Innkjøp: Det fine med å ha små føtter er at jeg kan handle i barneavdelinga, og det er der de fineste gummistøvlene er. På Still Corners-konsert kjøpte jeg også med meg ei fryktelig fin band-t-skjorte og blei ønska lykke til med skrivinga av vokalist og keyboardist Tessa Murray, i tillegg til at jeg fikk med meg langt flere bøker enn opprinnelig planlagt på bakgårdssalget til Tronsmo, men å kjøpe bøker og samtidig støtte en av Oslos beste bokhandlere, er aldri bortkasta penger etter min mening.
TV-serie: Etter en real hofte- og lårkaramell blei det brått behov for mer stillesitting enn vanlig, så nå har endelig også jeg begynt å se The Mandalorian. Jeg syns Star Wars-universet alltid er et koselig sted å være, mye fordi det føles så trygt. Det er det gode mot det onde, det er tidløse historier som er lette å følge med på, det er alltid mye gøy visuelt på gang. Nettopp dette gjør at jeg sjeldent syns Star Wars når de virkelige dybdene. Det føles aldri ordentlig farlig, og jeg er aldri redd for at det ikke skal gå bra til slutt. Men når man er sliten og har vondt, er det akkurat denne typen komfort-TV som er riktig. For ikke å glemme at jeg i all oppriktighet elsker The Force som konsept, og at jeg koste meg stort da jeg fikk se ingen ringere enn Werner Herzog dukke opp i en liten, men viktig rolle.
Film: Ghost Rider, Black Panther og Boston Strangler. Ghost Rider er fullstendig latterlig, men så over the top på den måten bare en Nicolas Cage-film kan være at den underholder stort ikke desto mindre, eller nettopp derfor (en ung Rebel Wilson i en bitteliten birolle er forøvrig filmens høydepunkt). Jeg blei personlig litt skuffa over Black Panther fordi jeg husker den fikk så gode kritikker da den kom, men for meg var den en temmelig generisk og forutsigbar affære som ligner på det meste annet jeg har sett av Marvel, men karakteren Shuri var så herlig at jeg gjerne ser en eventuell film med henne som hovedrolle. Boston Strangler fortalte en seriøs historie på en seriøs måte på den måten fiksjonalisert true crime gjerne gjør, og var dermed et helt OK tilskudd til en sjanger som byr på både bedre og dårligere filmer.
Musikk: Månedens hyggeligste oppdagelse var New York-bandet Lathe of Heaven, som i disse dager er aktuelle med sin første fullengders utgivelse. Åpningssporet At Moment's Edge gir meg skikkelig nostalgiske assosiasjoner til sjangerdefinerende åttitallslegender som The Chameleons og Echo and the Bunnymen. Sånn sett skaper Lathe of Heaven kanskje ikke noe helt nytt vi aldri har hørt før, men god musikk er god musikk, og post-punk-klubben er rikere med Lathe of Heaven som medlem.
Dumt at du skadet deg, men fint at måneden inneholdt noen hyggelige ting og. Syns t-skjorta du skaffet deg var veldig fin og syns flere av bøkene virket som interessant lesning. Selv så koste jeg meg en periode med Mandalorian selv om jeg ikke er så inne i Star Wars-universet, mest fordi jeg likte Baby Yoda så mye, men etter nesten alt av første sesong har jeg liksom aldri kommet dit der jeg prioriterte siste episode av første sesong eller de neste sesongene og jeg vet ikke helt når jeg vil være helt i riktig modus heller. Og du er heldig som kan handle ting i barneavdelinga for de støvlene var ordentlig søte og jeg syns barn ofte får de kule mønstrene og glade fargene som klær (og sko) for voksne i mye større grad mangler (sånn babyer får klær med masse rever eller pingviner og sånt på for eksempel, jeg heier på mer sånt tilgjengelig for en rimelig penge for oss barnlige voksne).
SvarSlettHelt enig i det siste du skriver der! Heldigvis er jeg ganske flink til å finne butikker og merker som selger klær jeg liker i voksenstørrelser, men at jeg også kan handle i barneavdelinger gjør selvfølgelig at jeg har et ekstra sortiment å velge mellom :) Støvlene var forøvrig tilgjengelig i opptil størrelse 38, mener jeg å huske, så også de som ikke nødvendigvis har små dokkeføtter som meg kan få tak i dem :)
Slett