Natt

Noen ganger blir jeg så trist og frustrert at jeg bare vil knuse noe, men jeg har innsett at det eneste jeg klarer å ødelegge, er meg sjøl.

Om å ha en yndlingsforfatter

Fra dette stedet rømmer du ut i natten. Det snør. Du løper. Du faller, kommer deg på bena igjen, og faller igjen. Du kaster opp. Og med ett står du foran huset der Zombie bor. Du står og klamrer deg til ringeklokken hans med spy og sikkel hengende i lange strenger fra munnen, inntil døren plutselig blir revet opp og du tumler overende i entreen. Du snakker som en foss, halvt støttet, halvt båret, ord kastet omkull i et forsøk på å forklarer hvorfor du er kommet. En vammel lukt slår imot deg, alt sammen veller opp i deg, som en ny omgang kvalme: alt som har foregått der, den triste innlevelsen i en ekkel fantasiutgave av den verden dere ennå var for unge til å nyte godt av.

Du er tilbake. Du er tilbake der du hører hjemme. Dit det hele tiden har vært meningen at du skulle ende.

Han dumper deg på en madrass og kler av deg, som en unge. Halvt bevisstløs overgir du deg til det du etterpå ikke vet, som du etterpå er usikker på om var det du egentlig kom for, eller om det var en tilfeldighet som drev deg til å søke tilflukt i en gammel fortrolighets havn. Du husker bare at du tenkte mens du lå der og bet tennene sammen, at det er som å drite, bare omvendt. Og med et vellystig brøl fra din illeluktende venn er det som alt håp om glede blir sugd ut av deg, som om innvollene blir dratt ut gjennom endetarmen på deg og at alt det andre følger med, alt som er deg, alt som har vært deg disse siste årene, alt du har gledet deg over og sett frem til, alt som har fylt dine dager med lys, og som nå blir revet ut av deg og forkastet, som søppel, som dritt, som ekkel stinkende masse.

-- Stig Sæterbakken

(Norges kuleste mann, og kanskje eneste forfatter som er like emo som meg sjøl, og som jeg skulle ofra kropp og sjel for å klare å skrive som. Og så hører han på Death In June.)

Der holdt vi hender mens vi sang gjennom hullet i taket

Climb the fence and in through the side door
past the sarcophagi laid down on the dirt floor
There we were holding hands
singing through the hole in the ceiling into the heavens

I'm in your church at night
singing hallelujah at the top of my lungs

No one spoke as our voices rose
Stars were shining and so were our souls
but now it's just a memory burnt in my brain
The power that we felt that night will never be explained

I'm in your church at night
singing hallelujah at the top of my lungs

I'm in your church at night
singing hallelujah at the top of my lungs

Å våga seg ut i ord

Breaking news, dere! 30. oktober kommer antologien Å våga seg ut i ord ut på Samlaget - og yours truly er med i den! Det har skjedd med mitt halvannet år gamle dikt Mysteriemannen, og jeg kunne så klart sagt "hvis du vil lese diktet, må du kjøpe boka", men med tanke på at det allerede ligger ute flere steder på internett, spiller det nok ingen rolle fra eller til om det ligger på bloggen min òg.



Mysteriemannen

Han
utånder røyksignaler
som strekker seg lenger enn
galaksene jeg kjenner til

skjuler hemmelighetene
under hattebremmen

lar meg smugkikke
når jeg er uoppmerksom


Yes, people! Slippfest på Litteraturhuset 30. oktober. Kom!

Fiji Kitsune - ei ordliste

Siden jeg ikke ante at jeg kom til å gi den ut da jeg begynte å skrive Fiji Kitsune fra landet bak drømmer, var liksom den største ambisjonen min med den å legge ut alle kapitla på Skrivebua, med et nytt dokument helt til slutt med ei ordliste. Sånn gikk det som kjent ikke, og romanen er utgitt på Panthera Publishing.

Så. Det nye dokumentet med ordforklaringer får komme her i steden. Det fins faktisk et grammatisk system og, men det orker jeg ikke å forklare så veldig inngående. Liker å tenke at dere kanskje skjønner det litt av dere sjøl hvis dere sitter og oversetter ord for ord, for så veldig vanskelig og innvikla er det ikke. Her følger uansett alle orda jeg har brukt på det mystiske språket som dukker opp i løpet av romanen. Liten note: "ae" uttales i de fleste tilfeller "ej", og i ord som slutter på "lle", er e'en stum.

(Tegna av meget talentfulle Ingrid, posta for stemningas skyld.)

abaras = lukte
aea = vi
aeroras = bestemme
aei = oss
aes = for
aese = fordi
aestarros = forklare
aevotas = begynne
ala = hva
alle = hun
am = jeg
ana = selv
anavifasnia = selvfølgelig
anen = noen
anin = noe
ara = hvilken/hvilket
aro = trone
asir = skje
ava = slik
awas = mens
aya = skygge
baenol = slott
bano = mann
bas = der
basaes = derfor
biranor = mellom
brihou = gjenstand
brilanuno = gjenferd
broir = nyte
bo = ned
boni = våken
brinnor = gjennom
buram = stor
ca = med
cafor = trenge
cali = blå
cara = før
caron = tålmod
caronia = tålmodig
caroniale = tålmodighet
ce = nå
cisel = frost
cisor = fryse
coras = gjøre
crae = død
creor = smake
crie = redd
crope = halv
dara = på
daro = rett
darolanunoia = rettferdig
darolanunoiale = rettferdighet
doras = skulle
ene = bare
es = den, det
eses = (genitiv, plasseres bak ordet)
ete = eller
etla = ting
etli = opp
faeras = bli
felis = ville
fof = støv
garo = hjel
gapas = holde
grerie = toleranse
haera = verden
haris = bruke
hat = grunn
hou = stand
im = meg
ille = henne
ipras = bade
is = kunne
isis = i
isasir = kanskje
lan = han
lanuno = ferd
lanunor = ferde
lal = dere
laria = evig
laves = vise
le = enn
lele = lys
lev = at
lil = dere (objektsform)
lilu = ja
lin = ham
mae = kraft
mi = en
millir = føde
minor = hilse
mir = måtte
moi = gud
monie = hjem
mu = ikke
muelle = natt
muren = bror
muria = land
nala = dum
nar = ut
naros = vite
nini = liten
nirelle = nåde
nis = dag
nor = om
norio = konge
noro = verken
obor = ha
ogros = ta
orio = mørke
oro = gammel
parir = la
pasi = vei
pirio = empati
pinye = svak
pinyele = svakhet
pite = sans
pites = sanse
pora = tegn
pre = måte
qual = hvor
qualaes = hvorfor
qualelle = hvordan
raba = høy
rae = inn
ress = dråpe
ria = to
rora = stemme
roelle = krone
roetla = kroning
saeras = ligge
sal = du
samor = orden
sanar = komme
scar = kontrast
se = som
selle = hvem
sil = deg
sinae = torden
sis = (bestemt form entall, plasseres bak ordet)
sise = (ubestemt form flertall, plasseres bak ordet)
sisi = (bestemt form flertall, plasseres bak ordet)
sonos = dyp
taroc = kjeft
taroi = topp
tarro = klar
telle = annen/annet/anna
tre = salt
torar = gå
unos = bra
vam = de
vae = vel
vaesanaro = velkommen
vaes = være
vas = lede
vala = når
veves = skjønne
vi = men
vifas = følge
vim = dem
vio = ingen
vioetla = ingenting
viror = huske
vis = dit
vitla = vann
viv = alle
vivelle = alt
vou = da
we = så
wevasi = således
wie = nei
win = fra
wisis = velge
yae = av
yam = til
ye = og
yerer = gjøre
yewe = også
yie = (komparativ, plasseres bak ordet)
yiel = (superlativ, plasseres bak ordet)
yu = tre (tallet)

Henrik skreiv en biografi om meg

"Det var en gang ei jente som bodde i Lier. Hun var så lei alle vennene sine, og kunne tenkt seg å gjort noe nytt. Hun søkte på Skiringssal Folkehøyskole, og kom inn på filmlinja. Hun trivdes ikke i det hele tatt i starten, og skjønte ikke hvordan et helt år på denne skolen skulle gå. Hun la seg tidlig hver eneste kveld fordi det ikke var noe gøy å være oppe, og ville heller fordype seg i spennende bøker mens hun venta på å bli trøtt nok til å sovne.

Etter en stund ble hun kjent med noen folk som var de heftigste hun noengang hadde møtt, og kom sakte men sikkert mer og mer ut av rommet sitt for å henge på kvelden. Da skoleåret virkelig var godt i gang var hun blitt en stor del av en enda større gjeng.

Etter Skiringssal flyttet jenta til Bø for å lære seg å skrive på høyskolenivå, og bor den dag i dag i Oslo hvor hun jevnlig oppdaterer facebookstatusen sin med hvor godt rødvin er og at blonder og hus er tingen."

Totalt urelatert til noe som helst, men jaja. Jeg bruker jo ikke denne bloggen til en dritt lenger. Jeg fryser noe helt sykt, drikker altfor mye altfor ofte og lurer på når livet mitt skal begynne å gi mening, samtidig som jeg føler at jeg ikke har rett til å klage når jeg ikke engang prøver å gjøre noe med det.

Vi røyka på balkongen mens de andre sov

Du fortalte meg at yoghurtnøtter minner deg om meg, og at det fortsatt lukter røkelse av armbåndet jeg lagde til deg. Jeg vil fortelle deg at jeg begynte å høre på Bright Eyes fordi jeg trudde det minte meg om Hove, men jo mer jeg hører på dem, dess mer går det opp for meg at de minner meg om rommet ditt; presskanna, platespilleren, den lysende greina du hadde hengt opp i taket. Den tida da du bare var en plen unna og du ennå ikke hadde blitt et minne blant alle andre.



---



(Jeg har begynt å skrive kleine kortprosatekster i du-form om/til folk jeg kjenner.)

Wooden floors and chandeliers

Hallo!

En vakker dag skal jeg bli en sånn flink blogger som kommer med visdomsord og tar fine bilder og i det hele tatt er interessant for andre enn de ytterst spesielt interesserte, men ja. Nå er det bare fordi jeg ville si ifra at HEI VEIT DERE HVA JEG KAN FAKTISK VÆRE GLAD INNIMELLOM OG, og jeg har fortsatt litt lyst til å være et spøkelse, men akkurat nå skal jeg bare drikke masse te og muligens tulle meg inn i korsettet mitt og på lørdag skal jeg bake pai og tenne stearinlys og drikke vin og ha på meg den utrolig fine kjolen min

denne:


og forhåpentligvis unngå å gjøre noe altfor dumt.

Jo, og dette har jeg jo glemt å si. Jeg har jobb nå! Bunnpris, ass, fuck yeah.

Og dere, folk kaller dem depressive, men jeg syns bare de er fine, jeg. Former Ghosts! De passer til oktobermørket.