Jurassic love - revidert versjon

Trur ikke så mange av dere kan ha unngått å få med dere at jeg skreiv ei erotisk novelle om dinosaurer for et år og noen måneder siden. Anledninga var en konkurranse arrangert av Juntafil, og what do you know? Nå nylig arrangerte Universitas en lignende konkurranse. Universitas hadde ei maksgrense på seks tusen ord mot Juntafils ett tusen, så med andre ord hadde jeg mulighet til å forlenge den litt. Ett av kriteria var at det skulle ha noe med studenttilværelsen å gjøre, så noen små justeringer i den forbindelse blei også gjort.

Jeg vant ikke denne gangen heller (HVA ER I VEIEN MED DERE, HVORFOR LIKER DERE IKKE DINOSAURSEX), men jeg blei i det minste nevnt, da. Det er da noe.

Jeg ser ingen grunn til å ikke la dere lese den nye utgaven.

Som sist advarer jeg mot grovt språk og grafiske seksuelle skildringer, så om du ikke liker denslags, bør du slutte å lese nå.



Klokka er halv ni på formiddagen, jeg er allerede på min tredje kaffekopp. Jeg rakk ikke å barbere meg i morges, rakk så vidt å spise et knekkebrød på vei ut døra, denne bacheloroppgaven er i ferd med å ta knekken på meg. Jeg føler meg overhodet ikke klar for veiledning med Saul i dag; han er så streng, og jeg klarer ikke alltid å konsentrere meg når han er streng, jeg blir liksom alltid så kåt av det, av det autoritære blikket hans, av myndigheten i den rungende stemmen hans.
   Jeg lar høyrehanda skli over den ruglete haka mi, tar deretter en ny slurk kaffe, skumleser tafatt i pensumboka som ligger oppslått foran meg.
   Saul kommer inn på lesesalen, han ser om mulig enda morskere ut enn han pleier. 
   ”Kommentarer til bacheloroppgaven din, Kristian”, brummer han idet han går forbi, han smeller ei dokumentmappe på pulten min, som et piskeslag. Tanken gjør umiddelbart at noe kribler i meg, selv om jeg ikke kan forklare hva ”noe” er. Jeg legger merke til at Sauls hender virker tørre, huden flaker seg liksom ved knokene.
   Den store skikkelsen hans lukker døra ut av lesesalen etter seg, kontoret hans ligger bare noen rom lenger ned i gangen.
   Jeg kveler et gjesp og åpner dokumentmappa. Tar en langsom slurk kaffe. Og setter den nesten i halsen, hoster litt. Noen hoder der framme snur seg i min retning.
   Det er ett eneste ark i mappa. ”Kom inn på kontoret mitt så snart du ser dette. S.” er den utvetydige beskjeden, skrevet i comic sans med skriftstørrelse 36 midt på arket. Under er det en knotete tegning av en dinosaur, jeg skjønner ikke hva dette skal bety.
   Skjelven, jeg veit ikke om det kommer av kaffen eller om det er Saul som har utløst en nervøsitet, reiser jeg meg fra stolen. Jeg beveger meg langs radene av kaffedrikkende studenter, usikker på hva jeg kan forvente idet jeg går ut av lesesalen og banker på døra til Sauls kontor. Har jeg skrevet en så elendig bacheloroppgave at han vil kaste meg ut fra studiet? Eller en så god bacheloroppgave at han vil publisere den? Hvorfor har han tegna en dinosaur?
   ”Kom inn, Kristian”, runger Sauls stemme fra den andre sida av døra, han høres hesere ut enn vanlig, jeg blir med ett bekymra, har han fått strupekreft? Skal han dø, og skal nå fortelle meg at han overlater hele formuen sin til meg?
   Jeg åpner døra forsiktig, og deiser rett i gulvet på den andre sida.

Jeg åpner øya langsomt, ut fra tåka foran meg stirrer et digert, øglelignende hode med gulbrune øyne. Jeg burde være redd, men det er ikke redsel jeg kjenner nederst i ryggraden, det er en merkelig kåthet.
   ”Går det bra, Kristian? Det er meg, Saul”, sier dinosauren som glor leikent på meg, ”eller Saur, som jeg egentlig heter. Stego Saur, for å være helt nøyaktig. Men da jeg underviste på universitetet i Tokyo kalte de meg bare Saul-san, og siden har det navnet liksom bare blitt hengende igjen.”
   ”Jeg har alltid lurt på hvorfor kontoret ditt er så stort”, stønner jeg, fortsatt litt omtåka, og reiser meg opp fra gulvet.
   ”Ja, du skjønner at jeg er en såkalt var-dinosaur. Jeg blir forvandla til min egentlige skikkelse når det er sol og tjue grader ute, akkurat som nå. Du så kanskje at hendene mine var tørre i stad? Jeg var i ferd med å få dinosaurhud, og måtte skynde meg inn på kontoret så ingen skulle avsløre hemmeligheten min.” Saul sukker dypt og begynner å ta av seg buksa, som av en eller annen grunn ikke har spjæra, men vokst samtidig med ham. Jeg har alltid sett for meg at Saul har en svær kuk. Nå må den være enda større.
   ”Åssen visste du at jeg tenner på dinosaurer?” spør jeg, og løsner beltet fra min egen bukse. Pikken har allerede svulma opp, kjenner jeg, det er nesten så den kjemper for å komme løs fra klærne.
   ”Åh, Kristian”, Saul snur seg, han er nå helt naken fra hoftene og ned, den enorme dinosaurkuken peker rett til værs, ”det har jeg alltid visst.”
   Fram fra kontorskuffen tar han en lærpisk, han kommer mot meg med en begjærlig gnist brennende i reptiløya. 
   Glupsk tar jeg den knudrete kuken hans i munnen, den er så stor at den fyller hele munnhulen, jeg har omtrent ikke plass til å bevege den fram og tilbake der inne, men det gjør ingenting, jeg tar den bare ut igjen og begynner å sleike på tuppen av kukhodet. Huden er ru, full av furer, hemmelige gjemmesteder jeg kan lure tunga mi inn i. Saul brøler av vellyst og smeller pisken ikke altfor hardt over de bare rumpeballene mine, men hardt nok til at det kribler gjennom meg, ei kribling som bølger gjennom hele kroppen, men som likevel ender opp i underlivet, det kiler liksom litt ekstra i pikken min, og jeg biter tennene sammen. Saul sukker bare sensuelt, dinosaurhud er umulig for mennesker å bite gjennom, og lar meg fortsette å bite. Jeg biter meg nedover skaftet, lar tennene synke så dypt som mulig ned i det deilige dinosaurkjøttet, helt ned til testiklene, tar én og én testikkel mellom kjevene og holder hardt fast mens jeg kiler med tunga på den delen som buler inn i munnen min.
   ”Har du noen gang blitt knulla i ræva av en dinosaur?” stønner Saul. Han tar tak i meg med de sterke dinosaurhendene sine og snur meg rundt, jeg har ingenting jeg skulle ha sagt mot en koloss som dette, og jeg vil ikke si noe heller. Akkurat nå vil jeg bare knulles til jeg revner, metaforisk sett, selvfølgelig.
   Men det er akkurat revning det kjennes mest som, å bli penetrert i rumpa av en dinosaur. Bare at det er deilig. For er det ikke nettopp i skjæringspunktet mellom smerte og velbehag at den pureste, villeste, mest autentiske formen for nytelse oppstår? Saul hamrer inn i meg med taktfaste støt, igjen og igjen, tøyer endetarmsåpninga mi til bristepunktet. Jeg kjenner min egen kropp fullstendig omslutte kuken hans, jeg vil dra ham inn i meg med kuken først, være et svart hull, svelge ham hel, gjøre ham til en del av meg. Vil at han skal trenge inn i meg med hele seg, sprenge seg ut av meg fra innsida, som i en metamorfose, komme ut på den andre sida, født på ny. Jeg klarer ikke å holde meg lenger, jeg stønner høyt, de andre studentene som flakker omkring i gangene er nødt til å høre det, men jeg klarer ikke å beherske meg. ”Knull meg!” hyler jeg, og Saul knuller, kuken er så stor at jeg ikke bare kjenner det i rumpa, men i hele kroppen, dette er en helt ny dimensjon av knulling, og idet det går for meg snurper jeg musklene i endetarmen sammen, nekter å slippe taket, vil at han skal være inne i meg for alltid. Saul river seg likevel løs og sleiker den siste resten av sæd som drypper fra pikken min. Akkurat nå er jeg veldig glad for at stegosauruser er planteetere, ellers kunne dette fort gått galt.
   ”Du smaker søtt”, gliser Saul, de gulbrune øya glinser lidenskapelig, ”og forresten, du får en A på bacheloroppgaven.”
   ”Takk!” hveser jeg, jeg er fortsatt andpusten.
   ”Og hvis du noen gang trenger å forbedre en karakter, så veit du hvor du finner meg. Men altså bare når det er sol og tjue grader ute.” Han blunker lurt, jeg kler på meg, og så sender han meg ut døra med et klaps på rumpa.