Innkjøp: Jeg har den siste tida vært på utkikk etter det perfekte paret med joggesko, og dessverre oppdager jeg ofte altfor seint hvorvidt de egentlig er gode eller ikke, det holder liksom ikke å prøve dem én gang, jeg må alltid gå litt langt med dem før jeg egentlig gjør meg opp ei mening. Disse skoa (første par fra Buffalo, andre par er billigræl fra Kina) er veldig fine, men egentlig ikke så gode som jeg vil ha dem, men jeg håper jeg bare trenger å gå dem inn skikkelig og ikke trenger å bruke penger på enda et par sko.
Men jeg har også endelig kjøpt meg deksel til telefonen min, noe som var på høy tid, fra Post Wook:
Og på Boktips Live hørte jeg Brynjulf Jung Tjønn lese fra Kvit, norsk mann og syntes det jeg hørte var så bra at jeg kjøpte boka:
Og helt til sist denne pinen fra Pawsitive Pins. Forhåpentligvis vil den gjøre det mindre problematisk for meg å oppholde meg i offentlige rom:
TV-serie: Jeg er fortsatt veldig opptatt av Succession, men jeg har også funnet ut at jeg aldri egentlig har snakka om Love, Death + Robots her inne før, som jeg har sett på en del i det siste fordi episodene er korte nok til at jeg rekker å se dem på travle dager der jeg egentlig ikke har tid til å komme i gang med noe ordentlig, men der jeg likevel har en knapp halvtime eller så til rådighet. Kort fortalt er det ikke så mye en TV-serie som det er ei samling animerte sci-fi-kortfilmer, der de korteste er under ti minutter og de lengste er opp mot tjue. Fordi de er lagd av forskjellige filmskapere, varierer de naturlig nok i både tematikk, stil og kvalitet, og helt ærlig syns jeg de fleste av dem virker mer som skisser eller utkast heller enn ferdige ideer, men på sitt beste er de veldig gode og fascinerende ideer som har inspirert meg i min egen skriving. Blant de jeg liker best, er Fish Night og The Very Pulse of the Machine.
Spill: Okeidere, sist vi snakka om dette kosespilte jeg mest Final Fantasy X igjen for ørnte gang, men så nådde jeg det punktet der det går fra gøy til frustrerende, og siden dette tross alt er et spill jeg har spilt mange ganger allerede, føltes det ikke som å gi opp da jeg valgte å legge det fra meg for nå og vende tilbake til Horizon: Zero Dawn, som jeg så vidt rakk å begynne på i april. Og nå har jeg fått fullstendig hekta på det. Det er en post-apokalyptisk verden, men den inneholder verken zombier eller radioaktive monstre, et helt ærlig kjærkomment avbrekk. Det er en enorm verden, og den tillater meg å gjøre uhorvelige mengder med det jeg kanskje syns er aller gøyest i spill: å utforske.
Film: Det blei to filmer på meg denne måneden: Detektiv Pikachu og The Wonder. Jeg kan absolutt se at førstnevnte har kvaliteter som en morsom og underholdende film, men jeg trur jeg må innse at den bare ikke er min greie i det hele tatt. For meg hadde den det til felles med Marvel-filmer at det er en rørete og overkomplisert historie jeg hele tida distraheres fra i form av slåsskamper, overfladisk romantikk og prangende scenografi. Ikke noe i veien med noe av dette i seg sjøl, det bare har en tendens til å bli for mye for hjernen min å ta innover seg. Sånn sett er The Wonder veldig mye mer i tråd med min foretrukne måte å innta film på: lavmælt og langsom. Den har det riktige stiluttrykket og den riktige ulmende stemninga, men noe ved slutten føltes litt for… jeg veit ikke, lettvint eller uforløst til at jeg klarer å elske den. Men en god film var det helt klart.
Musikk: Eminente Eluvium slapp nytt album i løpet av måneden, og avslutningssporet Endless Flower kombinerer det episke og euforiske som allerede fins i de tidligere låtene, noe som gjør dette til ei perfekt sistelåt. Den er både ei oppsummering og et løfte om mer. Det er de store følelsene og de små. Det er både yin og yang.
