh, jeg ler meg ihjel. på din bekostning. kan ikke noe for det, men sånn fungerer verden. man ler av folk som slår seg.

    må likevel si at det hørtes helt jævlig ut, huff. god bedring!

    SvarSlett
  11. Takk og takk. Faktisk er det ikke ille lenger. Det er fortsatt vondt hvis jeg bøyer meg eller snur huet litt fort, men ellers er jeg faktisk ganske fin nå :D

    SvarSlett