Cyberrosa

Hva er det med rosa? Hvorfor føler jeg at rosa er min naturlige hårfarge, og dermed den hårfargen jeg alltid vender tilbake til igjen og igjen?

Jeg kan forresten ikke huske at det har vært sååå rosa før? Stort sett oppholder jeg meg mest i pastell-landskap, men nå bare... POW. Full-blown plastikk. Men det er greit, altså. Det fine med rosa er dessuten at det fader så fint, fargen blir liksom bare dusere og dusere istedenfor å bli grå, som for eksempel blå eller grønn noen ganger blir.

I morra skal jeg motta kulturstipend fra Buskerud fylkeskommune, noe som selvfølgelig blir veldig gøy, men også ganske... ukomfortabelt? Det er liksom noe med oss som skriver, vi er gjerne ganske innadvendte og jobber alltid for oss sjøl, skaper i ensomhet, men så er det likevel visse forventninger til oss om at vi, i væffal innimellom, må være litt rockestjerner. Stå på ei scene, proklamere noe, ta imot noe, holde taler, i det hele tatt tvinge oss fra skalla våre og ut i verden, der vi nesten føler at vi ikke helt hører hjemme. Men akk. Det blir sikkert bra. Og er du ekstra interessert, kan du følge prisutdelinga på fylkeskommunens web-TV her.

Husk å lese for en god sak i morra, da!