November 2025

Inne på adminsida til denne bloggen ligger det et utkast til et innlegg som jeg begynte på den 25. oktober, og som jeg altså ennå ikke har fått skrevet ferdig, fordi det omkring den tida begynte å skje veldig mange ting: det har vært medisinske kriser i nær familie, juridiske kriser i nær familie, minikrise i min egen leilighet, jeg pådro meg en skade i beinet, og nå på tampen av november, da jeg trudde jeg endelig skulle få muligheten til å fullføre og publisere det påbegynte innlegget mitt fra oktober, blei jeg på toppen av det hele sjuk med bihulebetennelse og feber. Det jeg prøver å si er: det er ikke frivillig at det har vært såpass lite aktivitet fra meg i det siste. Jeg veit ikke når ting vil roe seg, men jeg håper det er snart, for de siste ukene har det skjedd altfor mye for meg.

Opplevelser: Stockholm ComicCon. Kinotur med Vibeke. Boba på Teology med Hannah, Kit og Karoline. Brettspillkveld hos Martin. Konsert med Molly Nilsson på Blå. Besøk hos Vibeke.

Innkjøp: Hadde lovt Kit før vi dro at jeg på ComicCon skulle kjøpe meg minst én ubrukelig ting jeg hadde lyst på, og jeg kjøpte tre! 

TV-serie: Har vært på utkikk etter en ny stor og episk TV-serie å få hekta på, og Outlander tilfredsstiller kanskje ikke savnet mitt etter BG3, men det døyver de verste smertene litt å få oppholde seg i ei lignende atmosfære. Det er akkurat litt for såpeopera til at jeg klarer å uforbeholdent elske det, men det er underholdende og stemningsfullt ikke desto mindre.

Spill: Sist snakka jeg om at jeg sleit litt med å komme meg videre på spillfronten etter at jeg tidligere dette året hadde mine to aller beste og mest medrivende spillopplevelser kanskje noensinne. Jeg begynte som kjent altså på Mass Effect, men i begynnelsen av måneden mista plutselig kontrollen kontakta med enten kabelen eller konsollen, og siden jeg spille Mass Effect på PS4, avtalte jeg med Hannah å låne PS4-kontroll og -kabel for å teste ut hvilken som hadde streika så jeg kunne få bytta den ut. I mellomtida begynte jeg å spille Clair Obscur: Expedition 33 på PS5, og så kom jeg aldri så langt som å komme til bunns i mysteriet om PS4-kontrollen. Jeg har blitt pepra med anbefalinger om å spille E33 helt siden det kom ut, og kanskje var det disse høye forventningene som førte til at begeistringa lot vente på seg for min del? For all del, det er ikke et dårlig spill på noen måte som helst, det har bare fått den utakknemlige oppgaven å hoppe etter Wirkola, en oppgave jeg ga til BG3 i sin tid, men så viste det seg jaggu at BG3 også var Wirkola, så det var egentlig ikke noe problem. Jeg brukte lang tid på å komme inn i E33 – borti to tredjedeler av spillet – og nå, i siste innspurt, føler jeg endelig at jeg er i ferd med å få teken på det. Jeg trur jeg kommer til å snakke mer om det i et kommende innlegg – dette spøkelset av et tidligere nevnt blogginnlegg som jeg begynte på i oktober – men enn så lenge kan dere ta med dere dette: det er usedvanlig pent visuelt, har et gøyalt kampsystem og er forrykende godt stemmelagt av stjerner som Jennifer English og Ben Starr, og alle prisene det har vunnet den siste tida er ikke ufortjent.

Film: Frankenstein og Megalopolis. Frankenstein så jeg på kino med Vibeke, og jeg trur jeg likte den bedre enn hva hun gjorde. Jeg syntes filmen var en estetisk og scenografisk nytelse, og tårnet til Frankenstein minte meg om det ene tårnet man kan dra til i the Underdark i BG3, for ikke å snakke om at monsteret minte meg om my dearest durge baby. Megalopolis så også helt nydelig ut, men for min del virka den som altfor mange ideer sausa sammen til at noen av dem egentlig ga mening.

Musikk: Austra slapp nytt album i november, og det er såå bra. Jeg klarer ikke å velge et favorittspor av Fallen Cloud og The Hopefulness of Dawn, så dere skal få begge.

August 2022

Opplevelser: Dranks på Godthåb og konsert med Kite på Blå. Frokost på stranda med Martina. Middag på Hell's Kitchen med Vibeke. Noe jeg velger å kalle barhopping med Mari, Martina og Renate. Disney-quiz på Brød og Sirkus med Trine, Martina, Siri og Hannah (tredjeplass denne gangen, men til gjengjeld vanskeligere quiz og flere lag). Batplanet med Martina.

Innkjøp: Sist snakka jeg om at den nye telefonen min ikke hadde jack-utgang, noe jeg i all oppriktighet fortsatt syns er veldig teit, men det gjorde i det minste at jeg endelig fikk ræva i gir og fikk kjøpt meg et par skikkelige støykansellerende hodetelefoner, noe som jeg egentlig har hatt løse planer om lenge. Og nå i ettertid er jeg veldig glad for det sparket i ræva, for mine nye Jabra Elite 85h viste seg å være ei fantastisk investering. Ikke bare er de skikkelig gode på å blokkere ut lyd, men man kan også velge å for eksempel høre på hvitstøy eller undervannslyder for å maskere lydene utenfra enda bedre. Det eneste problemet med dem, er at jeg fant ut i dag at de ikke er kompatible med dataen min. Akk, ja. I det minste har dataen min tross alt fortsatt jack-utgang, og jeg har uglene mine, det er bare det at uglene mine ikke er like gode som disse nye og nå har jeg blitt litt bortskjemt, haha. 

TV-serie: Jeg har vært enda litt mer sliten enn vanlig i det siste, og da har det passa meg helt perfekt at nye episoder av What We Do In the Shadows legges ut i disse dager. Dette må være en av de seriene i verden jeg koser meg aller mest med. Kanskje den eneste serien jeg håper at faktisk varer evig.

Film: Star Trek Beyond, Ett sekunds lykke, The Wild Reeds, Evil Dead (2013), Bodies Bodies Bodies, Rose, De uskyldige, Under the Silver Lake og Sing. Og kanskje er det De uskyldige som er den som fortjener oppmerksomheten mest blant disse? Jeg liker hvert fall når jeg ser norske filmer og aldri tenker ting som "god til å være norsk." For dette er en god film, uavhengig av nasjonalitet, med barneskuespillere som faktisk er troverdige. Ikke verst i en film der alle hovedrollene spilles av barn. Jeg syntes slutten var litt underveldende, samtidig som jeg på et vis er glad for at den ikke endte i Hollywood-versjonen av et klimaks, så… jeg er vel litt delt på akkurat det. Jeg er absolutt for en minimalistisk slutt, men kanskje bare en litt annen minimalistisk slutt. Jeg veit ikke. Jeg er ikke akkurat verdensmester i å skrive slutter sjøl. Men den er en imponerende og ubehagelig film som utfordrer det som ser ut til å være gjengs oppfatning om at barn alltid er uskyldige, og skal jeg dømme ut fra min egen barndom, er jeg definitivt med på at (noen) barn har en iboende ondskap.

Bok: Jeg har lest ut A Good Man is Hard to Find og står egentlig ved det jeg skreiv om den sist; at den er ei god bok som er full av både humor og mørke og som jeg skjønner hvorfor har den klassikerstatusen den tross alt har, men som ikke rørte ved den delen av meg som får meg til å løpe i ring i leiligheten av pur begeistring (som jeg bokstavelig talt gjør når jeg leser bøker jeg virkelig elsker.) Med det sagt er karakteren Mrs. Pritchard beskrevet på en fantastisk måte, og jeg elsker at Flannery O'Connor med bare disse setningene gjør at jeg veit nøyaktig hvilken type hun er:

Nå er jeg godt igang med Late dagar, ville netter av Eve Babitz som jeg fikk i bursdagsgave av Vibeke ("mest på grunn av omslaget"). Jeg liker den godt fordi den er så deilig å være i. Det er ei samling anekdoter og omtrent ikke noe plott i hver tekst, bare ei løs samling karakterer som kommer og går, flyter inn og ut. Og hun skriver det så fint i den første teksten òg, den som heter Late dagar: "For at noko skal vere fiksjon, må det som kjent halde stø kurs og ikkje vingle inn mellom buskane for å stire over mot nabokommunen. Dessverre er det umuleg med LA. Du kan ikkje skrive ei historie om LA som ikkje snur midt i eller går seg vill." Jeg har jo fått kritikk for nettopp dette når det gjelder min egen skriving. Jeg skulle ønske jeg hadde den samme integriteten, at jeg bare kunne insistere på at tekstene mine må være vinglete og retningsløse, fordi noe annet er ikke mulig med det materialet jeg har til rådighet.

Musikk: Jeg har gått en del turer i skogen i det siste, fordi det er et sånt type humør jeg har vært i, og der fant jeg jaggu ut at Spellwork av Austra er det perfekte soundtracket til å gå i skogen. Og det fant jeg ut før jeg så musikkvideoen, altså, for den så jeg for første gang i dag.