Livstegn

Håret mitt har forandra seg litt igjen. Speilreflekskameraet mitt er umulig å vekke opp igjen fra de døde, så jeg har prøvd å ta bilder med telefonen min. Det siste halve året har jeg hatt kort, platinablondt hår med pastelldetaljer, og det har jeg også nå, men de delikate fargetonene i lilla og grønn er vanskelige for et så dårlig kamera som det på telefonen min å fange opp. For å vise dere fargene på en så rettferdiggjørende måte som overhodet mulig, har jeg noen kontrastredigerte bilder i fullt dagslys - der kan man se grunnfargen godt, men pastelldetaljene går litt i ett med resten - og noen uredigerte bilder tatt inne på badet (!) der man ser pastelldetaljene litt bedre. Helt i bunnen av håret, altså i det jeg hadde av ettervekst, er en lilla grunnfarge. Hvis dere kombinerer det beste fra alle bildene til et virtuelt bilde framfor deres indre øye, er det mulig å få en viss formening om åssen håret mitt ser ut akkurat nå:

Stol på meg. Det ser bra ut. Lars er veldig flink.

Jeg kom meg aldri til Tromsø for marssamlinga, da. I går var jeg med klassen min via Skype, så det var da noe. Fikk også vite at det har kommet inn over femti søknader til andreåret, noe som gjør at jeg skjelver i buksa. Denne gangen konkurrerer jeg ikke bare mot alt som rører seg av forfatterspirer rundt om i landet, men forfatterspirer som er så gode at de allerede har gått et forfatterstudium. Jeg skulle til å skrive at hvis jeg ikke kommer inn, veit jeg ikke hva jeg gjør, men det var bare sant fram til i går kveld, da jeg i dyp fortvilelse fant ut at jeg skulle søke på bachelor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, bare sånn i tilfelle. Det betyr ikke at jeg har lyst til å studere litteraturvitenskap, ikke i det hele tatt, faktisk. Men det er bedre enn å jobbe fulltid på den utrolig kjipe industrijobben min, noe som sleit meg totalt ut da det faktisk var realiteten min i 2012 og 2013. Helt ærlig driter jeg i litterære analyser, jeg vil jo skrive, og når jeg leser, foretrekker jeg å gjøre det uten å formulere et tisiders essay om åssen bruken av fri indirekte narrativ diskurs påvirker teksten ved siden av.

Men jeg orker ikke å sutre over smerten ved å studere litteraturvitenskap når jeg ikke engang gjør det ennå. I første omgang håper jeg bare at jeg kommer inn på andreåret i Tromsø. Så tar vi det derfra.

Ellers har jeg noen spennende dager i vente. Torsdag 19. mars skal jeg delta på en litterær salong på Drammensbiblioteket! Oppdraget er til og med honorert. Dessuten har jeg blitt invitert til utdelinga av Triztan Vindtorn poesipris den 21. mars, et arrangement som vanligvis koster 250 kroner. Stor stas! Dette skjer under Triztan Vindtorn-festivalen, som kan studeres nærmere her. Ta gjerne turen! I tillegg skal jeg trykkes i neste nummer av litteraturtidsskriftet Filologen, med påfølgende slippfest den 24. mars. Hadde igrunn vært koselig å se noen kjente fjes der òg, så you know... hvis du ikke har noe bedre å finne på.

Og dét må jeg ikke glemme: god 8. mars, alle sammen!