Oktober 2023

Opplevelser: Konsert med Zola Jesus i Tøyen kirke med Vibeke. Kinotur med Vibeke og Camilla. Besøk hos Vibeke. The Abyss i 70mm på Cinemateket med Vibeke. Filmkveld hos Martina. Spillkveld hos Vibeke. Skrivetreff med Trudegjengen. Disney-quiz på Brød og Sirkus og Halloween-fest på House of Nerds. 

(Foto: Trine)

Innkjøp: På Zola Jesus-konserten kjøpte jeg de to nyeste albuma hennes. På nydelig limited edition farga vinyl! ♥︎

Siden det ennå er for kaldt, får jeg ikke brukt denne fantastiske skjorta før til neste år. Men da Natasha Chomko, en kunstner jeg har fulgt på Instagram i årevis, annonserte dem for noen måneder siden, visste jeg at jeg måtte forhåndsbestille. Jeg er generelt veldig for å støtte kreative utøvere man liker økonomisk, sånn at de kan fortsette å gjøre greiene sine, men jeg får aldri ræva i gir nok til å henge opp plakater, så kunst man kan ha på seg er for meg perfekt:

Jeg har også kjøpt den nyeste boka til Unnveig Aas. Dette har vært et dårlig leseår for meg, men en eller annen gang før jeg dør skal jeg få lest den:

TV-serie: Etter anbefaling fra Martina, er jeg nå i gang med å se Pørni og jeg liker det faktisk veldig godt! Må innrømme at en serie om "aleinemor i førtiåra som navigerer jobb- og kjærlighetslivet" ikke er en pitch som ville vekka interessen min hadde det ikke vært for ei personlig anbefaling, men det er godt skrevet og har humor og såre øyeblikk i ganske like doser, og med halvtimeslange episoder er det en serie som krever lite av seeren og gir mye tilbake.

Spill: Som med så mange andre spill, er også Horizon: Zero Dawn et sånt et der man kan utforske til fanden tar deg, og det er omtrent så lenge jeg pleier å holde på med utforskning òg, til jeg til slutt omsider innser at nå er det faktisk mer stress enn gøy å spille, og da er det jo på en måte ikke noe vits lenger, så jeg går hen og fullfører spillet. Med andre ord: det gjenstod fortsatt å finne noen datapoints i verden, men spillet hadde også opparbeida seg noen usedvanlig frustrerende bugs i løpet av den siste tida jeg spilte det, så det var nok på tide. Og alt i alt har dette vært en skikkelig givende spillopplevelse. Og så utrolig spillbart det er! I et spill som The Last of Us føler jeg litt at hvor faktisk morsomt det er å spille det går på bekostning av historien, mens det aldri er tilfellet i Horizon: Zero Dawn. Og jeg liker faktisk skikkelig godt at det er et postapokalyptisk spill der menneskeheten faktisk løste klimaendringene, men der det var den utstrakte bruken av kunstig intelligens som til sist satte inn nådestøtet. På mange måter føler jeg litt at kunstig intelligens er vår tids atomvåpen: vi tar det i bruk før vi forstår konsekvensene av det. Og on that note: hvis du ikke allerede har lest Wait But Why sin serie om kunstig intelligens, syns jeg at du på ett eller annet tidspunkt bør gjøre det. 

Og fordi jeg er en sånn som ikke bare uten videre kan skifte gir og ikke nødvendigvis føler meg ferdig med et univers bare fordi jeg har spilt, lest eller sett ferdig, måtte jeg selvfølgelig umiddelbart kjøpe oppfølgeren Horizon: Forbidden West nå mens jeg uansett er inne i det. Når jeg spiller en oppfølger, vil jeg ideelt sett at så lite som overhodet mulig skal være forandra på, men den umiddelbare frustrasjonen over nye kampteknikker og annerledes systemer var heldigvis kortvarig, og nå koser jeg meg masse med å utforske nye områder og bli kjent med andre stammer.

Film: Denne måneden så jeg Hør her, 'a! på kino takket være Karoline, og spillefilmen Star Wars: The Clone Wars som ledd i min nylige Star Wars-dannelsesreise. Jeg må si jeg likte Hør her, 'a! tålelig godt, for jeg kommer liksom ikke på noe umiddelbart dårlig å si om den. Jeg kunne nok kanskje ønske at den gikk litt dypere og turte å være litt mørkere, for også i de partiene der det blir relativt farlig, føles det tross alt likevel ganske lett, og ifølge Vibeke gjør boka en bedre jobb enn filmen når det gjelder akkurat denne balansegangen.

Musikk: Jeg har ikke egentlig hatt skikkelig hekta på en sang siden Anti-Hero, men på grunn av Drag Race Italia kom jeg nærmere enn på lenge med den helt tullete fengende Pazzeska av Myss Keta. 

Mai 2023

Opplevelser: Boktips live på Cappelen Damm med Susanne. Filmkveld hos Trine. Tur med Mari. Eurovision-finalefest hos Trine. Besøk hos Vibeke. Øl med gjengen fra Marsteinkurset. 

Innkjøp: Jeg har den siste tida vært på utkikk etter det perfekte paret med joggesko, og dessverre oppdager jeg ofte altfor seint hvorvidt de egentlig er gode eller ikke, det holder liksom ikke å prøve dem én gang, jeg må alltid gå litt langt med dem før jeg egentlig gjør meg opp ei mening. Disse skoa (første par fra Buffalo, andre par er billigræl fra Kina) er veldig fine, men egentlig ikke så gode som jeg vil ha dem, men jeg håper jeg bare trenger å gå dem inn skikkelig og ikke trenger å bruke penger på enda et par sko.

Men jeg har også endelig kjøpt meg deksel til telefonen min, noe som var på høy tid, fra Post Wook:

Og på Boktips Live hørte jeg Brynjulf Jung Tjønn lese fra Kvit, norsk mann og syntes det jeg hørte var så bra at jeg kjøpte boka:

Og helt til sist denne pinen fra Pawsitive Pins. Forhåpentligvis vil den gjøre det mindre problematisk for meg å oppholde meg i offentlige rom:

TV-serie: Jeg er fortsatt veldig opptatt av Succession, men jeg har også funnet ut at jeg aldri egentlig har snakka om Love, Death + Robots her inne før, som jeg har sett på en del i det siste fordi episodene er korte nok til at jeg rekker å se dem på travle dager der jeg egentlig ikke har tid til å komme i gang med noe ordentlig, men der jeg likevel har en knapp halvtime eller så til rådighet. Kort fortalt er det ikke så mye en TV-serie som det er ei samling animerte sci-fi-kortfilmer, der de korteste er under ti minutter og de lengste er opp mot tjue. Fordi de er lagd av forskjellige filmskapere, varierer de naturlig nok i både tematikk, stil og kvalitet, og helt ærlig syns jeg de fleste av dem virker mer som skisser eller utkast heller enn ferdige ideer, men på sitt beste er de veldig gode og fascinerende ideer som har inspirert meg i min egen skriving. Blant de jeg liker best, er Fish Night og The Very Pulse of the Machine.

Spill: Okeidere, sist vi snakka om dette kosespilte jeg mest Final Fantasy X igjen for ørnte gang, men så nådde jeg det punktet der det går fra gøy til frustrerende, og siden dette tross alt er et spill jeg har spilt mange ganger allerede, føltes det ikke som å gi opp da jeg valgte å legge det fra meg for nå og vende tilbake til Horizon: Zero Dawn, som jeg så vidt rakk å begynne på i april. Og nå har jeg fått fullstendig hekta på det. Det er en post-apokalyptisk verden, men den inneholder verken zombier eller radioaktive monstre, et helt ærlig kjærkomment avbrekk. Det er en enorm verden, og den tillater meg å gjøre uhorvelige mengder med det jeg kanskje syns er aller gøyest i spill: å utforske. 

Film: Det blei to filmer på meg denne måneden: Detektiv Pikachu og The Wonder. Jeg kan absolutt se at førstnevnte har kvaliteter som en morsom og underholdende film, men jeg trur jeg må innse at den bare ikke er min greie i det hele tatt. For meg hadde den det til felles med Marvel-filmer at det er en rørete og overkomplisert historie jeg hele tida distraheres fra i form av slåsskamper, overfladisk romantikk og prangende scenografi. Ikke noe i veien med noe av dette i seg sjøl, det bare har en tendens til å bli for mye for hjernen min å ta innover seg. Sånn sett er The Wonder veldig mye mer i tråd med min foretrukne måte å innta film på: lavmælt og langsom. Den har det riktige stiluttrykket og den riktige ulmende stemninga, men noe ved slutten føltes litt for… jeg veit ikke, lettvint eller uforløst til at jeg klarer å elske den. Men en god film var det helt klart.

Musikk: Eminente Eluvium slapp nytt album i løpet av måneden, og avslutningssporet Endless Flower kombinerer det episke og euforiske som allerede fins i de tidligere låtene, noe som gjør dette til ei perfekt sistelåt. Den er både ei oppsummering og et løfte om mer. Det er de store følelsene og de små. Det er både yin og yang.