Kristine mener ting om de gjenværende deltagerne av RuPaul’s Drag Race UK sesong to

I tilfelle det ikke skulle være åpenbart: dette innlegget inneholder spoilere for alle som ikke er à jour med sesong to av RuPaul's Drag Race UK.

Jeg leste en artikkel fra The Independent her forleden, og jeg er så enig med mye av det som står i den. Jeg liker jo selvfølgelig US-versjonen av RPDR godt, og jeg koser meg masse med sesong tretten, men i takt med at konseptet har vokst i popularitet, har premiene blitt mer grandiose og det står mer på spill enn noen gang. Man kødder ikke med drag lenger i USA, det har blitt ramme alvor.

Og da er det desto deiligere å lene seg tilbake og nyyyte det aldeles vidunderlige fjolleriet som er UK-versjonen. I Storbritannia er det ikke så mye pageantry som i USA, men det er desto mer rølp og kødd – og som The Independent-artikkelen refererer til, nådde sirkuset nye høyder i forrige uke med Eurovision-parodien UK, Hun?, som alle faktisk trenger å høre, uansett om man liker drag eller ikke:

Og om dette hadde endt opp med å bli Storbritannias faktiske bidrag til Eurovision, hadde jeg stemt dritten ut av det! 

Planen min med dette innlegget var i utgangspunktet ikke å gjenfortelle innholdet i The Independent-artikkelen, for den kan dere jo egentlig bare lese sjøl, men å snakke om de gjenværende queensa nå som vi er cirka halvveis i konkurransen. Jeg kunne selvfølgelig venta til vi var nærmere finalen, som jeg gjorde med sesong tolv av US-versjonen i fjor, men jeg hadde lyst til å gjøre det nå, så derfor.

A'Whora

Jeg veit at jeg ikke var den eneste som fikk Adore Delano-vibber første gang vi møtte A'Whora. 

De ligner ikke bare av utseende, men også av personlighet. Og i likhet med Adore, mislikte jeg A'Whora skikkelig i starten, men etter hvert som sesongen har utfoldt seg, har jeg blitt mer og mer glad i henne. Hun sa det vel i en episode sjøl òg, at hun er et ganske klassisk eksempel på noen som tar på seg en "sour-faced bitch" fasade for å skjule svakhetene sine, uten å innse at de såkalte svakhetene slettes ikke er svakheter, men en veldig genuin sårbarhet som gjør at vi bare liker henne desto bedre. Og ved å gradvis tørre å åpne seg, har hun gitt seerne tillatelse til å omfavne henne. Brytningspunktet kom for min del i Morning Glory-episoden, der hun måtte samarbeide med Tia Kofi, som hun fram til da hadde slengt masse dritt til. Og for et samarbeid det var! Det viste seg at de to jobba fantastisk sammen, og A'Whora var min favoritt blant alle i den utfordringa. Hvem hadde trudd at den arrogante og iskalde motedronninga hadde flere talenter enn å se bra ut på runwayen? 

Hun har faktisk humoristisk teft i bøtter og spann, og jeg syns også hun var en av de beste i denne ukas Snatch Game – for ikke å snakke om i UK, Hun. Og nå som jeg endelig liker personligheten hennes òg, har det blitt ganske klart for meg at A'Whora faktisk har det som skal til for å vinne hele sulamitten. For bare se på disse fantastiske runway-looksa, da!:

Bimini Bon-Boulash

Jeg var litt – jeg veit ikke om dette er det riktige ordet for det, men – fiendtlig innstilt overfor Bimini etter første episode fordi hun endte opp med å sende Joe Black hjem – og utelukkende basert på førsteinntrykk var Joe Black den jeg likte best. Jeg syns fortsatt ikke Joe Black fortjente å være den første til å forlate konkurransen, og jeg skulle så gjerne sett mer enn hva hun hadde å by på, men da hun kom tilbake igjen for så å enda en gang bli sendt hjem etter UK, Hun var jeg faktisk enig med dommerne, så dermed oppnådde jeg en slags sjelefred. Men! Jeg rakk ikke å være bitter lenge for at Bimini blei værende istedenfor Joe Black, for allerede uka etter var det klart for Rats: The Rusical, og som Depravity var Bimini herlig rå og rufsete. 

 

For Bimini har liksom en slags grunge-faktor ved seg som jeg setter veldig pris på, hun har litt frynsete kanter, og jeg elsker når hun tar det med seg og lar det bli en del av uttrykket sitt, som hun gjorde i Morning Glory, i UK, Hun? og ikke minst som denne sesongens soleklare morsomste i Snatch Game:

For selv om hun er allsidig, gjør hun likevel alt på sin måte, og særegenheten hennes skinner gjennom uansett hvor mange forskjellige komfortsoner hun beveger seg ut av. Hun er et veldig godt eksempel på at man ikke trenger å miste seg sjøl bare fordi dommerne vil se flere sider av en. Og apropos flere sider: hun er faktisk også veldig overbevisende som glamorøs fashionista: 

 

Ellie Diamond

Ellie Diamond er sesongens yngste deltager, og på mange måter er det ganske tydelig. Hun er ekstremt god med sminke og klær, men virker litt tilbakeholden når hun framfører noe, om det så er impro eller dans eller hva som helst. Dette gjør at jeg tenker at hun som tjueénåring kanskje er mer vant til å gjøre drag på sosiale medier enn på old school-måten – altså på nattklubber og scener; rein spekulasjon fra min side, altså, men likevel. Ellie har aldri vært direkte dårlig i noen av utfordringene, men hun har heller aldri vært den jeg ikke har klart å ta øya fra – bortsett fra på runwayen. Selv om hun også på runwayen kan virke litt usikker, er det likevel ikke til å komme ifra at hun har stått bak noen av de sterkeste looksa denne sesongen. Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg syns Lawrence Chaney burde ha vunnet over henne i Who Wore It Best-utfordringa. 

Med litt mer erfaring i bakhånd og en større sjølsikkerhet som jeg er helt sikker på at vil komme med alderen, trur jeg Ellie kan nå langt, men foreløpig syns jeg ikke hun fortjener å bli krona Storbritannias neste drag superstjerne.

Lawrence Chaney

Det er jo helt åpenbart at RuPaul sjøl er veldig svak for Lawrence Chaney, og det er lett å skjønne hvorfor. For hun er veldig sjarmerende, morsom og lett å like; hun har rett og slett den berømte x-faktoren i bøtter og spann som det er vanskelig å sette fingeren på, men som er lett å kjenne igjen, og som også har gjort drag royalties som Alyssa Edwards og Vanjie til de levende legendene de er. 

Og som en person som har slitt og sliter med sjølbildet, merker jeg at jeg blir litt ekstra glad i henne når hun snakker om at drag er hennes måte å være sexy på, fordi hun ute av drag ikke føler seg konvensjonelt attraktiv, og at hun har blitt mye mobba på grunn av størrelsen sin. RuPaul's Drag Race har aldri blitt vunnet av noen som ikke er slanke, og nå er ikke det at hun er stor et argument i seg sjøl for at hun bør vinne, men det hadde faktisk vært veldig forfriskende å få vår første plus-size drag superstjerne. Det som derimot er et veldig godt argument for at hun bør vinne, er at hun har gjort det bra i hver eneste utfordring (kanskje bortsett fra i de som dreier seg om sang og dans… men som hun sjøl synger i UK, Hun: "but I'm so witty!", og det faktum at hun uansett gir alt også på de områdene der hun veit hun er svak, er vel så viktig som faktisk talent). Hun har et stort humoristisk talent, ei udiskutabel utstråling og noen av denne sesongens beste looks, for eksempel min personlige favoritt av det hun har presentert så langt på runwayen, denne Ed Gein'ske horrorkreasjonen:

Sister Sister

Jeg har dessverre ikke så mye positivt å si om Sister Sister. Hun har kjeda meg gjennom hele sesongen, og jeg syntes hun burde dratt hjem istedenfor Tia Kofi denne uka. At hun ikke fikk bunnplassering var beyond me, for hennes Snatch Game-innsats imponerte meg ekstremt lite; de gangene hun var litt morsom, var når hun prøvde å gjøre det samme som Alexis Mateo gjorde bedre som Walter Mercado i All Stars 5. Og det er ikke den eneste gangen hun har vist seg å være veldig uoriginal: seaside-looken hennes var, som vi alle så, en dårligere versjon av A'Whora sin, og denne ukas preHERstoric-look var en dårligere versjon av Aquaria sin inner saboteur-look fra US sesong 10.

Oh, og nevnte jeg at hun burde gått ut istedenfor Tia Kofi denne uka? Hva med istedenfor Joe Black i første episode? Den eneste gangen hun har bevist for meg at hun fortjener å være med, var da hun lipsynca mot Ginny Lemon til You Keep Me Hangin' On – og Ginny Lemon peaced out og Sister fortsatte å lipsynce med en energi jeg ikke visste at hun var i stand til å mane fram – og hadde hun bare tatt med seg den energien inn i de faktiske utfordringene, kan det hende jeg hadde likt henne bedre. 

Og Tia Kofi hadde i det minste en veldig sjarmerende personlighet, men jeg syns ikke Sister Sister virker spesielt sympatisk engang. Jeg håper helt ærlig at Sister Sister er den neste som må forlate konkurransen.

Tayce

Bare for å ha sagt det først som sist: HERREGUD TAYCE ER SÅ SINNSSYKT PEN. 

I likhet med A'Whora fikk jeg litt mean girls-vibber fra Tayce til å begynne med, men nå har jeg endt opp med å elske henne av hele mitt hjerte. Hun er morsom, sjarmerende og kul på en ekstremt genuin måte, det er liksom noe veldig oppriktig ved henne, og det er rett og slett veldig vanskelig å ikke like henne. Hun er karismatisk og god i det aller meste, men jeg må innrømme at hun aldri har gitt meg hakeslepp med talentet sitt på samme måten som det A'Whora, Bimini og Lawrence har gjort. Hun har derimot gitt meg hakeslepp på runwayen gjentatte ganger, og ikke bare med looksa sine, men HALLO KAN VI SNAKKE OM DEN ALLEREDE LEGENDARISKE LIPSYNCEN TIL MEMORY?? Og jeg visste ikke at den sangen var fra Cats engang før for noen dager siden, så nå er jeg nødt til å forholde meg til det faktum at jeg tydeligvis er en sånn person som liker sanger fra Cats, haha. PreHERstoric-looken hennes var min favoritt denne uka sammen med A'Whora og Bimini sine, og ikke bare viser det fram moteteften hennes, men sammen med hele framtoninga hennes og måten hun beveger seg på gjør hun dette til mer enn å bare vise fram en look, hun gjør det å gå på runwayen til performance-kunst:

Og la oss nå ikke glemme det at hun står bak denne ikoniske replikken, som dukker opp i hjernen min på en nesten daglig basis: