Herregud. Dette punktet på den utfordringa jeg begynte på for lenge siden har jeg grua meg til. Jeg klarer ikke å tru på noe annet enn at jeg om fem år ikke har kommet noe særlig lengre i livet enn jeg har nå, og jeg syns sjøl ikke at jeg er på noe ideelt sted for tida, for å si det mildt. Og tida går jo bare fortere og fortere. Det skjedde mye og tok ganske lang tid mellom da jeg var tjue og da jeg var tjuefem, men neste år er jeg tredve og det føltes som om jeg var tjuefem for noen få måneder siden. Dette må jo bety at jeg er trettifire om sånn cirka et par dager.
Men okei. Overskrifta ber meg om å beskrive en ønskesituasjon, ikke nødvendigvis en sannsynlig situasjon. Og dagdrømming er tross alt noe jeg er god på.
Så skal vi se. For det første har jeg gitt ut minst éi bok, veldig gjerne Jeg veit ikke om det er dette som er kjærlighet, og kanskje også et av de andre prosjekta mine, for jeg har jo en del av dem; jeg har Mjuke svarte stjerner som jeg offisielt sett ikke har gitt opp ennå, jeg har Døden og gleden som er ekstremt rotete, superduperlangt og milevis unna å være så mye som et førsteutkast, men som dyktigere mennesker enn meg har trua på, jeg har novellene mine som jeg ikke engang skjønner om er noveller i det hele tatt og som jeg inderlig ønsker meg redaksjonell hjelp med, og jeg har ett eller flere dikt- eller kortprosaprosjekter som spriker i alle tenkelige retninger og som trenger et profesjonelt blikk kanskje enda mer enn det novelleprosjektet gjør.
Og mens vi først snakker om de litterære prosjekta mine, så vil jeg jo også veldig gjerne at de skal bli usannsynlig suksessrike! Jeg vil at de skal oversettes til minst tjue av verdens språk, og jeg vil reise til alle landa de har kommet ut i på bokturné. Jeg vil inviteres til nære og fjerne litteraturfestivaler, og jeg vil at bøkene mine skal filmatiseres, og at jeg er involvert i filmarbeidet som manusforfatter, med-produsent, med-regissør og musikkansvarlig.
Jeg vil være kreativ på fulltid, og i tillegg til å være forfatter har jeg lyst til å gi ut noe av musikken min, og kanskje jeg til og med har fått til å starte et band med noen, og på et eller annet vis finne tid til å ta flere DJ-oppdrag. Jeg vil ha min egen podcast som jeg ikke engang veit hva skal handle om, men det kan egentlig bare være jeg som snakker om musikk jeg liker, filmer jeg har sett og bøker jeg syns andre bør lese. Egentlig bloggen min i lydformat, når jeg tenker meg om.
Jeg veit ikke helt hvor jeg vil bo, da. Deler av meg har lyst til å fortsette å bo i (utkant-)Oslo, andre deler av meg har lyst til å bo i LA, mens atter andre deler har lyst til å bo i et kråkeslott i en tett skog som ikke fins på noe kart i verden. Det eneste jeg veit er at hagen min skal se omtrent sånn ut.
Jeg vil, om ikke være frisk, så i det minste finne ut av hva som feiler meg. Jeg vil veldig, veldig gjerne møte en lege som tar meg på alvor og som klarer å gi meg hva enn det er jeg trenger av behandling for å kunne takle livet litt bedre.
Jeg vil ha sjøltillit, jeg vil være trygg på meg sjøl og komfortabel i min egen kropp. Jeg vil ikke være redd lenger.
Jeg vil ha flere venner.
Men dere veit. Sannsynligvis bor jeg fortsatt på Hauketo, er ringevikar i en jobb som litt etter litt dreper ryggen min, og skriver på et prosjekt som jeg er kjempefornøyd med, og som jeg ikke skjønner hvorfor ikke blir gitt ut. Men likevel. Om bare én av tinga jeg har nevnt her skjer, så har jeg uansett oppnådd mye.
Håper du får alle tingene du ønsker deg her <3 Og jeg tror virkelig at du har gitt ut minst en bok om fem år i alle fall og av alle jeg kjenner så er du den jeg mest sannsynlig ser for meg at får en kjempesuksess som forfatter, litt fordi du er himla flink, men også fordi du er den jeg vet om som fortjener det mest :)
SvarSlettJeg håper ellers virkelig at du er friskere om fem år og at du har det bedre med deg selv fysisk og psykisk. Og når det gjelder sånt så har man jo ingen garantier, men en ting jeg kan si er jo at jeg husker at jeg stresset veldig i slutten av tjueårene fordi jeg ikke hadde fått til noen ting og ikke var der jeg følte at man skulle være på det stadiet. Men ting har vært lettere etter at jeg fylte 30. Ja, jeg sammenlikner meg selv med andre i ny og ne fortsatt og jeg skulle utrolig gjerne hatt mer stabil økonomi (dette året har antakelig vært det vanskeligste året jeg har hatt når det gjelder penger), men jeg merker at jeg gir mer blaffen.
Det har vært en annen ro over meg etter at jeg fylte 30, jeg tar ting litt mer som det kommer og lever greit med å være middelmådig. Og jeg tror ikke at du kommer til å være en skikkelig optimist om fem år nødvendigvis, men jeg tror at noe av usikkerheten og stresset med å få til ting forsvinner med alderen. Og kanskje det alene vil gjøre at livet føles lettere å leve med og i, man kan jo håpe at det er sånn. For det viktigste jeg har lært om livet er nok kanskje det at man får det best når man ikke jakter på lykke eller suksess, men jakter på følelsen av tilfredshet. Det å være tilfreds med hverdagen som den er, det er det jeg aller mest ønsker for alle egentlig.
Takk for mange fine ord! Og jeg merker jo med meg sjøl at jeg bare siden jeg var i begynnelsen av tjueåra har blitt utrolig mye mer voksen og mindre opptatt av hva andre måtte mene om meg, så jeg får satse på at det er ei utvikling som bare fortsetter.
SlettHej Kristine
SvarSlettKender du filmskolen Super16 i Danmark?
Bare et tip i din retning.
Tror på dig! Med alle drømmene.
Og,fine ord, synes jeg, Karoline.
Hej fra Laila
Den hadde jeg faktisk ikke hørt om før, jeg skal definitivt undersøke nærmere! Takk for tips!
Slett